*******************************************<\/p>\n

Det hevdes ofte at det blir stadig mer ekstremv\u00e6r og flere katastrofer.\u00a0<\/span><\/p>\n

Statistikken sier noe helt annet.<\/p>\n

Figuren viser d\u00f8dsfall pr. milion innbyggere for hhv. milj\u00f8relaterte (bl\u00e5tt) og ikke-milj\u00f8relaterte (r\u00f8dt) ulykker.<\/p>\n

<\/p>\n

Den drastiske nedgangen i milj\u00f8relaterte ulykker skyldes i f\u00f8rste rekke bedre teknologi for forebygging, som igjen skyldes god tilgang p\u00e5 rimelig energi. Energien kommer i f\u00f8rste rekke fra fossile brensler, men ogs\u00e5 kjernekraft og vannkraft.<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r det gjelder ekstremv\u00e6r, har det ikke v\u00e6rt noen \u00f8kning de siste 50 \u00e5r<\/strong>.<\/p>\n

<\/p>\n

Figuren viser global akkumulert syklon-energi pr sesong.<\/p>\n

Trender i global nedb\u00f8r viser ingen unormalitet<\/strong>.<\/p>\n

<\/p>\n

Nedb\u00f8ren varierer, men \u00f8kt nedb\u00f8r ett sted balanseres av mindre nedb\u00f8r et annet sted.<\/p>\n

T\u00f8rke p\u00e5 Jorda viser ingen \u00f8kning<\/strong> eller reduksjon de siste 125 \u00e5r.<\/p>\n

<\/p>\n

Etter \u00e5r 2000 er det snarere en reduksjon enn en \u00f8kning.<\/p>\n

\u00d8konomiske tap p\u00e5 grunn av v\u00e6rforhold har siden 1990 hatt en jevnt nedadg\u00e5ende trend.<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Tapet er i figuren vist som prosent av globalt brutto nasjonalprodukt (GDP)<\/p>\n

Det hevdes at isen i Antarktis smelter hvert \u00e5r.<\/p>\n

<\/p>\n

Kurven til venstre viser akkumulerte \u00e5rlige tap siden 1982 i Gt (milliarder tonn), mens figuren til h\u00f8yre viser absolutte ismengder i million Gt i samme periode (streken \u00f8verst).\u00a0Relative tap er neglisjerbare<\/strong>.<\/p>\n

Det hevdes at isen p\u00e5 Gr\u00f8nland smelter hvert \u00e5r.<\/p>\n

<\/p>\n

Kurven til venstre viser akkumulerte \u00e5rlige tap siden 1982 i Gt, mens figuren til h\u00f8yre viser absolutt ismengder i million Gt i samme periode (gr\u00f8nn strek \u00f8verst).\u00a0Relative tap er neglisjerbare.<\/strong><\/p>\n

Det hevdes at global oppvarming vil f\u00f8re til havstigning og derav f\u00f8lgende katastrofale oversv\u00f8mmelser i kystn\u00e6re omr\u00e5de. Figuren over\u00a0 <\/span>til venstre viser satellittm\u00e5linger av havniv\u00e5et siden 1990. De viser en \u00f8kning p\u00e5 2,5- 4,1 mm\/\u00e5r. Det er imidlertid stor usikkerhet om n\u00f8yaktigheten av satellitt-m\u00e5linger.<\/p>\n

<\/p>\n

Figuren til h\u00f8yre viser m\u00e5linger foretatt siden 1890 i Sydney havn, p\u00e5 \u00f8stkysten av Australia. Den gr\u00f8nne kurven viser \u00f8kning av CO2 i atmosf\u00e6ren.<\/p>\n

I 130 \u00e5r har det v\u00e6rt en line\u00e6r stigning p\u00e5 0,74 mm\/\u00e5r, mye lavere enn det satellitt-m\u00e5lingene viser. Den australske tektoniske platen anses meget stabil, og Australia ligger ute i verdens st\u00f8rste havbassent. Derfor regnes disse m\u00e5lingene som meget p\u00e5litelige, og bedre enn m\u00e5linger fra satellitt.\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

Det har v\u00e6rt hevdet av mange at isbj\u00f8rn-bestanden vil bli drastisk redusert p\u00e5 grunn av issmelting i Arktis. Det ble hevdet av Al Gore i sin film \u00abEn ubehagelig sannhet\u00bb.<\/p>\n

<\/p>\n

N\u00e5 skjer det ikke noen stor issmelting i Arktis, og de siste 60-70 \u00e5r har bestanden av isbj\u00f8rn \u00f8kt fra ca. 7.000 til rundt 30.000.<\/p>\n

Det mangler ikke p\u00e5 dystre sp\u00e5dommer om fremtidige katastrofer. Hungersn\u00f8d er en av dem. Men statistikken sier noe annet. De siste 60 \u00e5r har verdens matvareproduksjon \u00f8kt jevnt og trutt, og mer enn befolknings\u00f8kningen.<\/p>\n

<\/p>\n

Det er derfor f\u00e6rre mennesker som trenger \u00e5 g\u00e5 sultne til sengs.\u00a0Den viktigste \u00e5rsaken til dette har v\u00e6rt god tilgang p\u00e5 rimelig energi.<\/strong><\/p>\n

Klimaalarmister mener det vil f\u00e5 katastrofale konsekvenser dersom den globale temperaturen \u00f8ker mer enn 2 grader Celsius siden f\u00f8rindustriell tid. Helst mener de temperatur\u00f8kningen b\u00f8r holdes under 1,5 grader.<\/p>\n

Landtemperaturen har imidlertid \u00f8kt 2,2 grader siden \u00e5r 1800, uten alvorlige konsekvenser. Som noen figurer i denne presentasjonen viser, har vesentlige faktorer derimot blitt betydelig forbedret.<\/p>\n

<\/p>\n

Mange er kjent med at vikingene dyrket korn p\u00e5 Gr\u00f8nland for 1000 \u00e5r siden. Det indikerer at temperaturen, i alle fall p\u00e5 Gr\u00f8nland, var betydelig h\u00f8yere da enn i dag.<\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

Stadige presseoppslag i l\u00f8pet av de siste 10-\u00e5r hevder at det blir stadig flere skogbranner.\u00a0<\/span><\/p>\n

Statistikken viser noe annet: det er stadig f\u00e6rre branner<\/strong>.<\/p>\n

<\/p>\n

I Canada er trenden at det b\u00e5de har v\u00e6rt f\u00e6rre branner og mindre areal som har blitt brent siden 1960.<\/p>\n

<\/span><\/p>\n

Det samme viser tilsvarende statistikk for USA, at nedbrent areal er drastisk redusert de siste 100 \u00e5r.<\/p>\n

Det er kanskje ikke allment kjent, men \u00f8kt innhold av CO2 i atmosf\u00e6ren gir \u00f8kt plantevekst. Det har f\u00f8rt til en stadig gr\u00f8nnere verden<\/strong>.\u00a0<\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Mer CO2 i lufta, gj\u00f8r ogs\u00e5 at plantene trenger mindre<\/b> vann.\u00a0Dette er muligens en viktig faktor for den \u00f8kte matvareproduksjonen som har funnet sted.<\/p>\n

\u00d8rkenomr\u00e5det i Sahara er de siste 10-\u00e5r redusert med det doble av Norges areal.<\/p>\n

Er teorien om en skadelig global oppvarming egentlig er et p\u00e5skudd for \u00e5 endre verdens \u00f8konomiske system?<\/p>\n

Ottmar Ederhofer, en tidligere leder i FNs klimapanel (IPCC) har uttalt f\u00f8lgende:<\/p>\n

<\/p>\n

\u00abMan m\u00e5 fri seg fra illusjonen om at internasjonal klimapolitikk er det samme som milj\u00f8politikk. Politikken for klimaendringer er derimot om hvordan den faktiske fordelingen av verdens rikdom kan endres\u00bb.<\/p>\n

Figuren nedenfor viser antall dager med registrerte rekordtemperaturer i USA siden 1895.<\/p>\n

<\/p>\n

De varmeste \u00e5ra var p\u00e5 1930-tallet<\/strong>.<\/p>\n

Som for sykloner, har tallet p\u00e5 kraftige tornadoer (i USA) sunket kraftig siden\u00a0 <\/span>1950-tallet.<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Det hevdes ogs\u00e5 at stadig flere dyrearter st\u00e5r i fare for \u00e5 d\u00f8 ut.\u00a0Statistikken tyder p\u00e5 at dette ikke er tilfelle.<\/p>\n

<\/p>\n

At verden blir stadig bedre<\/strong>, er figuren nedenfor en illustrasjon p\u00e5.<\/p>\n

<\/p>\n

Andelen av Jordas befolkning som lever i ekstrem fattigdom (r\u00f8dt) er sunket fra over 90% rundt 1820 til under\u00a0 <\/span>10% i dag.<\/p>\n

Basert p\u00e5 klimamodeller hevdes det at Jordas atmosf\u00e6re blir stadig varmere. Sammenlignet med observasjoner (svart kurve) viser imidlertid modellene altfor h\u00f8ye temperaturer.<\/p>\n

<\/p>\n

Modellene er basert p\u00e5 at mer CO2 i atmosf\u00e6ren gir h\u00f8yere temperatur. Det er imidlertid meget sannsynlig at endringene i temperatur i hovedsak skyldes endringer p\u00e5 sola, og antakelig ogs\u00e5 p\u00e5virkning fra planetene i solsystemet.<\/p>\n

Det er ingen tvil om at den positive utviklingen p\u00e5 Jorda i det siste hundre\u00e5ret skyldes \u00f8kt tilgang p\u00e5 energi<\/strong>.\u00a0Figuren nedenfor viser hvordan verdens brutto\u00a0 <\/span>nasjonalprodukt (GDP) har \u00f8kt n\u00e6rmest line\u00e6rt med bruk av energi.<\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

Verdens politikere har i l\u00f8pet av de siste tre 10-\u00e5r fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re noe med utslipp av CO2 til atmosf\u00e6ren, fra brenning av fossile brensler.<\/p>\n

<\/p>\n

Den svarte kurven viser hvordan CO2-innholdet i atmosf\u00e6ren har \u00f8kt fra 340 ppm i 1980 til 410 ppm i 2020.\u00a0<\/span><\/p>\n

Resultatet er ingen effekt<\/strong>.<\/p>\n

Mange mener det \u00f8kte innholdet av CO2 i atmosf\u00e6ren i liten grad, om noen, skyldes brenning av fossiler.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

President Biden inviterte i april 2021 verdens politiske ledere til et storstilt m\u00f8te for \u00e5 diskutere den p\u00e5st\u00e5tte klimakrisen, og hva som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 unng\u00e5 en katastrofe. Over 40 ledere var med p\u00e5 m\u00f8tet, deriblant den norske statsministeren Erna Solberg. Det skal ikke her g\u00e5s inn p\u00e5 hva som ble sagt og lovet […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[68],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-OA","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3136"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3136"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3136\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3389,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3136\/revisions\/3389"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3136"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3136"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3136"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}