Norge trenger mange nye arbeidsplasser, og nye initiativ er velkomne.<\/p>\n
Nylig kom det melding om en batterifabrikk som planlegges av Equinor, Hydro og Panasonic. Det manglet ikke p\u00e5 vyer, og 2000 nye arbeidsplasser. Noen mente endatil at det \u00abfort kan komme 5000 arbeidsplasser som f\u00f8lge av knoppskyting\u00bb.<\/p>\n
Id\u00e9en for prosjektet er bruk av \u00abnorsk fornybar kraft\u00bb, for \u00e5 starte b\u00e6rekraftig produksjon av batterier til el-biler. Det lyder fint, men det er ikke\u00a0 <\/span>selvsagt at prosjektet skal ende opp i Norge. En forutsetning for realisering er \u00abkonkurransedyktige rammevilk\u00e5r i Norge\u00bb, og \u00abhvor mye kraften koster\u00bb. Dette er n\u00e6rmest direkte et \u00f8nske om subsidier eller annen offentlig st\u00f8tte.<\/p>\n Det skal eventuelt ansettes \u00abfagl\u00e6rte operat\u00f8rer og personell med h\u00f8yskole\/universitetsutdanning\u00bb. Sistnevnte gruppe er i Norge relativt rimelig, mens norske operat\u00f8rer er h\u00f8ytl\u00f8nte i internasjonal sammenheng. Det er derfor rimelig \u00e5 anta at totale l\u00f8nnskostnader ikke er konkurransedyktige internasjonalt.\u00a0<\/span><\/p>\n Alle bedrifter er avhengige av \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktige. Under ellers like forhold vil bedrifter med h\u00f8ye l\u00f8nnskostnader f\u00e5 problem. Konkurransedyktighet kan da f\u00f8rst og fremst oppn\u00e5s gjennom:<\/p>\n Det f\u00f8rste er en offentlig oppgave, og en effektiv infrastruktur (som gode veier og jernbane, effektiv telekommunikasjon, stabil og rimelig kraft) m\u00e5 kunne utnyttes av alle bedrifter.<\/p>\n Automatisering er bedriftenes oppgave. Det inneb\u00e6rer at behov for arbeidskraft pr. produsert enhet blir redusert. Eventuelle samfunnsmessige problem grunnet dette, er det en politisk oppgave \u00e5 rydde opp i. Norge st\u00e5r imidlertid godt rustet. Etter en langvarig oppgangsperiode har import av varer \u00f8kt betydelig. Denne utviklingen b\u00f8r det legges til rette for \u00e5 snu, men det vil alltid v\u00e6re behov for import. P\u00e5 sikt m\u00e5 det imidlertid s\u00f8kes etablert en balanse mellom eksport og import.<\/p>\n Tilbake til batteriproduksjonen. Et batteri er et medium for lagring av energi. En parallell til dette (men ikke fullt ut sammenlignbart) er produksjon av aluminum i Norge. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re et attraktivt metall er aluminium egentlig lagret energi, i Norge 100% basert p\u00e5 fornybar vannkraft. 1 kg aluminium inneholder 12-15 kWh. Resirkulering av metallet krever bare ca. 5% av det produksjon krever i f\u00f8rste omgang. Ideelt for en sirkul\u00e6r \u00f8konomi.\u00a0<\/span><\/p>\n Sunndal Verk produserte i 1980 120.000 tonn aluminium med 1250 ansatte. I 2020 ble det produsert 400.000 tonn med 700 ansatte, en seksdobling av arbeidseffektiviteten. Samtidig skjedde det en reduksjon i bruk av elektrisk kraft (kWh\/kg) p\u00e5 5-10%. Hver ansatt produserte i 2020 ca. 570 tonn aluminium, med et energiinnhold p\u00e5 rundt 7 millioner kWh.<\/p>\n Dersom en Tesla kj\u00f8rer 10.000 km i \u00e5ret, vil den bruke ca. 2000 kWh, og p\u00e5 20 \u00e5r 40000 kWh. Det vil si at en arbeider p\u00e5 Sunndal Verk produserer aluminium med et energiinnhold tilsvarende total energi som vil brukes av 175 biler av merket Tesla i 20 \u00e5r. Aluminium brukt i kj\u00f8ret\u00f8y og fly reduserer vekten, og dermed energien som trengs for fremdrift. N\u00e5r metallet skrapes kan det bruk,\u00a0 <\/span>kan det smeltes om for gjenbruk, og nesten all energien blir bevart.<\/p>\n Det er ikke sikkert at batteriproduksjon er best i Norge. Men det er et meget stort behov for effektive arbeidsplasser.<\/p>\n REFERANSER:<\/p>\n\n