PENGEPOLITIKK<\/b><\/p>\n
I en artikkel i Morgenbladet om \u00abr\u00f8dgl\u00f8dende seddelpresser\u00bb hevdes det at: \u00abMMT (Modern Monetay Theory\u00bb g\u00e5r lenger enn vanlig keynesianisme, der staten i nedgangstider skal \u00f8ke sin gjeld og utgifter for \u00e5 motvirke nedgangen i privat sektors ettersp\u00f8rsel. MMT sier det aldri trenger \u00e5 v\u00e6re noen sammenheng mellom statens utgifter og inntekter, hverken p\u00e5 kort eller lang sikt. Utgifter kan finansieres ved \u00e5 trykke penger. Skatt trengs kun for \u00e5 trekke penger ut av \u00f8konomien, ikke for \u00e5 finansiere utgifter, men \u00e5 motvirke en eventuell inflasjon\u00bb.<\/p>\n
MMT synes \u00e5 ligne p\u00e5 moderne kryptovaluta (som Bitcoin). Verdier \u00abtas ut av lufta\u00bb. I det f\u00f8rste tilfellet ved at seddelmengde \u00f8ker, og f\u00f8rer til inflasjon som overf\u00f8rer fra de som skaper verdier til de som trykker pengene. I det andre tilfellet ved at betalingsmidler \u00abproduseres\u00bb ved datakraft, uten reell verdiskaping.<\/p>\n
I begge tilfelle skapes det verdier for de som \u00abproduserer penger\u00bb uten noen reell verdiskaping. De som skaper verdiene, og tar imot de nye pengene, utsettes for usikkerhet om pengene vil beholde sin verdi eller utsettes for manglende tillit og inflasjon.<\/p>\n
I en artikkel i Dag og Tid om finansiering etter koronakrisen av journalisten Jon Hustad (Krigsfinansiering, 3.april 2020), er det et illustrerende eksempel om Sveits.<\/p>\n
F\u00f8rst noen utvalgte sitat:<\/p>\n
\u00abSveits har verdas mest truverdige valuta. Noreg har per dags dato ein u-landsvaluta\u00bb.<\/p>\n
\u00abSveits er kanskje verdas mest demokratiske samfunn, og ein kan vere heilt trygg p\u00e5 at om sveitsarane vert presenterte for eit forslag som aukar offentlege utgifter, s\u00e5 r\u00f8yster dei det ned. I Sveits er skattene l\u00e5ge, og dei offentlege utgiftene l\u00e6gre\u00bb.<\/p>\n
\u00abDei fleste ser p\u00e5 Sveits som ein reindyrka finansinstitusjon, men det er det Luxembourg som er. Sveits har ein stor industriproduksjon\u00bb.<\/p>\n
S\u00e5 det mest interessante, under finanskrisen i 2008\/2009:<\/p>\n
\u00abStore delar av den sveitsiske industrien vart truga av den prisoppgangen p\u00e5 franc. Den sveitsiske nasjonalbanken trykte difor p\u00e5 knappen, dei laga massivt med nye franc, som dei ikkje nytta til \u00e5 finansiere sveitsiske offentlege utgifter, nei, nei. Dei byrja kj\u00f8pa yen, euro og dollar med dei nytrykte pengane. \u2026. No sit den sveitsiske nasjonalbanken p\u00e5 ei enorm formue. \u2026. Sveits har f\u00e5tt ei litt st\u00f8rre formue enn Oljefondet, og det berre gjennom \u00e5 trykke pengar<\/b>\u00bb.<\/p>\n
Hva er s\u00e5 l\u00e6rdommen av dette?<\/p>\n
For det f\u00f8rste at trykking av nye penger f\u00f8rer til inflasjon. For sveitserne\u00a0 <\/span>skjedde det ved at de klarte \u00e5 holde verdistigingen av franc i sjakk, og dermed bevare sveitsisk industris konkurranseevne.<\/p>\n For det andre at det er uheldig at penger ikke har en \u00abkonstant\u00bb verdi, og derved muliggj\u00f8r oppbygging av store verdier, uten tilsvarende verdiskaping<\/b>. De som skaper verdiene f\u00e5r et tilsvarende tap.<\/p>\n Kan s\u00e5 dette rettes p\u00e5?<\/p>\n Det er det vel f\u00e5 som egentlig vet. Men det skjedde en viktig endring da president Nixon opphevet gullstandarden for dollar i 1970. Siden da har dollarens verdi mot norske kroner variert mellom 5 og 10 NOK, mens den f\u00f8r varierte mellom 7,13 og 7,14.\u00a0<\/span><\/p>\n \u00c5 g\u00e5 tilbake til gullstandarden, eller et system som s\u00f8rger for at pengeverdien er tiln\u00e6rmet konstant, er kanskje l\u00f8sningen. Det vil s\u00f8rge for at utbredelsen av spekulasjon blir drastisk redusert. Det samme gjelder muligheten for \u00e5 skape store formuer gjennom finansoperasjoner. Formuer b\u00f8r forbeholdes de som skaper store verdier.<\/p>\n Om norsk konkurranseevne<\/p>\n