{"id":3219,"date":"2021-06-13T20:14:43","date_gmt":"2021-06-13T18:14:43","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=3219"},"modified":"2021-06-13T20:14:43","modified_gmt":"2021-06-13T18:14:43","slug":"en-fremtidrettet-norsk-energipolitikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/en-fremtidrettet-norsk-energipolitikk\/","title":{"rendered":"EN FREMTIDRETTET NORSK ENERGIPOLITIKK"},"content":{"rendered":"

En erfaren norsk \u00f8konom har stilt noen velvalgte sp\u00f8rsm\u00e5l om norsk energipolitikk.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l er vist med fet skrift nedenfor. De er besvart med vanlig skrift.<\/p>\n

Hva er behovet for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av elektrisk energi ?\u00a0<\/b><\/p>\n

Verden totalt har et stort behov for \u00f8kt produksjon av elektrisk energi. Det er b\u00e5de fordi verdens befolkning \u00f8ker, at bruk av elektrisitet pr. innbygger \u00f8ker, og at det skjer en overgang til relativt bruk av elektrisitet energi.<\/p>\n

Norge har ogs\u00e5 behov for mer elektrisk energi. Gjennom energieffektivisering, spesielt en planmessig overgang til oppvarming til varmepumper i stedet for panelovner etc., kan det antakelig frigj\u00f8res 30-50 TWh elektrisk kraft til andre form\u00e5l. Det vil muligens dekke behovet frem til 2050. Mer elektrisitet kan imidlertid skaffes gjennom oppgradering av gamle vannkraftverk, og ved etablering noen nye.<\/p>\n

Hvor mye vind- og solenergi kan f\u00f8res inn i norsk energimix f\u00f8r vi kan f\u00e5 problem med sikker energiforsyning under ulike forutsetninger?<\/strong><\/p>\n

If\u00f8lge forskningssjefen i svenske ABB, Harry Frank, b\u00f8r grensen v\u00e6re rundt 30%. Norge trenger imidlertid ikke vind- eller solkraft i det hele tatt.<\/p>\n

Hvilken energipris b\u00f8r legges til grunn for energikrevende industriprosjekt framover ?<\/strong><\/p>\n

Kraftkrevende industri b\u00f8r som hovedregel betale normal kraftpris fra kraftverk, men med en rimelig kvantumsrabatt. Betaling for bruk av nettet er i mange tilfeller ikke aktuelt, fordi industrien kan legges n\u00e6rt kraftverket, og selv eie kraftledningene (det er ofte tilfelle i dag). Ingen kraftkrevende industri b\u00f8r subsidieres, og det b\u00f8r kunne vurderes hvilke typer industri som skal kunne kj\u00f8pe norsk vannkraft.<\/p>\n

Er det slik at lav str\u00f8mpris etter at vindm\u00f8llene kom, kan ha gitt urealistiske forutsetninger for store industriprosjekt? Hvilke konsekvensar f\u00e5r det om de likevel blir gjennomf\u00f8rte?<\/strong><\/p>\n

Vindm\u00f8ller b\u00f8r i alle tilfelle betale full pris for bruk av og tilpassing til nettet og, ikke minst, reelle kostnader for balansekraft (eventuelt en kompensasjon for levering av ustabil kraft).<\/p>\n

Hvilken oljepolitikk b\u00f8r f\u00f8res framover?<\/strong><\/p>\n

Markedsmessig tilpassing b\u00f8r v\u00e6re hovedregelen. Det mest fornuftige er en gradvis overgang til ny energi, etter hvert som fossile brensler fases ut. Det eneste skadelige utslippet fra fossil kraftproduksjon er partikler.\u00a0<\/span><\/p>\n

CO2 er ikke skadelig, og f\u00f8rer i liten grad til mer drivhuseffekt (global oppvarming). CO2 er, sammen med sol og vann, grunnlaget for alt liv.<\/p>\n

Hva vil v\u00e6re riktig skattepolitikk overfor oljesektoren?\u00a0<\/strong><\/p>\n

Skatt p\u00e5 grunnrente b\u00f8r beholdes, selv om en sats p\u00e5 56% (opp fra de opprinnelige 50%) b\u00f8r vurderes. For \u00e5 hindre at Staten tar st\u00f8rst risiko ved oppstart av nye prosjekt, b\u00f8r det foretas en gradvis avvikling av ordningen med leterefusjon (det blir f\u00e6rre og f\u00e6rre sm\u00e5, innovative oljeselskap). Det b\u00f8r videre settes en \u00f8vre grense for hvor store kostnadsoverskridelser som er fradragsberettigede (f.eks. en gradvis avtrapping til null ved mer enn 100% overskridelse av kvalitetssikrede utbyggingskostnader i PUD).<\/p>\n

B\u00f8r inntekt fra eksisterande\u00a0 virksomhet kunne nyttes til nye oljeprosjekt\u00a0 med skattefradrag ?<\/strong><\/p>\n

Det er ingen grunn til \u00e5 foreta endringer her, med en grense for hvor mye det gis skattefradrag for. P\u00e5 den m\u00e5ten er det utbygger som tar st\u00f8rst risiko n\u00e5r usikkerheten \u00f8ker.<\/p>\n

Sistnevnte sp\u00f8rsm\u00e5l kan tvinga seg fram i flertallet av norske parti. Hva vil v\u00e6re rette premiss for en avgj\u00f8relse? \u00a0<\/strong><\/p>\n

Politiske parti b\u00f8r hale tiden forholde seg til generelle retningslinjer for all industri. Det forretningsmessige b\u00f8r alltid overlates til industrien.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En erfaren norsk \u00f8konom har stilt noen velvalgte sp\u00f8rsm\u00e5l om norsk energipolitikk. Sp\u00f8rsm\u00e5l er vist med fet skrift nedenfor. De er besvart med vanlig skrift. Hva er behovet for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av elektrisk energi ?\u00a0 Verden totalt har et stort behov for \u00f8kt produksjon av elektrisk energi. Det er b\u00e5de fordi verdens befolkning \u00f8ker, […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-PV","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3219"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3219"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3219\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3221,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3219\/revisions\/3221"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3219"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3219"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3219"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}