Den 19.september 2008 hadde redakt\u00f8r Tom Hetland en artikkel p\u00e5 side 3 i Aftenbladet med tittelen: \u201dFinanskrisa og journalistikkens fallitt\u201d. Artikkelen omhandlet prim\u00e6rt amerikanske journalisters omtale av den p\u00e5g\u00e5ende finanskrisa, f\u00f8r det ble en krise. Hetland sp\u00f8r hvorfor f\u00e5 eller ingen amerikanske media f.eks. klarte \u00e5 avsl\u00f8re salget av de pill r\u00e5tne \u201dsubprime\u201d-l\u00e5nene p\u00e5 forh\u00e5nd. Var det fordi journalistene stilte feil sp\u00f8rsm\u00e5l til finansakrobatene eller snakket de med feil personer? Henvendte de seg i det hele tatt til ofrene, som alle kom fra arbeiderklassen, eller kun til personer i sin egen middelklasse? Det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om dette siste kan v\u00e6re en av grunnene til at amerikanske arbeidere ikke lenger leser aviser. Avisene tar jo kun opp saker som interesserer middelklassen og eliten. \u201dKritisk journalistikk handlar ikkje berre om \u00e5 avsl\u00f8ra spektakul\u00e6re skandalar, men ogs\u00e5 om \u00e5 stilla ubehagelege sp\u00f8rsm\u00e5l om korleis sj\u00f8lve systemet fungerer. Det er det best \u00e5 f\u00e5 auge p\u00e5 nedanfr\u00e5\u201d, konstaterer Hetland. Mange er sikkert enige i dette utsagnet, og det gjelder ogs\u00e5 i Norge.<\/p>\n

I to senere artikler, den 25.oktober og den 22.november, tar redakt\u00f8r Svein Egil Omdal opp de samme sakene med litt forskjellig vinkling. Den f\u00f8rste artikkelen, \u201dDen fjerde avmakt\u201d, peker p\u00e5 moderne politikeres velutviklede evne til \u00e5 bruke pressens fremste makt, \u00e5 sette dagsorden, langt bedre enn pressen selv er i stand til. Det hevdes at i Danmark er journalistene blitt utman\u00f8vrert av sine mektigste kilder. Han stiller det retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor direkt\u00f8ren i DnB, Rune Bjerke, plutselig ble mye viktigere enn hele finanskrisen. En dansk informasjonsr\u00e5dgiver, og tidligere journalist, sier oppgitt at \u201dmed all respekt for mine gamle kolleger m\u00e5 jeg konstatere at vi f\u00e5r d\u00e5rligere og d\u00e5rligere motstand n\u00e5r vi har forberedt oss godt\u201d. Ikke mye til overs for journalistene der i g\u00e5rden! Mens journalistene vet lite om alt og ekspertene alt om lite, er det kanskje kun politikerne og informasjonsr\u00e5dgiverne som er i stand til \u00e5 styre informasjonen og meninger?<\/p>\n

Den andre artikkelen til Omdal har overskriften \u201dIngen foruts\u00e5 den svarte svanen\u201d. Her hevdes det at altfor mange journalister kun referer til s\u00e5kalte eksperters (for eksempel aksje- eller eiendomsmeglere) meninger, uten kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l eller kommentarer i det hele tatt. Han sp\u00f8r derfor, med rette, hva som er den egentlige forskjellen mellom en sjef\u00f8konom i DnB og klarsynte Isabel. Altfor ofte bygger journalistene sine innlegg p\u00e5 raske telefoner til disse ekspertene. Eksperter som n\u00e5r de har f\u00e5tt summet seg etter et \u00e5r eller to, vil beskrive finanskrisen som ventet og uunng\u00e5elig. Som kjent er etterp\u00e5klokskapen den eneste eksakte vitenskap. Det var forresten interessant at en lokal ekspert og maktperson, forskningsdirekt\u00f8r Martin Gjeldsvik, nesten umiddelbart, den 28.november, kom til orde med sine kommentarer p\u00e5 side 3 med artikkelen \u201dSvarte svaner og hvite l\u00f8gner\u201d.<\/p>\n

Den amerikanske skribenten Michael Kinsley tar opp andre, lignende, problemstillinger, i artikkelen \u201dToo much information\u201d i ukemagasinet Time (1.desember). Her dreier det seg om oppblomstringen av blogger p\u00e5 Internett. I 2004 hadde avisenes papirutgaver fortsatt en solid forankring i meningsutvekslingen (om presidentvalget i USA). Blogger var det relativt f\u00e5 av, og det var helt sikkert flere som leste en blogg enn som skrev dem. I dag kryr det av blogger, og antallet linker som ofte f\u00f8lger en blogg,\u00a0 <\/span>er i ferd med \u00e5 utvide informasjonsmengden til det meningsl\u00f8se. Det er alts\u00e5 ikke mangel p\u00e5 meninger. Blogger har noen klare fordeler: de kan skrives av alle og forener den umiddelbare reaksjon med skrivingens refleksjon. If\u00f8lge Kinsley representerer de p\u00e5 mange m\u00e5ter en ny litter\u00e6r form. Men, mange har allerede n\u00e5dd det stadium at de h\u00e5per neste bloggs overskrift er uten interesse, slik at de slipper \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 lese dem.<\/p>\n

Er det s\u00e5 noen konklusjonen p\u00e5 dette?\u00a0<\/span><\/p>\n

\n
• For det f\u00f8rste at altfor mange eksperter slipper til i media uten at de m\u00e5 begrunne sine meninger eller gjetninger.<\/li>\n
• For det andre at dagens journalister ofte lar v\u00e6re \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l, i mange tilfeller antakelig fordi de ikke er i stand til det.<\/li>\n
• For det tredje at det er sm\u00e5 grupper som er i stand til \u00e5 styre dagsorden for aktuelle saker.<\/li>\n
• For det fjerde at informasjonsmengden er i ferd med \u00e5 oversv\u00f8mme oss, dersom vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 \u201dalt\u201d.<\/li>\n<\/ul>\n

  Jeg tror at l\u00f8sningen ligger i avisenes papirutgaver, og at det er viktigere \u00e5 diskutere med mange i n\u00e6rmilj\u00f8et enn \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 n\u00e5 noen f\u00e5 (om noen) p\u00e5 den andre siden av jordkloden. Vi trenger selvsagt journalister, men de m\u00e5 kunne sine saker. I tillegg er det imidlertid en masse mennesker i n\u00e6rmilj\u00f8et, lokalt og nasjonalt, som er skrivef\u00f8re og sitter p\u00e5 en masse kunnskap og ideer, ofte langt mer enn de ekspertene som f\u00e5r uttale seg, men som dessverre sjelden eller aldri n\u00e5r frem med sine synspunkt. I Aftenbladet er det tre sider jeg alltid leser, artikkelen p\u00e5 side 3 og debattsidene. Side 3 skrives, vanligvis av en journalist med innsikt, mens debattsidene er skrevet av et utvalg abonnenter og andre skribenter, valgt etter visse kriterier av Aftenbladets redaksjon.<\/p>\n

  De \u00f8vrige sidene i Aftenbladet blir ofte skummet, men det fins mye annet interessant stoff. Selv om Stavanger n\u00e5 har v\u00e6rt europeisk kulturhovedstad et helt \u00e5r, har jeg lyst til \u00e5 peke p\u00e5 en ting. Mens dabattsidene (alle leserne) f\u00e5r klare seg meg med 2 sider, har kultursidene alene (kulturjournalistene) hver dag 7 sider til disposisjon.\u00a0 <\/span>Det er liten tvil hos meg om hvilke sider som leses mest, og hvilke de fleste finner mest interessante. Mange av kulturinnslagene tror jeg ogs\u00e5 leses av et meget lite antall lesere.\u00a0<\/span><\/p>\n

  Jeg sier ikke at antall kultursider skal reduseres, i alle fall ikke dersom det kan vises at de har stor allmenn interesse, men spalteplassen for debatt og andre innlegg fra leserne b\u00f8r absolutt \u00f8kes. En str\u00e5lende og god omtale av teaterstykket som i \u00f8yeblikket g\u00e5r p\u00e5 Rogaland Teater om Inger Hagerup (La fare hen la g\u00e5), leste jeg forresten p\u00e5 debattsidene. Forresten er jeg helt enig med Wenche Skorge om at debatt- og kultursidene b\u00f8r flyttes foran annonsene i Aftenbladets Loka&Kultur-seksjon.<\/p>\n

  Ivar S\u00e6tre<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

  Den 19.september 2008 hadde redakt\u00f8r Tom Hetland en artikkel p\u00e5 side 3 i Aftenbladet med tittelen: \u201dFinanskrisa og journalistikkens fallitt\u201d. Artikkelen omhandlet prim\u00e6rt amerikanske journalisters omtale av den p\u00e5g\u00e5ende finanskrisa, f\u00f8r det ble en krise. Hetland sp\u00f8r hvorfor f\u00e5 eller ingen amerikanske media f.eks. klarte \u00e5 avsl\u00f8re salget av de pill r\u00e5tne \u201dsubprime\u201d-l\u00e5nene p\u00e5 forh\u00e5nd. […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[64],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-Hu","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2696"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2696"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2696\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2698,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2696\/revisions\/2698"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2696"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2696"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2696"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}