{"id":2950,"date":"2021-01-16T18:10:13","date_gmt":"2021-01-16T17:10:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=2950"},"modified":"2021-03-23T15:05:19","modified_gmt":"2021-03-23T14:05:19","slug":"equinor-og-havvind-i-usa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/equinor-og-havvind-i-usa\/","title":{"rendered":"EQUINOR OG HAVVIND I USA"},"content":{"rendered":"

Om havvind og kjernekraft.<\/p>\n

Stavanger Aftenblad skriver den 15.1.2021 at Equinor har gjort et \u00abhavvind-varp\u00bb i staten New York i USA:<\/p>\n

https:\/\/e24.no\/olje-og-energi\/i\/dlv3Ro\/nytt-havvind-varp-i-usa-i-dag-har-vi-faatt-ballen-i-maal?referer=https:\/\/www.aftenbladet.no<\/a><\/p>\n

Ett prosjekt som nevnes spesielt, er Empire Wind med en planlagt installert effekt p\u00e5 816 MW. Dette prosjektet vil, if\u00f8lge Equinor, koste rundt 25 milliarder kroner. Det tilsvarer en utbyggingskostnad p\u00e5 vel 30 millioner kroner\/MW eller 30.000 NOK\/kW. Med dagens dollarkurs (1 USD = 8,56 NOK) gir dette en utbyggingskostnad p\u00e5 3600 USD\/kW. Se anmerkning om kjernekraft til slutt.<\/p>\n

Siden vinden varierer over \u00e5ret, regnes det med at et vindkraftverk til havs har en effektiv virkningsgrad p\u00e5 rundt 40%. For hver kW blir det i l\u00f8pet av ett \u00e5r da produsert ca. 3500 kWh.<\/p>\n

Et avkastningskrav p\u00e5 10% betyr 360 USD\/kW, og 0,10 USD\/kWh (85 \u00f8re\/kWh). Dersom investeringen avskrives over 20 \u00e5r, gir det 180 USD\/kW og 0,051 USD\/kWh (44 \u00f8re\/kWh).<\/p>\n

I tillegg kommer renter, driftskostnader og vedlikehold\/modifikasjoner. Dette kan fort bel\u00f8pe seg til utgifter tilsvarende avskrivingene. Da blir krav til str\u00f8mpris i st\u00f8rrelsesorden 0,20 USD\/kWh (170 \u00f8re\/kWh).<\/p>\n

I Norge er systemprisen (pris til produsent) p\u00e5 den nordiske kraftb\u00f8rsen (NordPool) normalt 30-50 \u00f8re\/kWh. Gjennomsnittlig str\u00f8mpris i USA er i samme st\u00f8rrelsesorden, muligens noe h\u00f8yere i New York. For \u00e5 kunne selges p\u00e5 et fritt marked, betyr det at elektrisk kraft fra Empire Wind m\u00e5 subsidieres med 120-140 \u00f8re\/kWh. Dette blir i siste instans betalt av skattyterne i New York-omr\u00e5det.<\/p>\n

KJERNEKRAFT<\/strong><\/p>\n

Det finske kjernekraftverket Olkiluoto 3 ventes startet opp i \u00e5r (2021). Kraftverket vil ha en installert effekt p\u00e5 1600 MW. Den endelige investeringen ventes \u00e5 bli p\u00e5 11 milliarder Euro, 13 milliarder USD og ca. 8000 USD\/kW.\u00a0<\/span><\/p>\n

Da utbyggingen av Olkiluoto 3 ble vedtatt, var kostnadene estimert til 3 milliarder Euro, 3,6 milliarder USD. Det tilsvarer 2250 USD\/kW. Grunnet mangelfull utbyggingskompetanse og store problem med \u00e5 skaffe kvalifisert personell, oppsto store forsinkelser og kostnads\u00f8kninger.<\/p>\n

Det antas at utbyggingskostnadene, med tilstrekkelig kompetanse, minst kan halveres. Kostnader pr. utbygd kapasitet blir da de samme som for havvindprosjektet Empire Wind. Et kjernekraftverk har imidlertid en effektiv virkningsgrad p\u00e5 85% eller mer, det doble av havvind. I tillegg vil et kjernekraftverk produsere varmt vann med energiinnhold tilsvarende produsert elektrisk kraft. Dersom noe av energien i kj\u00f8levannet kan utnyttes, vil det si at et kjernekraftverk, med samme installerte elektriske effekt som et vindkraftverk til havs, kan produsere rundt 2-3 ganger s\u00e5 mye energi hvert \u00e5r. I tillegg regnes det i dag med at levetiden for et kjernekraftverk er minst 80 \u00e5r, kanskje mer enn 100.<\/p>\n

Med referanse til denne linken: https:\/\/environmentalprogress.org\/the-complete-case-for-nuclear<\/a>, taler f\u00f8lgende til kjernekraftens fordel:<\/p>\n

    \n
  1. Livstidsutslipp (totalt) av CO2 langt lavere enn fornybar energi (CO2eq\/kWh)<\/li>\n
  2. Langt mindre arealkrevende enn vind (i forholdet 1:400)<\/li>\n
  3. Langt mindre materialbruk (tonn\/kWh) enn vind (i forholdet 1:10)<\/li>\n
  4. Langt lavere d\u00f8dsrisiko enn alle andre energiformer<\/li>\n
  5. Stabil kraft i motsetning til vind (og sol)<\/li>\n<\/ol>\n

    Et eksempel p\u00e5 hvor galt det kan g\u00e5 med ustabil kraft, er vist i figuren nedenfor. Den angir energibruk (r\u00f8d kurve) og produksjon av vind (bl\u00e5tt)- og solkraft (gult) i Tyskland 6-9. januar 2021. Tyskland bruker til vanlig 60-70 GW elektrisk energi. Selv om Tyskland (i 2020) har en installert effekt for vind og sol p\u00e5 110 GW, ble det i disse dagene kun levert 3-15 GW fra sol og vind. Resten kom fra «sikrere» kilder (kull, gass og kjernekraft).<\/p>\n

    Det kan i tillegg anmerkes at elektrisk energi kun st\u00e5r for ca. 25% av Tysklands energibruk. Ikke noe av de resterende 75% kommer fra sol og vind.<\/p>\n

    \"\"<\/p>\n

    Det hevdes ofte at kjernekraft er altfor kostbart. Det skyldes i stor grad den kraftige motstanden mot atombomber p\u00e5 1960 og 1970-tallet (Nei til atomv\u00e5pen). Dette f\u00f8rte til at det ble lagt en rekke restriksjoner p\u00e5 utvikling av kjernekraft, som vist i figuren nedenfor. En meget gunstig kostnadsutvikling snudde br\u00e5tt noe etter 1970. Som beskrevet ovenfor, er kjernekraft overlegen andre energiformer p\u00e5 nesten alle omr\u00e5der, og det er ingen grunn til at en utvikling med kostnadsreduksjoner kan startes p\u00e5 nytt. Ikke en gang str\u00e5lingsfaren er reell, kun psykologisk.<\/p>\n

    \"\"<\/p>\n

    Equinor Hywind Scotland 2020:<\/p>\n

    https:\/\/e24.no\/det-groenne-skiftet\/i\/WO8gaQ\/britisk-havvindrekord-for-equinor?referer=https:\/\/www.aftenbladet.no<\/p>\n

     <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Om havvind og kjernekraft. Stavanger Aftenblad skriver den 15.1.2021 at Equinor har gjort et \u00abhavvind-varp\u00bb i staten New York i USA: https:\/\/e24.no\/olje-og-energi\/i\/dlv3Ro\/nytt-havvind-varp-i-usa-i-dag-har-vi-faatt-ballen-i-maal?referer=https:\/\/www.aftenbladet.no Ett prosjekt som nevnes spesielt, er Empire Wind med en planlagt installert effekt p\u00e5 816 MW. Dette prosjektet vil, if\u00f8lge Equinor, koste rundt 25 milliarder kroner. Det tilsvarer en utbyggingskostnad p\u00e5 vel 30 […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-LA","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2950"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2950"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2950\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3091,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2950\/revisions\/3091"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2950"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2950"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2950"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}