Den norske regjeringen, og sv\u00e6rt mange andre, arbeider m\u00e5lbevisst for \u00e5 realisere m\u00e5let i Paris-avtalen om en verden uten utslipp av CO2 i 2050. Her skal det ikke diskuteres om CO2 er et problem (noe den ikke er), men gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 konsekvensene av den politikken som fors\u00f8kes realisert.\u00a0<\/span><\/p>\n

Figuren nedenfor viser utviklingen i verdens energibruk frem til 2050, forutsatt at trenden fra 1981-2019 fortsetter, fra ca. 150 PWh i 2020 til ca. 250 PWh i 2050.<\/p>\n

1PWh tilsvarer 1000 TWh. Norge produserer hvert \u00e5r ca. 140 TWh elektrisk kraft, og bruker totalt ca. 250 TWh prim\u00e6renergi.<\/p>\n

<\/p>\n

 <\/p>\n

Som det fremg\u00e5r av figuren, utgjorde fossile kilder (kull, olje og gass) ca. 80% av total energibruk.<\/p>\n

Det er lite sannsynlig at trenden i verdens energibruk vil bli vesentlig forskjellig fra den som er vist i figuren.<\/p>\n

For \u00e5 oppn\u00e5 en \u00abutslippsfri\u00bb verden i 2050, m\u00e5 ca. 190 PWh\/\u00e5r fossil energi erstattes. Hvert \u00e5r har 8766 timer, og det m\u00e5 derfor bygges ut ny effekt p\u00e5 ca. 22 TW (22000 GW).<\/p>\n

Fra i dag (25.januar 2020) er det 10568 dager til 1.januar 2050. Det inneb\u00e6rer at det fra n\u00e5 m\u00e5 bygges nye kraftverk med en kapasitet p\u00e5 2,1 GW daglig.\u00a0<\/span><\/p>\n

Hver dag<\/b>\u00a0m\u00e5 det bygges:<\/p>\n

\n
• To middels store kjernekraftverk p\u00e5 1000 MW. Det store finske kjernekraftverket som skal starte opp i 2021 er p\u00e5 1600 MW.
  \neller:<\/li>\n
• 3000 middels store vindkraftverk (2MW). Det er her antatt at vindkraftverk har en gjennomsnittlig \u00e5rlig utnyttelse p\u00e5 35%.
  \neller:<\/li>\n
• 250 km2 solpanel med effekt 8,3 W\/m2.
  \nDette tilsvarer 9125 km2\/\u00e5r, og 273750 km2 p\u00e5 30 \u00e5r. Norges areal er 325000 km2.<\/li>\n<\/ul>\n

  Siden vind og sol varierer sterkt, m\u00e5 det i tillegg<\/b> bygges ut kjernekraft (eller batterikapasitet) tilsvarende 50-90% av kapasiteten for sol- og vindkraft, for \u00e5 sikre stabil forsyning av energi.<\/p>\n

  Regnestykket ovenfor inkluderer ikke at:<\/p>\n

  \n
  • Antatt levetid for et vindkraftverk er 20-25 \u00e5r<\/li>\n
  • Antatt levetid for et solkraftverk er 25-30 \u00e5r<\/li>\n
  • Antatt levetid for et kjernekraftverk er 80-100 \u00e5r<\/li>\n<\/ul>\n

    Sammenlignet med kjernekraftverk, m\u00e5 egentlig tall for sol og vind ovenfor multipliseres med 3. Kostnadene forbundet med dette skal det ikke g\u00e5s inn p\u00e5 her, annet enn at de vil bli enorme.<\/p>\n

    I tillegg kommer det faktum at et kjernekraftverk som produserer 1000 MW elektrisk energi, ogs\u00e5 produserer ca. 1000 MW termisk energi, som kj\u00f8levann. Siden temperaturen p\u00e5 kj\u00f8levannet er relativt lav, kan denne energien ikke utnyttes fullt ut. Den kan imidlertid v\u00e6re grunnlag for en betydelig hydrogen-produksjon, og selvsagt fjernvarme.<\/p>\n

    Figuren nedenfor viser antatt materialbruk pr energienhet (tonn\/TWh) for noen energikilder. Mens det for et kjernekraftverk g\u00e5r med ca. 920 tonn\/TWh (cement og st\u00e5l), g\u00e5r det med ca. 16000 tonn\/TWh for solkraft (cement, glass, st\u00e5l) og 10000 tonn\/TWh for vindkraft.<\/p>\n

    <\/p>\n

    Det materielle fotavtrykket for vind er ca. 30 ganger s\u00e5 stort for vind som for kjernekraft, \u00e5r det tas hensyn til antatt levetid. Energikostnadene for dette er ikke tatt med ovenfor.<\/p>\n

    De reelle konsekvensene av dagens gr\u00f8nne politikk, er meget nedsl\u00e5ende, og antakelig grunnen til at den f\u00f8rste og mest kjente talspersonen for \u00e5 stoppe global oppvarming, James Hansen, n\u00e5 hevder at Paris-avtalen er er et bedrageri: LINK<\/a><\/p>\n

     <\/p>\n

    Forkjempere for gr\u00f8nn politikk b\u00f8r konkret beskrive hvordan Paris-avtalen kan gjennomf\u00f8res.<\/p>\n

    Den eneste formen for energi som kan erstatte fossil energi, er kjernekraft. Den utviklingen som er p\u00e5 gang internasjonalt av nye sm\u00e5, modul\u00e6re reaktorer (SMR), kan i l\u00f8pet av 10 \u00e5rs tid danne grunnlag for et meget fleksibelt system av kjernefysiske reaktorer, fra sm\u00e5 skipsreaktorer p\u00e5 under 10 MW til de virkelig store p\u00e5 over 2000 MW.<\/p>\n

    Hvor mye energi som trengs i verden i 2050, er usikkert. Men i en verden med fortsatt stadig et voksende antall innbyggere, vil det v\u00e6re behov for mye mer energi enn i dag. Uansett hvor gode vi blir p\u00e5 energisparing og effektivisering. Her er noen argument for det:<\/p>\n

    <\/p>\n

    Her er en annen versjon med det samme innholdet:<\/p>\n

    \n

    Det \u00abgr\u00f8nne skiftet\u00bb har ikke plass til levende mennesker. Her er noen av grunnene<\/a><\/p><\/blockquote>\n