Dette er noen tanker etterStortings-valget i 2013.<\/p>\n
Norge har nettopp valgt et nytt Storting. De fleste er nok s\u00e5re enige om at vi har hatt et demokratisk, og vel gjennomf\u00f8rt, valg.<\/p>\n
N\u00e5r det gjelder de overordnede linjene, nemlig valg av hvilke partier som skal v\u00e6re styrende, er det rimelig klart at folket har bestemt gjennom direkte valg. Utpeking og prioritering av hvilke personer som skal representere de enkelte parti p\u00e5 Stortinget, var imidlertid lang fra demokratisk. Den prosessen var n\u00e6rmest oligarkisk, bestemt av et f\u00e5tall partimedlemmer. I Oslo SV holdt det p\u00e5 \u00e5 bli avgjort ved et kupp, da kandidaten Chaudry ba alle sine bekjente om \u00e5 melde seg inn i partiet straks f\u00f8r nominasjonen, for \u00e5 sikre hans plass \u00f8verst p\u00e5 lista.<\/p>\n
I valget ble velgerne kun bedt, mer eller mindre automatisk, om \u00e5 gi sin tilslutning til den rekkef\u00f8lgen av kandidater partiene hadde vedtatt p\u00e5 forh\u00e5nd. Riktignok kunne den enkelte velger bytte om p\u00e5 rekkef\u00f8lgen mellom kandidatene, og endatil stryke de man ikke likte. Men for at dette skulle ha noen som helst effekt, m\u00e5tte over halvparten av stemmene (p\u00e5 det respektive partiet) ha de samme endringene. Dette er helt usannsynlig, spesielt ettersom knapt noen av velgerne i det hele tatt vurderte \u00e5 foreta endringer. Det er nok ogs\u00e5 slik partiene helst vil ha det.<\/p>\n
Fredag den 12.september hadde Dagsnytt 18 et innslag om et annet aspekt ved dette, nemlig at Stortinget i \u00f8kende grad blir fylt av \u00abpolitiske broilere\u00bb, unge politikere som ikke har drevet med annet enn politikk, og som har l\u00e6rt seg den politiske sjargongen. Veteranen Per Olaf Lundteigen (Sp) s\u00e5 det som sv\u00e6rt uheldig at stadig flere Stortings-representanter ikke har gjennomf\u00f8rt en formell utdanning, eller enda verre: aldri hatt en normal jobb. En av de nye unge, Henrik Asheim (H), fikk seg derimot til \u00e5 hevde at det er \u00abvelgerne som best vet hvem som skal p\u00e5 Stortinget\u00bb. Dette sier han vel vitende om at velgerne, med unntak av et relativt lite antall partimedlemmer, ikke har v\u00e6rt involvert valget av mandater i det hele tatt!<\/p>\n
Prioritering av kandidater p\u00e5 partilistene er etter hvert blitt sv\u00e6rt stringent. Muligens med unntak av f\u00f8rste kandidat, er velgerne slett ikke sikret at de beste kandidatene st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 listene. De neste plassene er prioritert ett kj\u00f8nn (annen hver skal v\u00e6re kvinne), lokalisering (alle deler av et fylke skal v\u00e6re representert) og alder (minst en ungdomskandidat h\u00f8yt p\u00e5 listen). Om dette gir de beste representanter for det enkelte fylke vet ingen, men det er tvilsomt.<\/p>\n
Fins s\u00e5 noe alternativ? Der det ingen tvil om. Om de er bedre, har ingen et endelig svar p\u00e5. Om det engelske systemet (mye likt i USA) med enkeltmannskretser er det delte meninger. Systemet f\u00f8rer uten tvil til at for de enkelte kretser er det den mest popul\u00e6re kandidaten som vinner. Ofte ogs\u00e5 den beste, dersom velgerne gj\u00f8r sin jobb. Han eller hun er ogs\u00e5 uten tvil demokratisk valgt. Motforestillingene er at dette systemet ikke gir en matematisk rettferdig fordeling av kandidater mellom de politiske partiene, eller bedre, politiske synspunkt. Det er uansett godt dersom kandidatene tilkjennegir sine overordnede politiske m\u00e5l, og tilh\u00f8righet til f.eks. et politisk parti (som de gj\u00f8r i UK og USA). Men for velgerne b\u00f8r det v\u00e6re like viktig at kandidaten er en god og dyktig representant for sitt distrikt og sin region. Og velgerne b\u00f8r kunne velge den beste representanten, selv om de er uenige i noen politiske synspunkt.<\/p>\n
Et stort fortrinn med enkeltmannskretser er at velgerne (med stor sannsynlighet) vil ha et godt kjennskap til kandidatene. Han eller hun vil nemlig velges fra velgernes n\u00e6rmilj\u00f8, selv om dette ikke trenger \u00e5 v\u00e6re et krav. I Norge har hver representant p\u00e5 Stortinget i gjennomsnitt omtrent 30.000 stemmer bak seg. Det vil si at Stavanger ville kunne ha 4 valgkretser, mens mindre kommuner m\u00e5 sl\u00e5s sammen for \u00e5 danne en valgkrets. En viss overrepresentasjon av omr\u00e5der med lav befolkningstetthet ville m\u00e5tte tillates.<\/p>\n
Alternativet ovenfor vil helt sikkert m\u00f8te stor motstand om det blir foresl\u00e5tt. Men det er ogs\u00e5 en stadig sterkere tendens i samfunnet til forakt for politikere, og spesielt deres politiske r\u00e5dgivere og talsmenn. Dette m\u00e5 endres. Demokratiet m\u00e5 gis mulighet til \u00e5 komme tilbake.<\/p>\n
*********<\/p>\n
Her er et innlegg fra 2022 som sier det samme:<\/p>\n