{"id":2807,"date":"2020-08-17T18:12:54","date_gmt":"2020-08-17T16:12:54","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=2807"},"modified":"2020-11-04T13:54:59","modified_gmt":"2020-11-04T12:54:59","slug":"norsk-energipolitikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/norsk-energipolitikk\/","title":{"rendered":"NORSK ENERGIPOLITIKK"},"content":{"rendered":"
I 2012 arrangerte to norske vitenskapsakademi og Forskningsr\u00e5det et symposium om norsk energipolitikk i lys av den globale energisituasjonen. P\u00e5 symposiet deltok Kongen, sammen med den norske eliten innen energipolitikk, energiproduksjon og vitenskap. P\u00e5 symposiet ble det sterkt understreket at i en verden med \u00f8kende behov for energi, m\u00e5 energipolitikken styres mot et b\u00e6rekraftig og effektivt energisystem. Det b\u00f8r ikke v\u00e6re noen uenighet om dette, heller ikke i dag. Likevel satser mange p\u00e5 lite effektive system som sol- og vindkraft. Noen deltakere p\u00e5 symposiet anbefalte ogs\u00e5 dette.<\/p>\n
P\u00e5 symposiet ble det imidlertid sterkt understreket behovet for \u00e5 utnytte energikvaliteten best mulig. Med kvalitet menes potensialet til \u00e5 utf\u00f8re arbeid, uttrykt ved eksergi. Det motsatte er anergi, som ikke kan utnyttes. Summen av energi og eksergi utgj\u00f8r den totale energimengden ved energiproduksjon.<\/p>\n
Et s\u00e5kalt Grassmann-diagram for Norge i 1995 ble vist. Der fremgikk det at det for mange norske bruksomr\u00e5der var en meget d\u00e5rlig energiutnytting:<\/p>\n
Disse bruksomr\u00e5dene sto i 1995 for litt under 60% av all norsk energibruk p\u00e5 land.<\/p>\n
Det vites ikke om det er utarbeidet Grassmann-diagram for \u00e5r etter 1995, men det antas at den relative energibruken i hovedsak er den samme. For alle disse omr\u00e5dene anses det mulig \u00e5 \u00f8ke effektiviteten til 30-40%, dvs. en 3-dobling. Dersom dette ble realisert, vil det frigj\u00f8re i st\u00f8rrelsesorden 40-50 TWh av den totale vannkraftproduksjonen i Norge. Det er antakelig nok til \u00e5 elektrifisere hele det norske samfunnet. Med stor sannsynlighet kan det gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av en 10-\u00e5rsperiode – uten bruk av kraft fra hverken sol eller vind.<\/p>\n
Det b\u00f8r ikke v\u00e6re store problem forbundet med \u00e5 endre energipolitikken slik at et slikt m\u00e5l oppn\u00e5s:<\/p>\n
For Norge vil en konsekvent gjennomf\u00f8ring av en slik energipolitikk bety at landet blir i all hovedsak selvforsynt med energi fra vannkraft. I deler av \u00e5ret kan landet ogs\u00e5 ha en ikke ubetydelig eksport av elektrisk kraft. Denne kan eventuelt brukes som balansekraft for uregulerbar kraft i flere naboland. Lagring av uregulerbar kraft i norske vannmagasin er ogs\u00e5 en mulighet.<\/p>\n
Det snakkes hyppig om et nytt norsk industrieventyr basert p\u00e5 kraft fra havvind. Dersom det blir f\u00f8rt en energipolitikk i tr\u00e5d med det som er nevnt ovenfor, vil det ikke v\u00e6re behov for havvind i Norge. Det b\u00f8r selvsagt ikke utestenge eventuelle akt\u00f8rer som vil satse p\u00e5 dette. En forutsetning for slik aktivitet m\u00e5 imidlertid v\u00e6re det blir fastlagt rimelige konsesjonsvilk\u00e5r, og at kraftproduksjonen blir gjennomf\u00f8rt uten subsidier eller andre offentlige st\u00f8tteordninger.<\/p>\n
Norge har siden 2. verdenskrig hatt en betydelig forskningsvirksomhet knyttet til kjernekraft. Den er n\u00e5 under nedbygging. Dersom verden \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 bort fra bruk av fossil energi, er det liten tvil om at det eneste aktuelle alternativet i dag, er kjernekraft. I mange land foreg\u00e5r det en rekke utviklingsprosjekt med alternative former for kjernekraft, spesielt fleksible sm\u00e5 modul\u00e6re reaktorer (SMR) med lite fotavtrykk (arealkrav).\u00a0<\/span><\/p>\n Det er liten tvil om at dette vil f\u00f8re til meget kostnadseffektive l\u00f8sninger, og kostnadsreduksjoner i tr\u00e5d med det som skjedde med kjernekraft etter krigen, inntil en ubegrunnet frykt for radioaktiv str\u00e5ling stoppet denne utviklingen rundt 1970.\u00a0<\/span><\/p>\n Siden Norge sitter p\u00e5 store forekomster av det radioaktive grunnstoffet Thorium, burde landet satse p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 videre utvikling av kjernekraft. At Norge p\u00e5 Svalbard har en enest\u00e5ende mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve ut et anlegg basert p\u00e5 Thorium, gj\u00f8r dette mer attraktivt.<\/p>\n Verden trenger mer energi for \u00e5 betjene en stadig \u00f8kende befolkning, og \u00f8ke dens velferd. Norge har mye \u00e5 tjene p\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 utviklingen og utbyggingen av ny energi.<\/p>\n Referanser og tilsvarende saker:<\/p>\n Erik Tunstad: Kjernekraft er ikke ekstremt farlig https:\/\/www.aftenbladet.no\/meninger\/kommentar\/i\/x33e9X\/kjernekraft-er-ikke-ekstremt-farlig<\/a><\/p>\n Norwegian Energy Policy in Context of the Global Energy Situation:<\/p>\n