Alle, i alle fall nesten, kjenner til Al Gores utsagn i filmen \u00abAn inconvenient truth\u00bb fra 2007 om at smeltevann fra isbreer kan for\u00e5rsake en havniv\u00e5stigning p\u00e5 over 6 meter (20 fot) \u00abi den n\u00e6rmeste fremtid\u00bb. FNs klimapanel (IPCC) var samme \u00e5r atskillig mer beskjedne, og antydet en stigning p\u00e5 0,18 -0,6 m i l\u00f8pet av de etterf\u00f8lgende 100 \u00e5r, hovedsakelig grunnet temperatur\u00f8kning uten \u00e5 ta med smeltevann. I en studie utf\u00f8rt av University of Montana (Missoula) i 2008 sies det om stigning frem til 2100 at 0,8 m er trolig, mens 2 m er kun mulig under ekstreme forhold.<\/p>\n

De fleste som leser aviser og ser p\u00e5 nyheter, har nok den oppfatning at en havstigning er uunng\u00e5elig. Enkelte mener endatil at grunnen til at temperaturen i atmosf\u00e6ren ikke har steget etter 1998, skyldes at varmen har g\u00e5tt i havet. I s\u00e5 fall skulle denne temperatur\u00f8kningen f\u00f8rt til utvidelser av havvannet, med resulterende havniv\u00e5stigning.\u00a0<\/span><\/p>\n

M\u00e5linger av havniv\u00e5et, i strandsonene, har v\u00e6rt utf\u00f8rt i lang tid, overalt i verden. De siste 20-30 \u00e5r har det ogs\u00e5 v\u00e6rt gjort m\u00e5linger via satellitter, som ogs\u00e5 omfatter havomr\u00e5dene. Resultatene av disse m\u00e5lingene varierer i gjennomsnitt fra ca. 1,5-3,5 mm\/\u00e5r. Dette gir i s\u00e5 fall en stigning p\u00e5 100 \u00e5r fra \u00e5r 2000 p\u00e5 0,15-0,35 meter.\u00a0 <\/span>Variasjonene i m\u00e5linger i strandsonen varier imidlertid vidt fra en synking p\u00e5 ca 5 mm\/\u00e5r til en stigning p\u00e5 ca. 3 mm\/\u00e5r (se climate4you.com<\/a>).\u00a0<\/span><\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 trekke noen endelige konklusjoner ut fra ovenst\u00e5ende (og mange andre analyser), men de fleste politikere og internasjonale organisasjoner med FN i spissen (IPCC), tviler ikke p\u00e5 at dette ikke bare kan, men vil, f\u00f8re til katastrofale tilstander i mange land.<\/p>\n

Men er disse konklusjonene troverdige?\u00a0<\/span><\/p>\n

Det fins et sted p\u00e5 Jorda med kontinuerlige m\u00e5linger i over 100 \u00e5r, Fort Denison inne i Sydney havn. Sydney ligger p\u00e5 s\u00f8r-\u00f8st kysten av Australia. Australia ligger i tillegg midt ute i verdens st\u00f8rste havbasseng, mellom Indiahavet, Stillehavet og S\u00f8rishavet. I areal dekker dette rundt halvparten av Jordas overflate.\u00a0<\/span><\/p>\n

<\/p>\n

Geologisk er den australske tektoniske platen ansett som meget stabil. Ut fra teoretiske betraktninger skulle den stige med i st\u00f8rrelsesorden 1 mm\/\u00e5r, men observasjoner tyder p\u00e5 at den faktisk synker. En naturlig konklusjon ut fra dette skulle v\u00e6re at den hverken stiger eller synker (den beveger seg imidlertid horisontalt).<\/p>\n

Hva er s\u00e5 resultatet av over 100 \u00e5r med direkte, og troverdige, observasjoner? Figuren nedenfor viser m\u00e5lingene. Resultatet er en relativt konstant stigning p\u00e5 0,74 mm\/\u00e5r. Dette tilsvarer en stigning p\u00e5 100 \u00e5r p\u00e5 0,074 m (7,4 cm). Dersom det i tillegg er korrekt at den australske platen faktisk synker, er den reelle havstigningen i Sydney noks\u00e5 n\u00e6r null.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

En rimelig konklusjon er at havniv\u00e5et p\u00e5 Jorda for tiden ikke stiger. I alle fall ikke p\u00e5 grunn av \u00f8kt innhold av CO2 i atmosf\u00e6ren, se den gr\u00f8nne linjen i figuren.<\/p>\n

Videoen i denne linken er tatt fra et omr\u00e5de nord for Sydney, og viser tydelig at havet i dette omr\u00e5det snarere har sunket enn steget over tid:<\/p>\n

https:\/\/wattsupwiththat.com\/2022\/04\/21\/washed-away-a-short-film-about-sea-level-fall\/<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

REFERANSER:<\/b><\/p>\n

NOAA-National Oceanic and Atmosphere Administration <\/strong>(trender for m\u00e5lestasjoner over hele verden)<\/strong><\/p>\n

https:\/\/tidesandcurrents.noaa.gov\/sltrends\/sltrends_global_country.html?gid=1262<\/a><\/p>\n

Climate4you\/Ocean:\u00a0<\/span><\/b><\/p>\n

climate4you.com<\/a><\/p>\n

ScienceLine:<\/b><\/p>\n

https:\/\/scienceline.org\/2008\/12\/ask-rettner-sea-level-rise-al-gore-an-inconvenient-truth\/<\/a><\/p>\n

Sydney havn (Fort Denison):<\/b><\/p>\n

https:\/\/cairnsnews.org\/2016\/12\/30\/scary-sea-level-rise-on-sydney-harbour\/<\/a><\/p>\n

https:\/\/realclimatescience.com\/2018\/08\/terrifying-sea-level-rise-in-sydney-harbor\/<\/a><\/p>\n

https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=9mjOmsqIibk<\/a><\/p>\n

https:\/\/sealevel.info\/MSL_graph.php?id=680-140<\/a><\/p>\n

Den australske tekniske platen:<\/b><\/p>\n

https:\/\/www.utas.edu.au\/news\/2017\/4\/28\/268-the-australian-continent-is-sinkingbut-why\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Alle, i alle fall nesten, kjenner til Al Gores utsagn i filmen \u00abAn inconvenient truth\u00bb fra 2007 om at smeltevann fra isbreer kan for\u00e5rsake en havniv\u00e5stigning p\u00e5 over 6 meter (20 fot) \u00abi den n\u00e6rmeste fremtid\u00bb. FNs klimapanel (IPCC) var samme \u00e5r atskillig mer beskjedne, og antydet en stigning p\u00e5 0,18 -0,6 m i l\u00f8pet […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[68],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-Hj","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2685"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2685"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2685\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3499,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2685\/revisions\/3499"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2685"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2685"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2685"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}