{"id":3272,"date":"2021-08-25T09:07:52","date_gmt":"2021-08-25T07:07:52","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=3272"},"modified":"2022-01-11T16:19:36","modified_gmt":"2022-01-11T15:19:36","slug":"klima-og-politikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/klima-og-politikk\/","title":{"rendered":"KLIMA OG POLITIKK"},"content":{"rendered":"

Debattinnlegg i strid med det politisk korrekte er stadig vanskeligere \u00e5 f\u00e5 publisert. Dette er ett av dem, innsendt til Stavanger Aftenblad, med p\u00e5f\u00f8lgende purring, uten resultat. Det blir ikke mye debatt av slikt ….<\/p>\n

*******************<\/p>\n

I den politiske debatten f\u00f8r Stortingsvalget 2021 vil klima uten tvil spille en betydelig rolle. De\u00a0fleste norske politiske parti, og politikere, slutter seg til at global oppvarming (\u00abklimakrise\u00bb),\u00a0grunnet menneskeskapte utslipp av CO2, er menneskenes st\u00f8rste utfordring i dag, og er villige til\u00a0\u00e5 bevilge milliarder for \u00e5 hindre at oppvarmingen vil skje. De st\u00f8tter seg p\u00e5 \u00abmoderne\u00bb\u00a0klimaforskere som mener de kan forutse fremtidig global temperatur, gjennom modeller.\u00a0Et stort antall personer med realvitenskapelig bakgrunn mener CO2-teorien om global\u00a0oppvarming er gal, og at CO2 har en ubetydelig virkning p\u00e5 den globale temperaturen. At det har\u00a0skjedd en gradvis temperatur\u00f8kning, med noen tilbakefall, de siste 150 \u00e5r, er det ingen uenighet\u00a0om. Mange mener det skyldes naturlige variasjoner.<\/p>\n

\u00abKlimakrisen\u00bb startet p\u00e5 1980-tallet. F\u00f8rende talsmenn var kanadiske Maurice Strong (sosialist og\u00a0milliard\u00e6r, som m\u00e5tte flykte til Kina) og svenske Bern Bolin (f\u00f8rste leder for IPCC), som kulminerte\u00a0med konferansen i Rio de Janeiro i juni 1992. Det er liten tvil om at politikk har v\u00e6rt en sterk\u00a0drivkraft for det som har skjedd siden.<\/p>\n

Her skal det ikke g\u00e5s n\u00e6rmere inn p\u00e5 diskusjonen om CO2s innvirkning p\u00e5 global temperatur og\u00a0klima. I stedet skal det tas utgangspunkt i et helt annet aspekt ved temperaturen p\u00e5 Jorda.<\/p>\n

Det er etter hvert enighet om at det i Jordas indre foreg\u00e5r en kjernefysisk prosess, tilsvarende det\u00a0som skjer p\u00e5 sola, men i mindre m\u00e5lestokk. Temperaturen i sentrum er p\u00e5 ca. 6500 grader\u00a0Celsius, det samme som p\u00e5 solas overflate. Det f\u00f8rer til at det indre av Jorda er flytende. Varmen\u00a0brer seg utover mot overflaten, og det antas (av mange) at 50% av varmen som skal til for \u00e5 gj\u00f8reJorda beboelig, kommer fra det indre. Resten kommer utenfra, fra sola. Det hevdes at dette ikke\u00a0er omtalt i en eneste klimarapport.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 n\u00e5 godt kjent at det langs midten, p\u00e5 bunnen, av de store verdenshav er sprekker\u00a0mellom de forskjellige tektoniske platene som landjorda ligger p\u00e5. I disse sprekkene str\u00f8mmer det\u00a0hele tiden opp flytende lava. Mengdene av flytende lava er enorme, og har bidratt til dannelsen av\u00a0\u00f8ygrupper som Island og Hawaii. Det skjer ogs\u00e5 i dag. Den islandske \u00f8ya Surtsey kom opp av\u00a0havet i november 1963, og den st\u00f8rste \u00f8ya p\u00e5 Hawaii vokser med over 300 dekar i \u00e5ret.\u00a0Det er ukjent for de fleste at det p\u00e5 havbunnen antas \u00e5 v\u00e6re mellom 3 og 3,5 millioner vulkaner\u00a0(ca. 6000 ganger s\u00e5 mange som p\u00e5 land). Lavaen som flommer ut i havet fra disse, tilf\u00f8rer havet\u00a0mye varme og f\u00f8rer til \u00f8kt temperatur. Den hele betydningen av dette er det ingen som kjenner til.\u00a0Det er imidlertid kjent at det regelmessig skjer en kraftig temperatur\u00f8kning i Stillehavet vest for\u00a0Peru, kalt El Ni\u00f1o. Den etterf\u00f8lges av et temperaturfall, La Ni\u00f1a. En kraftig El Ni\u00f1o f\u00f8rer til at den\u00a0globale temperaturen stiger merkbart. \u00c5rsaken til disse hendelsene i Stillehavet er ukjent. Det er\u00a0imidlertid kjent at stedet der variasjonene starter, er langs en sprekke i jordskorpa rett utenfor\u00a0kysten av Peru.<\/p>\n

En mulig \u00e5rsak til at El Ni\u00f1o gjentar seg regelmessig, kan v\u00e6re gravitasjonsp\u00e5virkninger fra\u00a0M\u00e5nen, planetene i solsystemet (prim\u00e6rt Jupiter og Saturn) og selve sola. Avhengig av hvor disse\u00a0befinner seg i sin bane rundt sola, vil gravitasjonskrefter kunne \u00e5pne og lukke sprekkene p\u00e5\u00a0havbunnen, med det resultat at varmetilf\u00f8rselen til havvannet varierer.<\/p>\n

Om det som st\u00e5r ovenfor har betydning for klimaendringer, gjenst\u00e5r \u00e5 se. Men det blir stadig mer\u00a0\u00e5penbart at CO2-teorien om global oppvarming ikke er korrekt. Kostbare politiske tiltak kan derforv\u00e6re fullstendig bortkastede.<\/p>\n

 <\/p>\n

REFERANSER<\/strong><\/p>\n

Academia\/Harald Yndestad:<\/p>\n

https:\/\/www.academia.edu\/s\/f01159dba9#comment_868276<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Her er en ypperlig oppsummering av Willis Escenbach:<\/p>\n

\n

Hvor er \u00abklimakrisen\u00bb?<\/a><\/p><\/blockquote>\n