Under studenter-UKA i Trondhjem, verdens lengste uke (3 vanlige uker), hadde Bygningsingeni\u00f8ravdelingen ved NTH (n\u00e5 NTNU)\u00a0hver helg p\u00e5 70- og 80-tallet en filmfremvisning de kalte \u00abNoen bygningstekniske feilgrep\u00bb. Det var om konstruksjoner som av forskjellige \u00e5rsaker kollapset. Mest kjent er den over 800 meter lange hengebroa Tacoma Bridge, utenfor Seattle i USA, som kollapset av egensvingninger grunnet vind. Det skyldtes et fysisk fenomen som til da var ukjent (von Karmanns virvelavl\u00f8sning). Fenomenet er n\u00e5 velkjent, og ble kanskje oppdaget p\u00e5 grunn av brokollapsen.<\/p>\n

Politiske feilgrep fins det mange av, men siden de er politiske, er det langt vanskeligere \u00e5 l\u00e6re av dem. I h\u00e5p om at selv politikere kan l\u00e6re, er det nedenfor beskrevet noen eksempler p\u00e5 politiske feilgrep, de fleste av relativt ny dato for forst\u00e5elsens skyld.<\/p>\n

Denne artikkelen vll bli oppdatert regelmessig.<\/p>\n

Lokale feilgrep<\/b><\/p>\n

Eksemplene nedenfor er eksempler p\u00e5 lokale feilgrep. Det fins helt sikkert flere.<\/p>\n

Ryfast<\/em><\/p>\n

Dette er kanskje det st\u00f8rste lokale feilgrepet de siste 30 \u00e5r. Det hadde v\u00e6rt en langt bedre, og billigere, l\u00f8sning med broer over H\u00f8gsfjorden og Gandsfjorden. En kopi av Hardangerfjordbroa ville passet over begge fjordene. Turistene ville sluppet \u00e5 kj\u00f8re 25 km i tunnel for \u00e5 komme til Preikestolen, og alle de som er redde for \u00e5 kj\u00f8re i tunnel, hadde kunnet kj\u00f8re i dagen.<\/p>\n

Plassering av regionsykehuset<\/em><\/p>\n

Etter lang diskusjon ble det nye sykehuset (SUS) besluttet plassert p\u00e5 Ullandhaug. Et argument som ofte ble brukt var \u00abkomme i n\u00e6rheten av universitetet\u00bb, som om det gjorde noen vesentlig forskjell. En langt bedre l\u00f8sning hadde v\u00e6rt \u00e5 utvide det gamle sykehuset p\u00e5 V\u00e5land\/Paradis. N\u00e6rheten til jernbane og motorvei, og hyppige busser, ville gjort adkomsten til sykehuset langt lettere, og med vesentlig mindre behov for bruk av bil.<\/p>\n

Anlegg av en ny togtunnel fra Gausel stasjon, under sykehuset og videre til universitetet p\u00e5 Ullandhaug, ville gjort hverdagen enda enklere for ansatte og bes\u00f8kende b\u00e5de til sykehuset og universitetet. Tunnellen kunne endatil senere forlenges til Sola flyplass.<\/p>\n

Bompengeringen<\/em><\/p>\n

Et vesentlig argument for dette har v\u00e6rt et \u00f8nske om mindre biltrafikk i sentrum. Hovedproblemet med dette er partikler og st\u00f8v i lufta. Utslipp av CO2 er uproblematisk, selv om mange mener CO2 er en forurensing. En langt bedre l\u00f8sning hadde v\u00e6rt \u00e5 innf\u00f8re h\u00f8yere parkeringsavgifter for alle kj\u00f8ret\u00f8y, ogs\u00e5 elektriske, og s\u00e5 bruke inntektene til \u00e5 redusere takstene for kollektivreiser. For n\u00f8dvendig kj\u00f8ring i sentrum kunne det innf\u00f8res spesielle ordninger. Krav om elektriske busser i sentrum burde v\u00e6rt innf\u00f8rt forlengst.<\/p>\n

Sykkelveg Stavanger-Sandnes<\/em><\/p>\n

Dette prosjektet, som skal v\u00e6re ferdig i 2021, er helt un\u00f8dvendig. Det fins en rekke muligheter for sykling mellom de to byene, ug utbedring av disse tras\u00e9ene hadde ville v\u00e6rt en langt bedre, og billigere, l\u00f8sning. Men n\u00e5r Staten betaler, er jo alt mulig.<\/p>\n

Bussvei<\/em><\/p>\n

Fornuftige l\u00f8sninger for \u00f8kt kollektivtrafikk, er alltid et gode. Prosjektet som ble satt i gang som erstatning for det meningsl\u00f8se bybane-prosjektet, er langt mer kostbart enn n\u00f8dvendig. En lagt bedre l\u00f8sning hadde v\u00e6rt \u00e5 satse mer p\u00e5 kombinasjoen \u00abTog+buss\u00bb, der J\u00e6rbanen (dobbeltsporet) kan ta hovedtrafikken mellom Stavanger og Sandnes. Det \u00f8vrige av Nord-J\u00e6ren kunne betjenes av effektive og hyppige busser, med n\u00f8dvendige utbedringer av vegnettet.\u00a0<\/span><\/p>\n

Midtstilte bussfelt var et feilgrep.<\/p>\n

<\/b>Nasjonale feilgrep<\/b><\/p>\n

De feilgrep som er nevnt nedenfor, er et utvalg i den senere tid. Det fins nok langt flere.<\/p>\n

Regionreformen<\/em><\/p>\n

Alle forst\u00e5r at Norge m\u00e5 styres og administreres p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. \u00d8verst i dette hierarkiet er Stortinget og Regjeringen, og her er det liten uenighet. Om hierarkiet skal ha to eller tre niv\u00e5, er det uenighet om. Det legges her til grunn at den eksisterende ordningen med tre niv\u00e5 fortsetter.<\/p>\n

De opprinnelige 20 fylkene (regionene) er i dag redusert til 11, inkludert Oslo som ogs\u00e5 er egen kommune. Kriterium for et fylke er imidlertid h\u00f8yst uklart. Her er noen forslag til \u00abfornuftige\u00bb kriterier:<\/p>\n

\n
• Fylket henger naturlig sammen geografisk, med muligheter for god kommunikasjon mellom sentrum og utkant<\/li>\n
• Fylket har en tilstrekkelig stor befolkning (eksempelvis 5-15% av landets befolkning)<\/li>\n
• Fylkesinndelingen samsvarer med inndelingen av store offentlige\/statlige organisasjoner som helsevesenet, politiet, domstolene, \u2026\u00a0<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

  Ordningen som ble innf\u00f8rt i 2020, er langt fra det ideelle.<\/p>\n

  Kommunereformen<\/em><\/p>\n

  Kommunereformen henger sammen med regionreformen. Begge skal s\u00f8rge for en god og effektiv administrasjon av landet. Det er Stortinget som skal s\u00f8rge for at dette blir lagt p\u00e5 plass. Hva gjorde s\u00e5 Stortinget f\u00f8r reformen i 2020? Jo, de tillot kommunene \u00e5 ha avstemninger om saken. Mange kommuner syntes de hadde det s\u00e5 godt at det ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 sl\u00e5 seg sammen med andre kommuner for \u00e5 f\u00e5 det bedre. Og de fikk det som de ville.<\/p>\n

  Dette til tross for at de aller fleste kommunene er avhengige av store \u00f8konomiske overf\u00f8ringer fra Staten for \u00e5 f\u00e5 hjulene til \u00e5 g\u00e5 rundt. Sm\u00e5 kommuner drives ofte godt, men det koster. Ofte p\u00e5 andre kommuners bekostning, og det er ikke effektivt.\u00a0<\/span><\/p>\n

  F\u00f8r reformen burde det v\u00e6rt stilt klarere krav fra Stortinget. Kommuner som uansett ville styre seg selv, kunne f\u00e5 lov til det, men da med et krav om at statlige overf\u00f8ringer over gjennomsnittet ble fjernet.<\/p>\n

  Skatt p\u00e5 formue og arv<\/em><\/p>\n

  Staten drives av innbetalte skatter fra innbyggere og bedrifter. Det er det eneste alternativet i et samfunn basert p\u00e5 privat eiendomsrett og n\u00e6ringsvirksomhet. Hoveddelen av skattene kommer fra inntektsskatt (bedrifter og arbeidstakere) og merverdiavgift (MVA).<\/p>\n

  De skattene som omtales mest, er likevel skatt p\u00e5 formue og p\u00e5 arv (arveavgift).<\/p>\n

  Skatt p\u00e5 formue er en skatt som for sv\u00e6rt mange ilegges p\u00e5 oppsparte midler av p\u00e5 forh\u00e5nd oppsparte midler. Det er derfor en meget urettferdig dobbeltbeskatning. For bedriftseiere er det i mange tilfeller en m\u00e5te \u00e5 trekke verdier ut av verdiskapende virksomhet. I verste fall er det \u00f8deleggende for slik virksomhet, som vi alle til syvende og sist lever av.<\/p>\n

  Arveavgiften er avskaffet i Norge. Det burde den ikke v\u00e6rt. At foreldre kan overf\u00f8re deler av sin oppsparte formue til barn\/arvinger, er rimelig. Innen rimelige grenser. Rimelige grenser kan i dette tilfellet v\u00e6re materielle verdier med affeksjonsverdi (hytter og hus), eller verdier som gir grunnlag for \u00e5 skaffe seg husrom.\u00a0<\/span><\/p>\n

  I alle tilfelle er arv en form for rikdom som arvingene ikke har gjort noe for \u00e5 skaffe til veie. N\u00e5r det gjelder arv av store formuer, er dette enda mer korrekt. Slike formuer har ofte g\u00e5tt fra generasjon til generasjon, men det fins ogs\u00e5 store formuer som er skapt i en generasjon. Slike formuer er selvsagt skapt gjennom stor innsats og kl\u00f8kt, men kanskje i enda st\u00f8rre grad gjennom forhold storsamfunnet har lagt til rette for. At arvinger til store formuer ogs\u00e5 er de rette til \u00e5 forvalte dem videre p\u00e5 en samfunnsgagnlig m\u00e5te, trenger ikke v\u00e6re tilfelle.<\/p>\n

  Det er derfor meget gode grunner til at arveavgiften gjeninnf\u00f8res, med meget h\u00f8ye og progressive satser. Et minstefradrag p\u00e5 i st\u00f8rrelsesorden verdien av en enebolig, er imidlertid rimelig.<\/p>\n

  Bruk av Oljefondet<\/em><\/p>\n

  Oljefondet Norge har bygd opp med overskudd fra petroleumsvirksomheten, er egentlig en fordring p\u00e5 utenlandske tjenester. Norge har som kompensasjon for levering av olje og gass, f\u00e5tt utenlandsk valuta, hovedsaklig dollar, som deleier i felt og skatter. Dette er verdier som Norge kun kan realisere gjennom kj\u00f8p av utenlandske tjenester. Til n\u00e5 er dette gjort ved \u00e5 bl\u00e5se opp det norske statsbudsjettet, og p\u00e5 den m\u00e5ten spre verdiene til norske innbyggere. De har, i sin tur, kj\u00f8pt utenlandske varer og tjenester som ofte kunne v\u00e6rt produsert i Norge. P\u00e5 den m\u00e5ten er norsk selvforsyningsgrad redusert, og potensielle norske arbeidsplasser forsvunnet.<\/p>\n

  En bedre m\u00e5te \u00e5 bruke Oljefondet p\u00e5, hadde v\u00e6rt \u00e5 investere i norsk infrastruktur og kunnskap. Begge deler kj\u00f8pt i utlandet. Resultatet ville blitt et mindre fond, men et mer b\u00e6rekraftig Norge.\u00a0<\/span><\/p>\n

  Bruk av Oljefondet til pensjoner er f\u00e5fengt.<\/p>\n

  Fornybar energi<\/em><\/p>\n

  Som et av f\u00e5 land er Norge i realiteten selvforsynt med energi. Petroleumseksporten har gjort Norge til en stor energieksport\u00f8r. I tillegg tilf\u00f8rer vannkraften Norge med 100% ren energi i form av elektrisitet, ogs\u00e5 det mer enn landet trenger.<\/p>\n

  Utbedring og videre utbygging av vannkraften kan, sammen med planmessig energieffektivisering, \u00a0 <\/span>gi et betydelig bidrag til mer elektrisk kraft. Det er antakelig potensiale for en \u00f8kning p\u00e5 50-100% av dagens produksjon, slik at hele landet kan elektrifiseres fullt ut. Det gir ogs\u00e5 rom for \u00f8kt produksjon av f.eks. milj\u00f8vennlig aluminium, antakelig ogs\u00e5 en begrenset eksport.<\/p>\n

  Tillatelser til vindkraftanlegg p\u00e5 land i Norge har v\u00e6rt et gigantisk politisk feilgrep, av uforstandige og naive politikere.\u00a0<\/span><\/p>\n

  Vindkraft til havs er det heller ikke behov for i Norge, og b\u00f8r kun tillates dersom det ikke er avhengig av statlige subsidier, andre gratis offentlige tjenester eller medf\u00f8rer milj\u00f8skader.<\/p>\n

  Karbonfangst og lagring (CCS)<\/em><\/p>\n

  For \u00e5 redusere verdens utslipp av CO2, er det to metoder som i vesentlig grad kan bidra:<\/p>\n

  \n
  1. Oppsamling av CO2 fra fossile brensler med etterf\u00f8lgende lagring i underjordiske reservoar (CCS).\u00a0<\/span><\/li>\n
  2. Redusere bruk av fossile brensler ved storstilt overgang til kjernekraft.<\/li>\n<\/ol>\n

     CCS er en metode som er mulig, forutsatt en betydelig FoU-innsats. En ferdig teknologi vil imidlertid v\u00e6re meget kostbar og energikrevende. Et norsk prosjekt (Nortern Lights) forutsetter en offentlig subsidiering p\u00e5 ca. 20 milliarder kroner for \u00e5 realisere en oppsamling p\u00e5 1 million tonn CO2 i \u00e5ret. Om det er mulig, gjenst\u00e5r \u00e5 se.<\/p>\n

     Kjernekraft er allerede en kjent teknologi som er konkurransedyktig i forhold til alle former for fornybar energi. Ubegrunnet frykt for radioaktiv str\u00e5ling stoppet videre utvikling av kjernekraft p\u00e5 1970-tallet, men utviklingen har gradvis \u00f8kt p\u00e5 nytt. Kjernekraft er den klart sikreste og milj\u00f8vennlige form for energiproduksjon, og den som legger minst beslag p\u00e5 areal.<\/p>\n

     Havvind p\u00e5 Tampen<\/em><\/p>\n

     At Norge ikke har behov for havvind, er allerede nevnt under Fornybar energi ovenfor. Havvind p\u00e5 Tampen er et prosjekt Equinor har satt i gang for \u00e5 elektrifisere petroleumsinstallasjoner p\u00e5 Tampen i Nordsj\u00f8en. Av en investering p\u00e5 rundt 5 milliarder kroner, har Equinor f\u00e5tt tilsyn om st\u00f8tte p\u00e5 2,3 milliarder fra Staten, og 0,6 milliarder fra et milj\u00f8fond (NOx). Det illustrerer hvor h\u00e5pl\u00f8s \u00f8konomien i et slikt prosjekt er. I tillegg er det slik at kun en del av kraftbehovet blir dekt av havvind, mens resten m\u00e5 dekkes av gassgeneratorer i kontinuerlig\u00abstand-by\u00bb. Et stort selskap som Equinor burde finansiere dette prosjektet p\u00e5 egenh\u00e5nd, dersom de mener det p\u00e5 sikt er l\u00f8nnsomt.<\/p>\n

     Havvind har f\u00e5tt merkelappen \u00abet nytt industrieventyr\u00bb for Norge, men det kan stilles meget store sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved dette.<\/p>\n

     Elektriske biler uten avgifter<\/em><\/p>\n

     Norge har kommet i f\u00f8rersetet n\u00e5r det gjelder bruk av elektriske biler, gjennom store avgiftsfritak. Dette skyldes et urealistisk h\u00e5p om at overgang til elektriske biler skal bidra til \u00e5 \u00abredde verden\u00bb. Det er imidlertid meget usikkert om dette i det hele tatt vil bidra til \u00e5 redusere utslipp av CO2 p\u00e5 kort sikt – f\u00f8r 2040\/2050. Det motsatte er antakelig tilfelle.<\/p>\n

     Elektriske biler er uten tvil gode biler, og kan v\u00e6re en fremtidig l\u00f8sning. Forurensing fra biltrafikk er i f\u00f8rste rekke et problem inn i store byer, noe Norge har lite av. Slik forurensing kan enkelt reduseres gjennom \u00e5 innf\u00f8re h\u00f8yere parkeringsavgifter for fossildrevne biler, og kraftige insentiv for flere kollektivreiser. F.eks. storstilt overgang til elektrisk drevne busser (og tog).<\/p>\n

     Fritak for avgifter, og andre fordeler, for elektriske biler har v\u00e6rt et stort politisk feilgrep.<\/p>\n

     Referanser og linker<\/b><\/p>\n

     Tacoma Bridge:<\/p>\n