INNLEDNING<\/strong><\/p>\n

Alle levende vesener ar avhengige av sola. Alle verdens planter er avhengige av karbondioksid (CO2), og nesten alle verdens dyr er avhengige av oksygen (O2).\u00a0<\/span><\/p>\n

Alle verdens samfunn kunne kanskje klare seg med muskelkraft for \u00e5 utf\u00f8re det som trengs. For \u00e5 utvikle og forbedre et samfunn, er i tillegg en innsatsfaktor n\u00f8dvendig: ENERGI. I tillegg b\u00f8r menneskelig intelligens tas med.<\/p>\n

Denne artikkelen handler om energi generelt og elektrisk energi spesielt.<\/p>\n

PRIM\u00c6RENERGI<\/b><\/p>\n

Figur 1 nedenfor viser utviklingen i verdens energibruk (prim\u00e6renergi) vist, fra \u00e5r 1800 til 2019. Energien er m\u00e5lt i TWh (milliarder kilowattimer), for forskjellige energikilder.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

Figur 1: Global bruk av prim\u00e6renergi<\/p>\n

Energibruken i 2019, som avrundede tall, er vist i Tabell 1:<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n

Energikilde<\/b><\/td>\n	Energimengde i TWh<\/b><\/td>\n	Andel i prosent (%)<\/b><\/td>\n	Kommentar<\/b><\/td>\n<\/tr>\n
Kull<\/b><\/td>\n	40000<\/td>\n	26<\/td>\n	<\/td>\n<\/tr>\n
Olje<\/b><\/td>\n	8000<\/td>\n	32<\/td>\n	<\/td>\n<\/tr>\n
Gass<\/b><\/td>\n	10000<\/td>\n	23<\/td>\n	<\/td>\n<\/tr>\n
Kjernekraft<\/b><\/td>\n	8000<\/td>\n	5<\/td>\n	<\/td>\n<\/tr>\n
Vannkraft<\/b><\/td>\n	10000<\/td>\n	6<\/td>\n	<\/td>\n<\/tr>\n
Andre kilder<\/b><\/td>\n	14000<\/td>\n	8<\/td>\n	Biomasse, vind, sol, biofuel, annet<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n Tabell 1: Global bruk av prim\u00e6renergi<\/p>\n I Figur 1 og Tabell 1 utgj\u00f8r fossiler 82%, kjernekraft\/vannkraft 11% og Andre kilder 8%.<\/p>\n Tallene for fossil energi tilsvarer innhold av termisk energi (ca. 10 kWh\/kg). For \u00e5 gj\u00f8re de andre energikildene, som alle produserer elektrisitet, sammenlignbare med fossilene, er de multiplisert med en faktor p\u00e5 ca. 2,5. Det skyldes at dersom fossiler brukes til \u00e5 produsere elektrisitet, vil fossile kraftverk i gjennomsnitt utnytte ca. 40% av fossilenes termiske energi (1\/0,4=2,5). Den delen av fossile brensler som brukes til varmeproduksjon, vil imidlertid ha en langt h\u00f8yere virkningsgrad.<\/p>\n ELEKTRISITET<\/b><\/p>\n Figur 2 viser den relative andelen av elektrisitetsproduksjonen for forskjellige energikilder fra 1985 til 2019. Det fremg\u00e5r tydelig av figuren at fossile brensler har klart st\u00f8rst betydning, selv om andelen fra sol og vind har \u00f8kt betydelig siden \u00e5r 2000.\u00a0<\/span><\/p>\n <\/p>\n Figur 2: Global elektrisitetsproduksjon (relativ)<\/p>\n I BPs Statistical Review of World Energy 2020 er det en tabell som viser elektrisitetsproduksjonen I 2019 fordelt p\u00e5 energikilde (\u201cElectricity generation by fuel\u201d).\u00a0 <\/span>Det er gjengitt i tabellen nedenfor.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n Energikilde<\/b><\/td>\n Elektrisitets-produksjon (TWh)<\/b><\/td>\n Andel i prosent (%)<\/b><\/td>\n Kommentar<\/b><\/td>\n<\/tr>\n Kull<\/b><\/td>\n 9824<\/td>\n 36<\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n Olje<\/b><\/td>\n 825<\/td>\n 3<\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n Gass<\/b><\/td>\n 6298<\/td>\n 23<\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n Kjernekraft<\/b><\/td>\n 2796<\/td>\n 10<\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n Vannkraft<\/b><\/td>\n 4222<\/td>\n 16<\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n Fornybart (sol og vind)<\/b><\/td>\n 2805<\/td>\n 10<\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n Annet<\/b><\/td>\n 234<\/td>\n 1<\/td>\n <\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n Tabell 2: Global elektrisitetsproduksjon (2019)<\/p>\n I kjernekraftverk forsvinner vanligvis over halvparten av produsert energi ut med kj\u00f8levannet. I alle fal deler av dette kan utnyttes, til fjernvarme eller annen bruk, men det er uklart om noe av denne energien er tatt med i oversikten over\u00a0 <\/span>prim\u00e6renergi. Det samme gjelder avgasser (eksos) i fossile kraftverk. I aluminiumsverk og smelteverk drevet med elektrisitet er det ogs\u00e5 betydelige mengder med energi i avgasser etc.<\/p>\n ENERGIKVALITET<\/b><\/p>\n Forskjellige former for energi har ulik kvalitet. I et lukket system kan energi ikke forsvinne (varmel\u00e6rens f\u00f8rste hovedsetning), kun g\u00e5 over fra en energiform til en annen. Det fins to hovedformer:<\/p>\n \n Eksergi: Dette er den delen av energien som kan utnyttes (til arbeid eller varme)<\/li>\n Anergi: Den delen av energien som ikke kan utnyttes<\/li>\n<\/ul>\n If\u00f8lge varmel\u00e6rens andre hovedsetning vil all energi til slutt ende som anergi. Det er heldigvis lenge til det skjer.<\/p>\n Forskjellige energikilder har ulik kvalitet. Elektrisitet er den energiform som har best kvalitet. Elektrisk energi kan utnyttes med nesten 100% virkningsgrad. Den andre energiformen, varme, har langt lavere virkningsgrad. Avhengig av hvordan den utnyttes, kan den variere fra 40-50 til over 80%.<\/p>\n I det f\u00f8lgende kommenteres forskjellige energikilder og deres kvalitet. Deres relative betydning er vist i Tabell 1 og Tabell 2.<\/p>\n Vannkraft<\/strong><\/p>\n Dette er den reneste form for energiproduksjon, og brukes i all hovedsak til produksjon av elektrisitet. Kraftproduksjonen er karakterisert ved stabil kraft med h\u00f8y regularitet. Effekten kan i tillegg raskt endres for \u00e5 m\u00f8te \u00f8kt eller redusert behov for kraft.<\/p>\n Den eneste ulempen er st\u00f8rre eller mindre naturinngrep i forbindelse med lagring av vann i basseng.<\/p>\n Fossile brensler<\/strong><\/p>\n Fossile brensler fins i tre forskjellige former: kull, olje og gass. I prinsippet kan disse anvendes til det samme:<\/p>\n \n Produksjon av elektrisitet. Virkningsgrad 40-60%.<\/li>\n Produksjon av varme. Virkningsgrad 70-80%.<\/li>\n Produksjon av drivstoff (bensin\/diesel\/LPG) med en virkningsgrad p\u00e5 30-40%.<\/li>\n Kjemisk produksjon.<\/li>\n<\/ul>\n Totalt er fossile brensler r\u00e5stoff for over 80% av verdens energiproduksjon. I tillegg kommer selvsagt direkte energi som mottas fra sola.<\/p>\n Fossile brensler har v\u00e6rt grunnlaget for den enorme \u00f8kning i all slags menneskelig aktivitet i l\u00f8pet de siste 200 \u00e5r. Energien har v\u00e6rt billig, med stabile leveranser. Ulempen ved fossile brensler er utslipp av eksos, som i st\u00f8rre eller mindre grad inneholder skadelige gasser og partikler. Mye av dette kan forbedres vesentlig ved rensing, men ikke alt.<\/p>\n Det er antatt at fossile ressurser er begrensede, men kjente reserver vil vare i mange hundre \u00e5r med dagens forbruk. Noen hevder endatil at det kontinuerlig dannes olje og gass i Jordas indre ved naturlige prosesser.<\/p>\n Kjernekraft<\/strong><\/p>\n Kjernekraftverk produserer elektrisitet og varme, rundt halvparten av hver regnet i energiinnhold. Elektrisiteten passer best som basiskraft, fordi den ikke kan reguleres s\u00e5 enkelt som vannkraft (og kraft fra kull\/gass).<\/p>\n Kjernekraft (fra radioaktive mineraler som uran og thorium) er like ren som vannkraft, men med langt mindre naturinngrep. Kjente reserver vil kunne forsyne hele Jorda med stabil energi i tusenvis av \u00e5r.\u00a0<\/span><\/p>\n Kjernekraft, med uran som brensel, har eksistert siden ca. 1950. Grunnet (politiske) valg av type kraftverk, er kun 3-5% av energien i brenslet utnyttet. Restavfallet, som er meget radioaktivt, er midlertidig lagret. Moderne kjernekraftverk kan utnytte over 95% av energien i brenslet, med relativt ufarlig restavfall. Disse kan til og med bruke restavfall fra tidligere kjernekraftproduksjon, og p\u00e5 den m\u00e5ten nesten eliminere det milj\u00f8problemet disse representerer.<\/p>\n Grunnet utviklingen av atombomber p\u00e5 1960 og 1970-tallet har kjernekraft f\u00e5tt et d\u00e5rlig rykte i store deler av verdens befolkning. Det har skjedd p\u00e5 tross av at kjernekraft statistisk er den klart sikreste form for energiproduksjon. Til n\u00e5 har det v\u00e6rt 3 store ulykker med kjernekraft: Three MIles Island (USA), Tsjernobyl (Sovjet\/Ukraina) og Fukushima (Japan). Kun ulykken i Tsjernobyl har medf\u00f8rt tap av menneskeliv, og selv i dette tilfellet relativt f\u00e5 (langt f\u00e6rre enn det mange tror).\u00a0<\/span><\/p>\n Nye kjernekraftverk kan bygges med teknologi som nesten utelukker fare for ulykker.<\/p>\n Fornybar energi<\/strong><\/p>\n Dette er i f\u00f8rste rekke vind- eller solenergi. Denne energien er karakterisert ved f\u00f8lgende:<\/p>\n \n Ujevn produksjon, avhengig av v\u00e6r og tidspunkt p\u00e5 d\u00f8gnet<\/li>\n Produksjonen kan ikke reguleres<\/li>\n Kun mindre deler av produksjonen kan lagres<\/li>\n For jevn produksjon m\u00e5 det eksistere balansekraft fra andre energikilder<\/li>\n Produksjonsanlegg er meget arealkrevende, ofte milj\u00f8\u00f8deleggende<\/li>\n Kostnader ved balansekraft og stabilisering betales av andre (str\u00f8mkundene)<\/li>\n Kostnader for (un\u00f8dvendige) ekstra kraftlinjer betales av andre (str\u00f8mkundene)<\/li>\n Direkte subsidier betales av andre (str\u00f8mkundene)<\/li>\n Avfall n\u00e5r produksjonen stanses vanskelig \u00e5 destruere<\/li>\n<\/ul>\n Utbygging av sol- og vindkraft er basert p\u00e5 teorien om menneskeskapt global oppvarming funnet \u00f8kte utslipp av CO2. Sannsynligvis er teorien gal: https:\/\/www.ivars.no\/det-er-ingen-klimakrise\/<\/a><\/p>\n  <\/p>\n Energikostnader<\/strong><\/p>\n <\/p>\n Det fins flere sammenligninger mellom kostnader for elektrisk energi produsert med basis i forskjellige r\u00e5stoff. Figuren til venstre er en slik sammenligning. Den er fra 2018, og hentet fra en rapport utgitt av The Global Warming Policy Foundation. Figuren viser kraftpriser (LCOE) i GBP\/MWh, der kostnader for systemintegrering er tatt med.<\/p>\n Gassgenerering (CCGT) kommer best ut med kostnader rundt 50 GBP\/MWh (omtrent 60 \u00f8re\/kWh).<\/p>\n Kjernekraft og kull koster omtrent det doble (100 GBP\/MWh), mens landvin koster det doble av dette igjen (200 GBP\/MWh). Havvind og solkraft er enda dyrere, 25-50% mer kostbart enn landvind.\u00a0<\/span><\/p>\n Figuren nedenfor er hentet fra et foredrag i 2021 av den svenske energieksperten Elsa Widding. Her kommer kjernekraft og kull best ut, med priser rundt 50 USD\/MWh (40 \u00f8re\/kWh), mens CCGT er rundt dobbelt s\u00e5 dyrt. Sol- og landvind koster 50-100% mer enn CCGT, og havvind enda mer.<\/p>\n <\/span><\/p>\n En annen kostnadsoversikt er vist nedenfor, for kraftverk under planlegging eller bygging i USA og ferdigstilling innen 2026. Ingen kull- ellerkjernekraftverk.<\/p>\n <\/p>\n En faktor som sjelden kvantifiseres, er kostnader forbundet med levering av fornybar kraft (sol og vind) til nettet, inkludert balansekraft, for \u00e5 kunne levere stabil kraft til brukerne n\u00e5r kraften trengs.<\/p>\n Det er ikke usannsynlig at dette \u00f8ker den reellekraftoprisen med 50-100%, sammenlignet med pris levert fra sol- eller vindkraftverket.<\/p>\n REFERANSER<\/b><\/p>\n Atomkraftverk i Kina<\/p>\n HAVVIND<\/p>\n Hywind Tampen\u00a0<\/span><\/p>\n 88 MW => 384 GWh\/\u00e5r<\/p>\n Kostnad ca 5 mrd. NOK => 600 MUSD => 6800 USD\/kW\u00a0<\/span><\/p>\n Hywind Scotland<\/p>\n 30 MW =>\u00a0<\/span><\/p>\n GBP 264 mill => NOK 3,0 mrd => USD 350 mill. => 11600 USD\/kW<\/p>\n SIKKERHET OG ENERGIPRODUKSJON<\/strong><\/p>\n Kjernekraft er best:\u00a0<\/span><\/p>\n https:\/\/www.world-nuclear.org\/getmedia\/bdfff1aa-1a50-4793-9362-a95119b2307d\/recalibrating-risk-report.pdf.aspx<\/a><\/p>\n Fukushima var en naturulykke med minimale skader grunnet radioaktiv str\u00e5ling:<\/p>\n https:\/\/www.iaea.org\/a-decade-of-progress-after-fukushima-daiichi\/fukushima-daiichi-the-accident<\/a><\/p>\n Ingen grunn til engstelse for kjernekraft:https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=aW8dohwXrgM<\/a><\/p>\n  <\/p>\n ENERGIKOSTNADER<\/p>\n https:\/\/wattsupwiththat.com\/2021\/06\/21\/texas-starts-waking-up-to-the-issue-of-the-full-costs-of-renewables\/<\/a><\/p>\n https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Cost_of_electricity_by_source<\/a><\/p>\n https:\/\/wattsupwiththat.com\/2021\/06\/25\/the-real-cost-of-wind-and-solar\/<\/a><\/p>\n NVE – Kostnader for kraftproduksjon:<\/p>\n https:\/\/www.nve.no\/energi\/analyser-og-statistikk\/kostnader-for-kraftproduksjon\/<\/p>\n  <\/p>\n  <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" INNLEDNING Alle levende vesener ar avhengige av sola. Alle verdens planter er avhengige av karbondioksid (CO2), og nesten alle verdens dyr er avhengige av oksygen (O2).\u00a0 Alle verdens samfunn kunne kanskje klare seg med muskelkraft for \u00e5 utf\u00f8re det som trengs. For \u00e5 utvikle og forbedre et samfunn, er i tillegg en innsatsfaktor n\u00f8dvendig: ENERGI. […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-Q0","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3224"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3224"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3224\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3425,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3224\/revisions\/3425"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3224"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3224"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3224"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}