{"id":3302,"date":"2021-11-18T10:33:43","date_gmt":"2021-11-18T09:33:43","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=3302"},"modified":"2021-12-13T16:18:30","modified_gmt":"2021-12-13T15:18:30","slug":"lyver-klimaministeren","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/lyver-klimaministeren\/","title":{"rendered":"Lyver klimaministeren?"},"content":{"rendered":"

Dette er en kommentar til det siste COP-m\u00f8tet i Glasgow.<\/p>\n

Den ble sendt inn til Stavanger Aftenblad, men (selvf\u00f8lgelig) ikke publisert.<\/p>\n

*************************************<\/p>\n

Klima- og milj\u00f8minister, Espen Barth Eide, var en sentral deltaker p\u00e5 klimam\u00f8tet i Glasgow. P\u00e5 Dagsnytt 18 den 12.november uttalte han seg positivt om innspurten av m\u00f8tet, der det ble arbeidet febrilsk med \u00e5 presse en rekke land til \u00e5 godta et forslag til slutterkl\u00e6ring fra m\u00f8tet. Dette ble til slutt akseptert etter ytterligere ett d\u00f8gns press.<\/p>\n

If\u00f8lge Barth Eide var det \u00abulike \u00f8ygrupper som minner om at de blir borte snart, om vi ikke snur\u00bb, og det n\u00e5 er slik at \u00aballe her kjenner til vitenskapen som er entydig p\u00e5 at om vi overstiger 1,5 graders temperatur\u00f8kning, s\u00e5 blir klimaendringene betydelig verre\u00bb. \u00abVi ser med 1,1 grader n\u00e5 mye mer stormer, flommer og skogbranner enn vi har v\u00e6rt vant til de siste 1000 \u00e5r\u00bb.<\/p>\n

Barth Eide viser til en entydig vitenskap, men stemmer det han sa med vitenskapelige observasjoner?<\/p>\n

\u00d8ygruppene han nevnte, ligger i hovedsak i Stillehavet. De sikreste m\u00e5lingene for havniv\u00e5et der er antakelig fra Fort Denison i Sydney, m\u00e5lt siden slutten av 1800-tallet. M\u00e5lingene viser en jevn stigning p\u00e5 0,77 mm\/\u00e5r, eller knapt 8 cm p\u00e5 100 \u00e5r. Dersom havniv\u00e5et endres vesentlig, burde det vise igjen ute i verdens st\u00f8rste vannbasseng. Det gj\u00f8r det ikke. Mange \u00f8yer har til og med \u00f8kt i areal.<\/p>\n

Det Barth Eide sier om stormer, flommer og skogbranner, er heller ikke korrekt. Kraftige orkaner har de siste 10-\u00e5r hatt en fallende trend, og areal utsatt for skogbrann var langt st\u00f8rre for 100 \u00e5r siden enn i dag. Fysiske skader grunnet uv\u00e6r, m\u00e5lt i prosent av brutto nasjonalprodukt, har falt sterkt, og det samme gjelder tap av menneskeliv.<\/p>\n

Den vitenskapen Barth Eide referer til, holder derfor ikke m\u00e5l, noe han burde vite. I 2010 mente amerikanske diplomater at Barth Eide ikke kunne stoles p\u00e5. Det samme er kanskje tilfelle i dag.<\/p>\n

Den 15.november ble det arrangert en konferanse i USA om \u00abden neste milj\u00f8krisen\u00bb. Der blir det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00abden nye, gr\u00f8nne \u00f8konomien som er presset frem av regjeringer, kan redde oss fra en milj\u00f8katastrofe\u00bb.<\/p>\n

Ingen kjenner konsekvensene av de enorme omveltingene som ble foresl\u00e5tt i Glasgow. Den amerikanske klimatologen Judith Curry, som deltok p\u00e5 konferansen, sa dette:<\/p>\n

\u00abOm 50 \u00e5r, vil vi kanskje sammenligne FNs klimapolitikk, og den s\u00e5kalte gr\u00f8nne \u00f8konomien, med det \u00e5 bruke chemo-terapi for \u00e5 kurere en forkj\u00f8lelse, mens vi hele tiden ignorerer andre sykdommer. Med andre ord, klimakrisen kommer i vegen for virkelige l\u00f8sninger p\u00e5 samfunns- og milj\u00f8problem. Menneskene har evnen til \u00e5 l\u00f8se fremtidige kriser. Men de har ogs\u00e5 kapasitet til \u00e5 gj\u00f8re ting mye verre ved \u00e5 forenkle komplekse milj\u00f8saker og politisere vitenskapen, noe som kan f\u00f8re til feiltilpasning og d\u00e5rlige politiske valg\u00bb.<\/p>\n

Kanskje det er dette den norske milj\u00f8ministeren heller b\u00f8r fokusere p\u00e5, og ikke satse p\u00e5 et ikke-eksisterende problem.<\/p>\n

Ivar S\u00e6tre<\/p>\n

Sivilingeni\u00f8r<\/p>\n

Stavanger<\/p>\n

******************************<\/p>\n

\"\"Kurven til venstre viser havniv\u00e5et inne i havna i Sydney, Australia, de siste 140 \u00e5r. Det har v\u00e6rt en jevn havniv\u00e5-stigning p\u00e5 0,77 mm\/\u00e5r, eller knapt 8 cm p\u00e5 100 \u00e5r.<\/p>\n

Det er ingen tegn til akselerert stigning. M\u00e5lingene anses meget p\u00e5litelige. De er foretatt langt ute i verdens st\u00f8rste havbassent, Stillehavet, p\u00e5 en meget stabil tektonisk plate.<\/p>\n

N\u00e5r havniv\u00e5et stiger, er det meget rimelig at det meste av det ekstra vannvolumet havner i Stillehavet. Hvor ellers?<\/p>\n

Her er et eksempel fra Maldivene , i Det indiske hav, hvor statministeren venter at regjeringskonferansene m\u00e5 skje under vann om noen \u00e5r. Treet p\u00e5 bildet er h\u00f8yst sannsynlig under 100 \u00e5r, kanskje ikke mer enn 50. I l\u00f8pet av dets levetid har:<\/p>\n