Nedenfor er noen synspunkt p\u00e5 energi i Norge:<\/p>\n

\n
1. Energi i Norge (generelt)<\/li>\n
2. Noen andre synspunkt p\u00e5 norsk energi\n
   \n
   1. Professor Terje Tvedt<\/li>\n
   2. Direkt\u00f8r Kjetil Lund (Statnett)<\/li>\n<\/ol>\n<\/li>\n<\/ol>\n

      1. ENERGI<\/strong> OG NORGE<\/b><\/p>\n

      De fleste vet at Norge er selvforsynt med elektrisk energi. Nesten all elektrisitet som brukes i Norge, kommer fra innenlandske vannkraftverk. Et par prosent kommer fra vindkraftverk, og i tillegg eksporterer Norge i et normal\u00e5r i st\u00f8rrelsesorden 5-10% av sin kraftproduksjon.<\/p>\n

      Som en del av politiske beslutninger om \u00e5 redusere utslipp av CO2, er det satt i gang en rekke prosjekt for \u00e5 elektrifisere landet. Elektriske biler er allerede lett synlige p\u00e5 norske veier, og de f\u00f8rste elektrisk drevne ferjene har v\u00e6rt i drift i flere \u00e5r. Det foreligger planer om en storstilt overgang til elektrisk drevne skip langs kysten, og endatil fly p\u00e5 kortere ruter. Alt dette er satt i gang av frykt for en global oppvarming av atmosf\u00e6ren, selv om det ikke foreligger konkrete bevis for at CO2 er \u00e5rsak til dette. Selv om CO2 er en drivhusgass, er det meget sannsynlig at det ikke vil f\u00f8re til nevneverdig temperatur\u00f8kning om utslipp av CO2 fortsetter. Det vil heller skyldes kosmiske forhold, som til og med kan f\u00f8re til at temperaturen synker.<\/p>\n

      Forbrenning av fossiler f\u00f8rer, i tillegg til energi, ogs\u00e5 til utslipp av skadelige partikler. Skadene kan i stor grad reduseres, men det er sannsynlig at elektrifiseringen vil fortsette. Behovet for elektrisk kraft i Norge vil derfor \u00f8ke. Det er imidlertid ingen tvil om at tilgjengelig elektrisk kraft i Norge kan \u00f8kes vesentlig gjennom energieffektivisering, samt oppgradering og forsiktig videre utbygging av vannkraft. Utbyggingen av vindkraft som har p\u00e5g\u00e5tt de siste 20 \u00e5r har derfor v\u00e6rt helt un\u00f8dvendig, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re natur\u00f8deleggende.\u00a0<\/span><\/p>\n

      Det har v\u00e6rt hevdet av mange at Norge kan fungere som \u00abEuropas batteri\u00bb ved \u00e5 utnytte norske vannmagasin bedre, samt legging av undersj\u00f8iske kabler for kraftoverf\u00f8ring. Noen kabler er n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre krafttilf\u00f8rselen, i tillegg til kraftlinjene mellom Norge og Sverige\/FInland. De kablene fins allerede, eller er under legging. En kraftig \u00f8kning i overf\u00f8ringskapasiteten vil ikke ha stor betydning for Europas energiforsyning, men kan skape problem for stabiliteten i norsk kraftforsyning – samt en gradvis pris\u00f8kning p\u00e5 elektrisitet, tilpasset det europeiske nettet.<\/p>\n

      REFERANSER M.M.<\/b><\/p>\n

      ************************<\/p>\n

      Gordon Hughes om reelle totale kostnader for vindkraft:<\/p>\n

      https:\/\/www.ref.org.uk\/ref-blog\/365-wind-power-economics-rhetoric-and-reality<\/a><\/p>\n

      Emblemsv\u00e5g i SA:<\/p>\n

      https:\/\/www.aftenbladet.no\/meninger\/debatt\/i\/6zzzaQ\/kortsiktige-subsidierte-industrieventyr-uten-konsekvensutredning<\/a><\/p>\n

      Fornybar energi:<\/p>\n

      https:\/\/wattsupwiththat.com\/2014\/11\/21\/renewable-energy-solar-and-wind-power-capital-costs-and-effectiveness-compared\/<\/a><\/p>\n

      GWPF avviser l\u00f8nnsom havvind:<\/p>\n

      https:\/\/www.thegwpf.org\/evidence-submitted-by-the-gwpf-to-the-uk-treasury-committee\/<\/a><\/p>\n

      https:\/\/www.aftenbladet.no\/meninger\/debatt\/i\/MR4nVM\/flytande-havvind-eit-hav-av-framtid<\/a><\/p>\n

       <\/p>\n

      2. NOEN ANDRE SYNSPUNKT P\u00c5 NORSK ENERGI<\/b><\/p>\n

      2.1 Terje Tvedt: Vannlandet som gikk over bekken etter vind\u00a0<\/strong>
      \nEuropas vannland nummer \u00e9n subsidierer importert vindkraftteknologi fremfor \u00e5 utvikle mer effektiv vannkraft. Finnes det noen rasjonelle argumenter for det?<\/p>\n

      I et historisk og komparativt perspektiv er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor regjeringen Solberg har valgt \u00e5 satse p\u00e5 vindkraft p\u00e5 land i stedet for \u00e5 videreutvikle vannkraften i det som kalles \u00abdet gr\u00f8nne skiftet\u00bb.
      \nSom kraftkilde er alle enige om at vannkraft er langt mer effektivt enn vindkraft p\u00e5 land. Fakta er uomtvistelige: Ca. 94 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. Det er mer enn i noe annet land i Europa. Vannkraft er som vindkraft, fornybar, ren og den forurenser ikke.
      \nMen den er fleksibel der vindkraften er rigid; den er forutsigbar der vindkraften er uforutsigbar, og ikke minst, vannkraft har langt bedre reguleringsegenskaper enn vindkraft. H\u00f8ytliggende norske reservoarer utgj\u00f8r et kjempebatteri av lagret energi. Det kan utnyttes n\u00e5r man vil, og har dermed et avgj\u00f8rende konkurransefortrinn sammenlignet med ikke-magasinerbar vindkraft.<\/p>\n

      \u00abDet hvite kull\u00bb
      \nAlle fornuftige mennesker vil derfor, om de ble stilt overfor valget, m\u00e5tte velge vannkraft fremfor vindkraft \u2013 om alle andre forhold var like. Men forholdene er ikke like, for Norge har mye st\u00f8rre potensial for vannkraft enn vindkraft. Norges historie og industrihistorie har i over 500 \u00e5r v\u00e6rt tett knyttet til utnyttelse av vannkraft i ulike former.
      \nOg i st\u00f8rre grad enn i noe annet europeisk land, for Nederland, Danmark og deler av England og Tyskland m\u00e5tte n\u00f8ye seg med vindkraft. Helt siden Norge ble Europas viktigste eksport\u00f8r av saget t\u00f8mmer p\u00e5 begynnelsen av 1500-tallet (og forble det i 350 \u00e5r) p\u00e5 grunn av vannhjulene og oppgangssagen, har Norge v\u00e6rt i fremste rekke n\u00e5r det gjelder utnytting av vannets energi.
      \nNorge var landet i verden med flest g\u00e5rdsm\u00f8ller pr. innbygger p\u00e5 midten av 1800-tallet. Det var en av verdens st\u00f8rste kraftprodusenter i store deler av det 20-\u00e5rhundret, og hadde for eksempel i 1929 utrolige 2000 kraftverk (i Egypt var det ett)! Vannkraften brakte Norge inn i moderniteten og var \u00abdet hvite kull\u00bb i landets industrielle revolusjon.<\/p>\n

      Natur tilpasset vannkraft
      \nNorge har alts\u00e5 i 500 \u00e5r v\u00e6rt i fremste rekke i verden n\u00e5r det gjelder utpr\u00f8ving og utvikling av ulike m\u00e5ter \u00e5 utnytte vannets energi p\u00e5, og har hatt et reelt, naturgitt komparativt fortrinn. I det siste hundre\u00e5ret har vannet trofast produsert landets el-behov, med relativt lite vedlikehold og med lav kostnad. Ikke minst av hensyn til internasjonalisering ville det v\u00e6re naturlig at Norge stilte seg i spissen for \u00e5 utvikle ny og mer effektiv teknologi p\u00e5 dette feltet i stedet for \u00e5 subsidiere vindkraftindustrien og satse p\u00e5 importert teknologi.
      \nFra naturens side er Danmark, store deler av Tyskland, nesten hele Nederland, det s\u00f8rlige Sverige og de enorme slettene fra Atlanteren til Ural preget av \u00abevig\u00bb vind. Norge ble p\u00e5 sin side Europas vannkraftland p\u00e5 grunn av den unike kombinasjonen av h\u00f8ye fjell, 4000 vassdrag, at nedb\u00f8ren falt som sn\u00f8 om vinteren og at det derfor dannet seg naturlige vannbanker i fjellheimen, og at det faller mye nedb\u00f8r \u00e5ret rundt og over store deler av landet.
      \nDette har skapt et enest\u00e5ende landskap som syder og buldrer av evig gr\u00f8nn energi hele \u00e5ret. De som har p\u00e5tatt seg rollen som nasjonale strateger, m\u00e5 ha sv\u00e6rt gode grunner n\u00e5r de, gitt dette helt s\u00e6regne vannlandskapet, n\u00e5 satser p\u00e5 vindkraft i stedet for \u00e5 videreutvikle vannkraften.<\/p>\n

      Enormt potensial for utvikling
      \nDe tar jo feil om de mener at det ikke er mer vannkraft \u00e5 utnytte. Potensialet overg\u00e5r vindkraft mange ganger. Det kan for eksempel produseres 7 twh mer enn i dag bare ved \u00e5 modernisere eksisterende vannkraftverk. Bare sm\u00e5kraftverk under 10 MW med en investeringsgrense p\u00e5 3 kr\/kWh har \u2013 if\u00f8lge NVE \u2013 et potensial p\u00e5 rundt 25 TWh. Men i tillegg kommer det som ikke er vurdert i det hele tatt: Mulighetene for \u00e5 bygge flere mindre kraftverk i de elvene som allerede er utbygd.
      \nVannet har jo den egenskapen at det kan utnyttes igjen og igjen til \u00e5 drive turbiner; det brenner ikke opp som oljen, eller stilner som vinden. Det renner tvert imot videre, i prinsippet fra det ene kraftverket til det andre, mens det avhengig av vannmengde og vannfall kan drive kraftverk av ulik st\u00f8rrelse og konstruksjon p\u00e5 vei mot havet.
      \n25\u201330 prosent av Norges vassdrag er allerede regulert for kraftproduksjon. De ble utbygd for helt andre form\u00e5l, og i en helt annen situasjon enn n\u00e5, da Norge er koblet til et internasjonalt kraftmarked. Det er ikke foretatt noen seri\u00f8se analyser av hva disse vassdragene optimalt kunne ha produsert av kraft om de ble bygd ut for dagens form\u00e5l, og med moderne teknologi.
      \n\u00d8deleggelse av uber\u00f8rt natur
      \nDet er alts\u00e5 mye vannenergi \u00e5 h\u00f8ste, selv om 400 av vassdragene i landet fortsatt vernes. S\u00e5 hva er grunnen til at lederne av Europas vannland, overser Norges store komparative, naturgitte historiske fortrinn, et fortrinn som vil vare til evig tid, og heller satser p\u00e5 vind? Og det i en situasjon der alle prognoser som regjeringen legger til grunn, sl\u00e5r fast at vannkraftpotensialet vil \u00f8ke, fordi nedb\u00f8ren vil \u00f8ke.
      \nOg det i en situasjon hvor det er \u00e5penbart at vindkraft vil skape mye st\u00f8rre \u00f8deleggelser av uber\u00f8rt natur enn videreutvikling av allerede utbygde vassdrag, og hvor Norge plasserer vindturbinene i uber\u00f8rt natur, til forskjell fra i Danmark og Nederland, der de plasseres i kulturlandskap. Har politikerne glemt at de er ledere i Europas vannland nummer \u00e9n?<\/p>\n

      Taushet har sin pris
      \nTror de snarere at de opererer p\u00e5 en eller annen postmoderne abstrakt arena, der lokale naturforhold er irrelevant?
      \nSkygger endel\u00f8se diskusjoner om skatteregler, gr\u00f8nne sertifikater og investeringskapital for landets helt spesielle geografiske s\u00e6rtrekk? Er det i et slikt innelukket perspektiv, adskilt fra den naturen som mer enn noe annet har skapt landets velstand over tid, at de sterkeste lobbyistene har vunnet frem?
      \nEller finnes det noen rasjonelle argumenter for dette valget, som enn\u00e5 ikke er kjent, statminister Erna Solberg (H)? Eller hva sier du, olje- og energiminister Tina Bru (H)? Som historiker er jeg ikke i tvil om at svaret vil v\u00e6re av betydning for det moderne Norge, og hvordan vi ser p\u00e5 det. Det vil taushet ogs\u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n

      KIlde:
      \nhttps:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/kronikk\/i\/qL00ML\/vannlandet-som-gikk-over-bekken-etter-vind-terje-tvedt<\/p>\n

      2.2 Kjetil Lund: Vi m\u00e5 utnytte kraftnettet bedre<\/b><\/p>\n

      De fem f\u00f8rste ukene av 2021 var alle p\u00e5 ti-p\u00e5-topp-listen over str\u00f8mforbruk i Norge. Vi har aldri brukt s\u00e5 mye str\u00f8m i l\u00f8pet av en m\u00e5ned som vi gjorde i januar.<\/p>\n

      Like viktig er det at vi for tiden ogs\u00e5 setter rekorder i effektforbruk. Effektforbruk er hvor mye kraft vi bruker p\u00e5 \u00e9n gang. Vi har aldri brukt s\u00e5 mye str\u00f8m p\u00e5 \u00e9n gang som vi gjorde mellom kl. 9 og 10 den 12. februar.<\/p>\n

      Effektbruken setter kraftnettet v\u00e5rt under press. Statnett gikk nylig ut og r\u00e5det folk til ikke \u00e5 lade elbilen om morgenen, for da er kraftnettet allerede s\u00e5 belastet. I tillegg er kraftprisen for tiden h\u00f8y. Dette er p\u00e5minnelser om sammenhengene i energisystemet, og et forvarsel om hva vi kan ha foran oss.<\/p>\n

      Kraftforbruket \u00f8ker<\/b><\/p>\n

      Den viktigste grunnen til det h\u00f8ye kraftforbruket de siste ukene er den kalde perioden vi er inne i. Men den lange trenden er at vi bruker stadig mer kraft i Norge, og at effektbruken g\u00e5r opp.<\/p>\n

      Med de ambisjonene som er for etablering av ny kraftkrevende virksomhet, ligger det an til at trenden vil fortsette. Energipolitikken og klimapolitikken er dessuten tett sammenvevd. Det er fordi klimapolitikken i stor grad handler om \u00e5 bruke mer av v\u00e5r fornybare kraft til \u00e5 elektrifisere nye samfunnsomr\u00e5der, slik som transportsektoren og petroleumssektoren.<\/p>\n

      Overgang fra fossil til elektrisk energibruk har mange fordeler, som lavere nasjonale CO2-utslipp og lavere lokale utslipp av milj\u00f8gifter. Ofte gir elektrifisering ogs\u00e5 lavere driftsutgifter og bidrar til energieffektivisering.<\/p>\n

      Globalt problem<\/b><\/p>\n

      P\u00e5 noen omr\u00e5der, som i petroleumssektoren, er den globale klimaeffekten av elektrifisering mindre opplagt. \u00d8kt bruk av elektrisk kraft p\u00e5 norsk sektor til erstatning for gass f\u00f8rer til at mer av gassen frigj\u00f8res for eksport til andre land og kan gi \u00f8kte utslipp der.<\/p>\n

      Klimaproblemet er globalt. Men vi har ingen global myndighet, s\u00e5 klimapolitikken er nasjonal. De nasjonale klimam\u00e5lene er bundet sammen gjennom et avtaleverk. I dette avtaleverket har hvert land et ansvar for \u00e5 redusere sine nasjonale utslipp. Innenfor denne logikken gir elektrifisering av sokkelen mening.<\/p>\n

      Vi st\u00e5r overfor veivalg<\/b><\/p>\n

      Men uavhengig av hva du mener om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, vil \u00f8kt elektrifisering ha konsekvenser som stiller oss overfor veivalg.<\/p>\n

      Med h\u00f8yere kraftforbruk vil kraftprisen \u00f8ke. Det betyr ikke at kraftprisen alltid vil v\u00e6re h\u00f8y. Den vil fremdeles variere med v\u00e6r og vind. Men den gjennomsnittlige kraftprisen vil \u00f8ke n\u00e5r forbruket g\u00e5r opp. I Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) rapport \u00abElektrifiseringstiltak i Norge\u00bb ansl\u00e5r vi at en \u00f8kning av kraftforbruket med 23 TWh (terawattimer) vil \u00f8ke den gjennomsnittlige kraftprisen med 7\u201310 \u00f8re pr. kWh (kilowattimer). Det utgj\u00f8r rundt 2000 kroner i \u00e5ret for en gjennomsnittshusholdning.<\/p>\n

      Dette er selvsagt usikre anslag, men det gir en indikator p\u00e5 st\u00f8rrelsesorden p\u00e5 de \u00f8kte utgiftene for husholdninger og n\u00e6ringsliv. \u00d8kt kraftpris vil ogs\u00e5 gj\u00f8re nye industriprosjekter mindre l\u00f8nnsomme.<\/p>\n

      To av tre \u00f8nsker<\/b><\/p>\n

      \u00d8kt kraftutbygging vil motvirke \u00f8kte kraftpriser. Fra naturens side har vi gode forutsetninger for \u00e5 bygge ut mer kraft i Norge uten subsidier, b\u00e5de vannkraft og vindkraft. NVEs anslag fra v\u00e5r langsiktige kraftmarkedsanalyse 2020 er at 13 TWh mer vindkraft gir rundt 5 \u00f8re pr. kWh lavere kraftpris. Men som vi vet, medf\u00f8rer kraftutbygginger ofte naturinngrep og er som regel kontroversielle.<\/p>\n

      Litt forenklet kan vi si at vi alle \u00f8nsker mer kraft til elektrifisering og ny industri, vi \u00f8nsker alle \u00e5 unng\u00e5 kraftutbygginger og naturinngrep, og vi \u00f8nsker alle lave kraftpriser. Vi kan f\u00e5 to av de tre \u00f8nskene oppfylt, men ikke alle tre.<\/p>\n

      Sterkere elektrifisering vil ogs\u00e5 legge press p\u00e5 kraftnettet og gi \u00f8kte nettinvesteringer. I NVE merker vi allerede at det \u00f8ker p\u00e5 med s\u00f8knader om konsesjon til nettinvesteringer, sm\u00e5 og store. Utbygging av nett tar lang tid, inneb\u00e6rer naturinngrep og m\u00e5 betales av norske husholdninger og n\u00e6ringslivet over nettleien.<\/p>\n

      Ikke opplagte svar<\/b><\/p>\n

      Vi b\u00f8r derfor unng\u00e5 \u00e5 bygge mer nett enn n\u00f8dvendig. Da m\u00e5 vi utnytte det nettet vi allerede har, mest mulig effektivt. Det gj\u00f8r vi ikke i dag. Bedre utnyttelse av kraftnettet handler dels om mer digitalisering og bedre informasjonsutveksling nettselskaper imellom og mellom produksjon- og nettselskaper.<\/p>\n

      Men det handler ogs\u00e5 om \u00e5 utforme nettleien riktig slik at vi alle har et \u00f8konomisk motiv til \u00e5 utnytte ledig nettkapasitet gjennom d\u00f8gnet. Reguleringsmyndigheten i NVE har foresl\u00e5tt at nettleien legges om slik at vi kan unng\u00e5 at nettleien til folk \u00f8ker mer enn n\u00f8dvendig. Denne endringen b\u00f8r gjennomf\u00f8res.<\/p>\n

      Det finnes ikke opplagte svar p\u00e5 de veivalgene vi st\u00e5r overfor i energi og klimapolitikken. Dette er politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Svarene avhenger av hvor opptatt du er av \u00e5 kutte norske klimagassutslipp, versus hvor opptatt du er av \u00e5 legge til rette for mer kraftkrevende industri, versus hvor opptatt du er av \u00e5 unng\u00e5 naturinngrep.<\/p>\n

      NVEs oppgave er ikke \u00e5 foreta disse veivalgene. Men det er v\u00e5r oppgave \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 belyse de avveiningene vi st\u00e5r overfor, og hvilke konsekvenser de vil f\u00e5.<\/p>\n

      Red.anm.: Dette avsnittet er endret etter publisering: Ofte gir elektrifisering ogs\u00e5 lavere drift- og vedlikeholdsutgifter og st\u00f8rre driftsstabilitet. Elektrisk kraft er dessuten mye mer energieffektivt enn fossil kraft, s\u00e5 elektrifisering bidrar i seg selv sterkt til energieffektivisering.<\/p>\n

      Det er erstattet med f\u00f8lgende: Ofte gir elektrifisering ogs\u00e5 lavere driftsutgifter og bidrar til energieffektivisering.<\/p>\n

      REFERANSER<\/b><\/p>\n

      https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/kronikk\/i\/bn7jlA\/vi-maa-utnytte-kraftnettet-bedre<\/a><\/p>\n

      3. PRISUTVIKLING FOR ENERGI<\/b><\/p>\n

       <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Nedenfor er noen synspunkt p\u00e5 energi i Norge: Energi i Norge (generelt) Noen andre synspunkt p\u00e5 norsk energi Professor Terje Tvedt Direkt\u00f8r Kjetil Lund (Statnett) 1. ENERGI OG NORGE De fleste vet at Norge er selvforsynt med elektrisk energi. Nesten all elektrisitet som brukes i Norge, kommer fra innenlandske vannkraftverk. Et par prosent kommer fra […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-Qk","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3244"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3244"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3244\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3246,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3244\/revisions\/3246"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3244"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3244"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3244"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}