Dette innlegget er sendt til Stavanger Aftenblad, men ikke akseptert.<\/p>\n

Det er liten tvil om at energiproduksjon, og mye av annen virksomhet, vil endres i kj\u00f8lvannet av korona-pandemien. Ny adferd vil f\u00f8re til at veksten i verdens energibehov vil reduseres, og i en periode til og med falle. P\u00e5 sikt er det likevel sannsynlig at energibehovet vil v\u00e6re tilbake p\u00e5 gammelt niv\u00e5, med en en ny og mer langsom vekst. Verdens behov for varer og tjenester vil ikke stoppe opp, selv om folk i rike land reiser mindre og reduserer sitt forbruk. Store deler av verden har fortsatt store materielle behov som m\u00e5 dekkes. Grunnlaget for dette er i f\u00f8rste rekke energi.<\/p>\n

All virksomhet b\u00f8r drives s\u00e5 ressursvennlig som mulig. Det skaper st\u00f8rst verdier, som i neste omgang kan fordeles p\u00e5 flere.\u00a0<\/span><\/p>\n

Rundt 80% av verdens behov for energi dekkes i dag av fossiler. Infrastrukturen for dette vil v\u00e6re intakt ogs\u00e5 etter korona. At oljeprisen i korona-perioden har falt grunnet stor produksjon og redusert ettersp\u00f8rsel, gj\u00f8r at fossiler vil v\u00e6re det overlegent beste alternativet etter korona.\u00a0<\/span><\/p>\n

For \u00e5 oppn\u00e5 klimam\u00e5l satt i Paris i 2015, hevder mange at dett er en gyllen anledning til \u00e5 satse p\u00e5 fornybar energi fra sol og vind. Men allerede f\u00f8r oljeprisfallet kunne ingen av disse energikildene konkurrere med fossiler uten betydelige subsidier og st\u00f8tte. N\u00e6ringer basert p\u00e5 subsidier er ikke fremtidsrettet, og inneb\u00e6rer at andre n\u00e6ringer m\u00e5 betale.<\/p>\n

Klimaaspektet knyttet til fossil energi vil gradvis forsvinne. Utslipp av karbondioksid (CO2) har liten effekt p\u00e5 global temperatur. Den styres i hovedsak av naturlige variasjoner i str\u00e5lingen fra sola. Mange hevder til og med at Jorda er p\u00e5 veg inn i en kaldere periode, grunnet lavere solintensitet de n\u00e6rmeste \u00e5r.<\/p>\n

Utslipp ved brenning av fossile brensler kan imidlertid v\u00e6re skadelig. Det skyldes partikkelutslipp. Disse skadene reduseres betydelig ved moderne rensing, men ikke helt. Det kan derfor v\u00e6re riktig med en gradvis overgang til andre energikilder.<\/p>\n

En overgang til fornybar energi er ingen l\u00f8sning. Det skyldes b\u00e5de d\u00e5rlig \u00f8konomi, og lite milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger. P\u00e5 sikt kan avfall fra solceller og vindkraftverk bli et betydelig problem.<\/p>\n

En l\u00f8sning som blir stadig mer aktuell globalt, er kjernekraft. Dette er stabil kraften, n\u00e6rmest utslippsfri, og kan vise seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt milj\u00f8vennlig. Det fins store mengder radioaktivt avfall fra gamle kjernekraftverk. Dette avfallet inneholder fortsatt over 90% av energien i uran, men kan ved moderne \u00abbreeder-reaktorer\u00bb brukes p\u00e5 nytt med h\u00f8y utnyttelsesgrad. P\u00e5 den m\u00e5ten blir et tidligere milj\u00f8problem fjernet, og kan gi energi i hundrevis av \u00e5r. Redselen for radioaktiv str\u00e5ling fra kjernekraftverk er ugrunnet. Kjernekraft er i virkeligheten den klart sikreste form for energi.<\/p>\n

Moderne kjernekraftverk kan ogs\u00e5 bygges som sm\u00e5 modul\u00e6re reaktorer (SMR), og plasseres lokalt i langt st\u00f8rre grad enn konvensjonelle kraftverk.<\/p>\n

Dr\u00f8mmen om en fremtid basert p\u00e5 ul\u00f8nnsom fornybar energi b\u00f8r skrinlegges. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at offentlige institusjoner som Cicero og Nysn\u00f8 kan nedlegges. St\u00f8tte til klimatiltak kan fjernes, og midlene i stedet brukes til tiltak for \u00e5 skape ny n\u00e6ringsvirksomhet, i Norge eller andre plasser.<\/p>\n

Ivar S\u00e6tre<\/p>\n

Torvald Sande<\/p>\n

Sivilingeni\u00f8rer<\/p>\n

******************************************<\/p>\n

Linker:<\/p>\n