{"id":3269,"date":"2021-08-18T15:05:25","date_gmt":"2021-08-18T13:05:25","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=3269"},"modified":"2021-08-18T15:05:25","modified_gmt":"2021-08-18T13:05:25","slug":"norsk-okonomi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/norsk-okonomi\/","title":{"rendered":"NORSK \u00d8KONOMI"},"content":{"rendered":"

Dette innlegget vart publisert i Dag og Tid nr.32 2021.<\/p>\n

Det er ein kommentar til ein artikkel av Jon Hustad, men og om den \u00f8konomiske stoda i Noreg i 2021.<\/p>\n

******************************<\/p>\n

Jon Hustad veit mykje, og skriv godt, om \u00f8konomi. I Dag og Tid 9.juli (\u00abNoreg best i klassa\u00bb) er han nok likevel p\u00e5 litt ville vegar.<\/p>\n

Hustad skriv at \u00abNoregs eksportgap .. aldri har v\u00e6rt st\u00f8rre enn no\u00bb. Eksportgapet (current account p\u00e5 engelsk) var nok mykje st\u00f8rre d\u00e5 oljeprisen var langt over 100 dollar, og importen lavere enn i dag. At Noreg eksporterer meir enn landet importerer, er sj\u00f8lvsagt bra, men vi er langt fr\u00e5 best i klassa. Tidsskriftet The Economist har kvar veke ein oversikt over \u00f8konomiske indikatorer for over 50 land. Ein indikator er \u00abcurrent account\u00bb, og i prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) er det 20 land som gjer det betre enn Noreg. Samanlikna med Sverige og Danmark er Noreg heller ikkje best. I l\u00f8pende valuta (USD) har Sverige eit \u00e5rleg overskot p\u00e5 rundt 2200 USD, medan Danmark har eit overskot p\u00e5 4500 USD for kvar innbygger. Noreg har eit overskot p\u00e5 rundt 1700 USD. Medan Sverige ikkje har oljeinntekter i det heile tatt, og Danmark sv\u00e6rt sm\u00e5, gjer dei det likevel langt betre enn Noreg. Tar ein omsyn til kj\u00f8pekrafta, er skilnaden end\u00e5 st\u00f8rre.<\/p>\n

Hustad skriv ogs\u00e5 at \u00abdet vi i dag kallar Oljefondet, er ingenting anna enn valutareservar. Oljefondet er i r\u00f8ynda ein einaste stor eksportfabrikk\u00bb. Det om valutareserver er korrekt, men Oljefondet er ingen \u00abeksportfabrikk\u00bb. Fondet er bygd opp av inntekter fr\u00e5 eksport av olje og gass i l\u00f8pet av dei siste 20-30 \u00e5ra. I dag er eksportinntekter berre ein liten del (ca. 30%) av inntektene til Oljefondet. Resten er avkastning fr\u00e5 investeringane som er gjort, men dei kan variere mykje fr\u00e5 \u00e5r til \u00e5r.<\/p>\n

Inntektene fr\u00e5 olje og gass som gjekk til Oljefondet, stammar i liten grad fr\u00e5 arbeid. I hovudsak kjem dei fra det som vert kalla grunnrente. Det er inntekter fr\u00e5 sal av olje og gass ut over normal forteneste, og er meir \u00e5 likne med ei Guds g\u00e5ve. Denne merinntekta er grunnen til at oljeselskap m\u00e5 betala ein tilleggsskatt p\u00e5 56% p\u00e5 overskotet sitt.<\/p>\n

F\u00f8r korona-epidemien ville den norske regjeringa bruka 250 milliardar fr\u00e5 Oljefondet over statsbudsjettet. I dei to korona-\u00e5ra (s\u00e5 langt) vart det 4-500 milliardar i \u00e5ret, eller 80-100.000 kroner for kvar einaste nordmann. Endatil skattefrie kroner!<\/p>\n

Ein kan sj\u00f8lvsagt lure p\u00e5 kor alle desse pengane har funne vegen. Men som Hustad skriv: \u00abf\u00e5 har kome s\u00e5 langt i avindustrialisering som Noreg\u00bb. Det er riktig.<\/p>\n

Pengane p\u00e5 Oljefondet, er i r\u00f8ynda alle fordringar p\u00e5 utenlandske tenester, som kompensasjon for levert olje og gass (og seinare avkastning). Ein stor del av oljepengane g\u00e5r til avl\u00f8ning av det store talet p\u00e5 offentlege tilsatte i Noreg, langt meir enn t.d. i Sverige og Danmark, samt diverse generelle overf\u00f8ringar. Dei som mottak desse pengane, og alle f\u00e5r noko, kan s\u00e5 nytte dei til kj\u00f8p av varer produsert i utlandet. S\u00e5 treng vi ikkje mykje av den industrien vi f\u00f8r hadde.<\/p>\n

Dette synest vera ein ideell tilstand. Men er det det? Og kva om vi \u00abbrukar opp Oljefondet\u00bb? Det kan godt skje, dersom eller n\u00e5r petroleumsverksemda fell bort. Hustad har et svar p\u00e5 det:\u00bbResultatet av \u00e5 skapa nye arbeidsplassar som ikkje er \u00f8konomisk l\u00f8nsame, vert i alle h\u00f8ve det same: Til slutt m\u00e5 vi verta fleire tilsette i eksportindustrien og f\u00e6rre i velferdsstaten\u00bb.<\/p>\n

Fleire verdiskapende arbeidsplassar kan berre skje dersom Noreg startar \u00e5 bruke oljepenger til utbygging av ny infrastruktur. Det er det eigentlege grunnlaget for all nyskaping.<\/p>\n

Ivar S\u00e6tre
\nSivilingeni\u00f8r
\nStavanger.<\/p>\n

NOKRE REFERANSETAL
\n*****************************************
\nBNP 2020 (World Bank)
\nNorge: USD 67295 (100%)
\nDanmark: USD 60909 (91%)
\nSverige: USD 51926 (77%)<\/p>\n

Current account I % av GDP (The Economist, July 2021)
\nNorge: 2,5% => 1682 USD\/innb.
\nDanmark: 7,4% => 4507 USD\/innb.
\nSverige: 4,3% => 2232 USD\/innb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette innlegget vart publisert i Dag og Tid nr.32 2021. Det er ein kommentar til ein artikkel av Jon Hustad, men og om den \u00f8konomiske stoda i Noreg i 2021. ****************************** Jon Hustad veit mykje, og skriv godt, om \u00f8konomi. I Dag og Tid 9.juli (\u00abNoreg best i klassa\u00bb) er han nok likevel p\u00e5 litt […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[62,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-QJ","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3269"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3269"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3269\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3271,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3269\/revisions\/3271"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3269"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3269"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3269"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}