Dersom behovet for landareal sammenlignes, er det 400 ganger s\u00e5 h\u00f8yt for vindkraft som for kjernekraft.<\/p>\n

3 MATERIALBRUK OG ENERGI<\/strong><\/p>\n

Materialbehovet for forskjellige kraftformer viser det samme. Tallene i tabellen viser materialbehov i tonn\/TWh.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n

<\/td>\n	Solkraft (PV)<\/b><\/td>\n	Vannkraft<\/b><\/td>\n	Vindkraft<\/b><\/td>\n	Geotermisk<\/b><\/td>\n	Kjernekraft<\/b><\/td>\n<\/tr>\n
\n Cement<\/b><\/p>\n<\/td>\n	3700<\/td>\n	<\/td>\n	8000<\/td>\n	750<\/td>\n	<\/td>\n<\/tr>\n
Betong<\/b><\/td>\n	\n 350<\/p>\n<\/td>\n	14000<\/td>\n	92<\/td>\n	1100<\/td>\n	\n 760<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Glass<\/b><\/td>\n	\n 2700<\/p>\n<\/td>\n	<\/td>\n	<\/td>\n	<\/td>\n	<\/td>\n<\/tr>\n
St\u00e5l<\/b><\/td>\n	\n 7900<\/p>\n<\/td>\n	67<\/td>\n	1800<\/td>\n	3300<\/td>\n	\n 16<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Annet<\/b><\/td>\n	\n 1797<\/p>\n<\/td>\n	<\/td>\n	368<\/td>\n	\n 111<\/p>\n<\/td>\n	<\/td>\n<\/tr>\n
SUM<\/i><\/b><\/td>\n	16447<\/i><\/td>\n	14067<\/i><\/td>\n	10260<\/i><\/td>\n	5261<\/i><\/td>\n	\n 776<\/i><\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n  <\/p>\n 4 D\u00d8DSFALL OGKJERNEKRAFT<\/strong><\/p>\n Mange er redd for radioaktiv avfall fra kjernekraftverk. Denne redselen er ubegrunnet, og det fins i dag mulig l\u00f8sninger for permanent lagring av alt kjernefysisk avfall som er produsert til n\u00e5. Mengden av dette avfallet er minimalt.<\/p>\n Siden de f\u00f8rste kjernekraftverk startet, p\u00e5 50-tallet, er det ansl\u00e5tt at det til n\u00e5 er spart ca. 1,8 millioner menneskeliv, som ville v\u00e6rt d\u00f8de fordi energien ellers ville v\u00e6rt fossil. Tilgjengelig statistikk viser f\u00f8lgende relative d\u00f8dsfrekvenser, i all hovedsak fra luftforurensing, for forskjellige energikilder:<\/p>\n \n Kull: 28 d\u00f8dsfall pr. TWh<\/li>\n Petroleum: 18\u00a0d\u00f8dsfall pr. TWh<\/li>\n Biomasse: 4 d\u00f8dsfall pr. TWh<\/li>\n Naturgass: 2,5 d\u00f8dsfall pr. TWh<\/li>\n Kjernekraft: 0\u00a0 \u00a0 <\/span>(neglisjerbart)<\/li>\n Fornybar kraft fra sol og vind krever at kraften kan lagres (i batteri eller annet) for perioder da det ikke produseres kraft (n\u00e5r det er m\u00f8rkt eller vindstille). Dette krever enorme ressurser.\u00a0<\/span><\/li>\n<\/ul>\n 5 LAGRING AV ENERGI<\/strong><\/p>\n Det st\u00f8rste lagringssentret i California ligger i Escondido. For \u00e5 lagre 4 timers<\/b> (total) kraft for USA, er det beregnet at det vil v\u00e6re behov for 15280<\/b> senter tilsvarende det i Escondido, til en total kostnad p\u00e5 764 milliarder USD (tilsvarende ca. 7000 milliarder kroner, 60-70% av Oljefondet).<\/p>\n Dersom all lagringskapasitet i California (inkludert eksisterende lagringssenter, og samtlige biler og lastebiler) blir benyttet, vil dette kunne dekke behovet i 23 minutt.\u00a0<\/span><\/p>\n FOr \u00e5 lagre tilstrekkelig energi for 4 timers forbruk i Australia trengs 696 batteri av samme type som Tesla har installert i Southern Australia – til en pris av 50 milliarder USD (ca. 2000 USD pr innbygger i hele Australia).<\/p>\n Fordi sol og vind kun produserer med full kapasitet i 10-30% av tiden, er det nesten alltid behov for back-up, i dag hovedsaklig fra fossile kraftverk.<\/p>\n 6 KJERNEKRAFT KAN ERSTATTE ANNEN ENERGI<\/strong><\/p>\n Dersom det blir besluttet \u00e5 g\u00e5 over til kjernekraft, kan dette gjennomf\u00f8res relativt raskt, og uten \u00e5 m\u00e5tte forsterke el-nettet (i f\u00f8rste omgang), slik sol og vind krever. Historiske eksempler p\u00e5 utbygging av kjernekraft, m\u00e5lt i kWh\/innbygger pr. \u00e5r i en 10-\u00e5rsperiode::<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n <\/td>\n kWh\/innb pr \u00e5r<\/b><\/td>\n Periode<\/b><\/td>\n<\/tr>\n Sverige<\/b><\/td>\n \n 650<\/p>\n<\/td>\n 1976-1986<\/td>\n<\/tr>\n Frankrike<\/b><\/td>\n \n 500<\/p>\n<\/td>\n 1979-1989<\/td>\n<\/tr>\n Belgia<\/b><\/td>\n \n 300<\/p>\n<\/td>\n 1977-1987<\/td>\n<\/tr>\n Slovakia<\/b><\/td>\n \n 200<\/p>\n<\/td>\n 1979-1989<\/td>\n<\/tr>\n USA<\/b><\/td>\n \n 150<\/p>\n<\/td>\n 1981-1991<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n 7 SUBSIDIER<\/strong><\/p>\n Subsidier til energiproduksjon er et omstridt tema. Siden energi er grunnlaget for all verdiskaping, er sammenligninger i alle tilfelle usikre.\u00a0<\/span><\/p>\n Noen fors\u00f8k p\u00e5 sammenligninger er imidlertid gjort. I USA regnes det med at fossil kraft blir \u00absubsidiert\u00bb med det dobbelte av kjernekraft. Tilsvarende blir sol og vind subsidiert med bel\u00f8p som er 96 ganger de for kjernekraft (m\u00e5lt i USD\/TWh).<\/p>\n I New York er det foresl\u00e5tt subsidier p\u00e5 fornybar kraft som er det dobbelte av de for kjernekraft.<\/p>\n P\u00e5 tross av store subsidier, har prisen p\u00e5 elektrisitet i California \u00f8kt 7 ganger s\u00e5 mye (fra 13,1 til 16,7 cent\/kWh) som gjennomsnittet for USA (fra 9,7 til 10 cent\/kWh) i perioden 2011-2018.<\/p>\n 8 UTSLIPP FRA PRODUKSJON AV ENERGI<\/strong><\/p>\n I gjennomsnitt var gjennomsnittlig utslipp av CO2 fra elektrisitetsproduksjon, i 2018, i Tyskland vel 500 g CO2\/kWh, mot 50 g CO2\/kWh i Frankrike. Frankrike kom klart best ut pga sin kjernekraft.<\/p>\n Hvor gal satsingen i Tyskland er, kan illustreres ved dette: Dersom Tyskland \u00f8ker sin kapasitet med solkraft med 50% fra 2016 til 2030, vil solkraft i 2030 kun st\u00e5 for 9% av total el-produksjon i 2016. Tyskland har en lang veg \u00e5 g\u00e5, og kommer kanskje aldri til m\u00e5let.<\/p>\n 9 D\u00d8DSFALL FRA KJERNEKRAFT<\/strong><\/p>\n Sv\u00e6rt mange har fortsatt store betenkeligheter med \u00e5 akseptere kjernekraft. Uten saklig grunn.<\/p>\n Den hittil st\u00f8rste kjernekraft-ulykken skjedde i 1987 i Chernobyl, i det dav\u00e6rende Sovjetunionen, n\u00e5 Ukraina. Noen oppdaterte tall fra ulykken:<\/p>\n \n 28 brannmenn d\u00f8de av akutt str\u00e5ling (kort tid etter ulykken)<\/li>\n Totalt har 15 personer d\u00f8dd av tyroid-kreft i l\u00f8pet av 25 \u00e5r<\/li>\n Det antas at 1% d\u00f8r av totalt 16.000 tilfelle av tyroid-kreft, dvs 160 personer totalt<\/li>\n Ingen (unormal) effekt p\u00e5 fertilitet, misdannelser eller barned\u00f8delighet<\/li>\n Ingen \u00f8kning i andre tilfelle av kreft<\/li>\n Hovedprpblem: Frykt<\/b> for str\u00e5ling<\/li>\n<\/ul>\n Tilsvarende tall for ulykken i Fukushima, Japan:<\/p>\n \n Ingen d\u00f8dsfall fra str\u00e5ling<\/li>\n 2000 personer d\u00f8de grunnet evakuering eller tilh\u00f8rende stress<\/li>\n Omkring 20.000 d\u00f8de grunnet Tsunami (ikke relatert til kjernekraftverket)<\/li>\n Usannsynlig med \u00f8kte d\u00f8dsfall fra tyroid-kreft<\/li>\n Psykologiske skader grunnet evakuering og redsel for str\u00e5ling<\/li>\n Store \u00f8konomiske skader lokalt og for Japan\u00a0<\/span><\/li>\n<\/ul>\n Noen sammenlignbare \u00e5rsaker til d\u00f8delighet, m\u00e5lt prosentvis \u00f8kning grunnet:<\/p>\n \n \u00c5 bo i en storby: 2,8%<\/li>\n Indirekte r\u00f8yking: 1,7%<\/li>\n Opprensking i Chernobyl: 1,0%<\/li>\n<\/ul>\n Og her er noen relative tall for eksponering av str\u00e5ling fra ulike kilder:<\/p>\n \n Radon: 1,3000<\/li>\n Radiologi: 0,6200<\/li>\n Fra bakken: 0,4800<\/li>\n Fra kosmisk: 0,3900<\/li>\n Matvarer: 0,2900 (150 ganger s\u00e5 mye som Chernobyl)<\/li>\n Nukle\u00e6r medisin: 0,0300<\/li>\n Atombombepr\u00f8ver: 0,0050<\/li>\n Chernobyl: 0,0020<\/li>\n<\/ul>\n Str\u00e5lingsdoser forbundet med forskjellige energiformer (m\u00e5lt i sieverts\/GW\/\u00e5r):<\/p>\n \n Biomasse: 0,01 sieverts\/GW\/\u00e5r<\/li>\n Kull: 0,01 sieverts\/GW\/\u00e5r<\/li>\n Naturgass: 0,01 sieverts\/GW\/\u00e5r<\/li>\n Kjernekraft: 0,02 sieverts\/GW\/\u00e5r<\/li>\n Vindkraft: 0,10 sieverts\/GW\/\u00e5r<\/li>\n Solkraft (PV) 0,80 sieverts\/GW\/\u00e5r (grunnet utvinning av sjeldne jordarter)<\/li>\n<\/ul>\n 10 KJERNEKRAFT<\/strong><\/p>\n IPCC skriver i sin rapport fra 2014: \u00abFor \u00e5 oppn\u00e5 dype kutt (i utslipp) vil det kreves mer intensiv bruk av teknologi for lavt utslipp av klimagasser, som fornybar energi, kjernekraft og CCS (karbonfangst og lagring).<\/p>\n Alt atomavfall produsert i USA f\u00e5r plass i 50 fot (15 m) h\u00f8ye beholdere, plassert p\u00e5 en fotballbane.<\/p>\n Avfall fra solpanel er rundt 300 ganger s\u00e5 stort som fra kjernekraft for produksjon av den samme energimengden.<\/p>\n Effektiviteten (kapasitetsfaktoren) av amerikanske kjernekraftverk har steget fra ca. 55% i 1973 til over 90% i 2018.<\/p>\n Antall d\u00f8dsfall grunnet konflikter (kriger) steg jevnt fra \u00e5r 1400 til 1950 – da kjernev\u00e5pen ble oppfunnet.<\/p>\n I hele verden antas det at 7 millioner mennesker d\u00f8r hvert \u00e5r grunnet luftforurensing.<\/p>\n  <\/p>\n 11 ILLUSTRERENDE TILLEGG OG REFERANSER<\/strong><\/p>\n Figuren nedenfor energikildene for verdens totale bruk av energi fram til 2017. Utviklingen etter 2017 har samme trend, p\u00e5 tross av koronaepidemien i 2020. Rundt 25% av total energi g\u00e5r med til produksjon av elektrisitet.<\/p>\n Det er vanskelig \u00e5 se hvordan utviklingen kan endres i tr\u00e5d med Paris-avtalen fra 2015.<\/strong><\/p>\n <\/p>\n Neste figur viser hva energien brukes til i USA, men det er liten grunn til at bruken er vesentlig forskjellig p\u00e5 verdensbasis.<\/p>\n <\/p>\n Kostnadsutviklingen for kjernekraft hadde en nedadg\u00e5ende trend fram til rundt 1970. Da f\u00f8rte kampen mot atomv\u00e5pen, og en helt ubegrunnet frukt for radioaktiv str\u00e5ling, til at det ble innf\u00f8rt strenge restriksjoner for nye kjernekraftverk. Dette snudde den gode kostnadstrenden.<\/p>\n <\/p>\n  <\/p>\n Kjernekraft er den klart sikreste for for produksjon av elektrisitet (sammen med sol og vind).<\/p>\n <\/p>\n Materialbruk for energiproduksjon av elektrisitet er ogs\u00e5 klart til fordel for kjernekraft. B\u00e5de sol og vind (og vannkraft) kommer langt d\u00e5rligere ut. Produksjon av sol- og vindkraft er i tillegg avhengige av en rekke sjeldne metall (under «other» i figuren), med en lite milj\u00f8vennlig produksjon.<\/p>\n <\/p>\n  <\/p>\n De som ser p\u00e5 radioaktiv str\u00e5ling fra kjernekraft som en stor fare, anbefales \u00e5 se p\u00e5 dette foredraget<\/a> av Bret Kugelmass, direkt\u00f8r for The Energy Impact Center, et selskap som arbeider for \u00e5 redusere utslipp av menneskeskapte klimagasser.<\/p>\n If\u00f8lge Kugelmass kan kjernekraft forsyne hele verden med billig energi, og er den eneste energikilden som kan v\u00e6re til hjelp i kampen mot menneskeskapte klimaendringer.<\/p>\n Klimaalarmister for kjernekraft<\/strong><\/div>\n I dette innlegget i The Guardian argumenterer James Hansen m.fl. sterkt for en kraftig \u00f8kning i bygging av kjernekraft: Nuclear power paves the only viable path forward on climate change.<\/strong><\/a><\/div>\n https:\/\/www.theguardian.com\/environment\/2015\/dec\/03\/nuclear-power-paves-the-only-viable-path-forward-on-climate-change?emci=3334b996-ce5c-eb11-a607-00155d43c992&emdi=20a0f118-0d5d-eb11-a607-00155d43c992&ceid=8892466<\/a><\/div>\n Selv uten \u00e5 v\u00e6re enig i at CO2 er et problem, er det vanskelig \u00e5 v\u00e6re uenig i behovet for ny kjernekraft. Erstatning av fossiler med kjernekraft vil uansett gi verden et bedre milj\u00f8.<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Teksten nedenfor er et fors\u00f8k p\u00e5 forst\u00e5 verdens energisituasjon og hva det vil v\u00e6re best \u00e5 satse p\u00e5 videre. Teksten vil bli oppdatert etter behov. Til slutt er det lagt til noen illustrerende figurer. ************************************************************** 1 INNLEDNING Det kan stilles store sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om verdens politikere satser riktig n\u00e5r de vil erstatte fossil energi med […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-L7","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2921"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2921"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2921\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3018,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2921\/revisions\/3018"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2921"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2921"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2921"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}