Dette innlegget er skrevet som en kommentar til den p\u00e5g\u00e5ende norske debatten for \u00e5 sikre at norsk n\u00e6ringsliv kan drives videre n\u00e5r Corona-pandemien er over.<\/p>\n
Innlegget ble sendt inn til Stavanger Aftenblad den 19.mars 2020, men er s\u00e5 langt ikke tatt inn.<\/p>\n
Det er liten tvil om at Corona-pandemien vil ha langvarige virkninger p\u00e5 Norge, og ganske sikkert p\u00e5 resten av verden, ikke minst Europa.<\/p>\n
Pandemien vil nok stoppe, mest sannsynlig i l\u00f8pet av m\u00e5neder, men kanskje tar det \u00e5r. Sp\u00f8rsm\u00e5let er i hvilken grad n\u00e6ringslivet vil bli det samme etter Corona. Enkeltpersoner og familier blir, nesten for godt, tatt vare p\u00e5. Hva som skjer med bedriftene, er langt mer usikkert. Permitterte vil f\u00e5 sin l\u00f8nn betalt av Staten, etter hvert med reduksjoner, men de fleste bedrifter har fortsatt store l\u00f8pende utgifter. Staten tilbyr dem l\u00e5n og garantier, som p\u00e5 sikt skal betales tilbake. Nedstenging av aktiviteter, med senere eventuell ny oppstart, vil koste. Det blir da aktuelt \u00e5 vurdere om oppstart etter gamle planer fortsatt er l\u00f8nnsomt. Kanskje er dette en mulighet for reorganisering eller nye forretningsmodeller. I de fleste tilfelle inneb\u00e6rer det mer automatisering, og behov for ny kunnskap. Sannsynligvis mindre behov for ansatte. Hva det vil bety for velferdssamfunnet, vet antakelig ingen.<\/p>\n
Aftenbladet hadde 19.mars en leder om borgerl\u00f8nn (Nei til barnetrygd for voksne). Lederen var negativ til dette, men avsl\u00f8rte ogs\u00e5 en manglende kunnskap om hva dette betyr. I virkeligheten har Norge allerede en betydelig \u00abborgerl\u00f8nn\u00bb, i st\u00f8rrelsesorden 50.000 kroner \u00e5rlig for hver innbygger, eller 200.000 kroner for en gjennomsnittsfamilie. Dette er det som i 2020 overf\u00f8res fra Oljefondet, riktignok ikke direkte til enkeltpersoner, men like fullt overf\u00f8rt fra tidligere overskudd. Et modernisert og effektivisert samfunn vil ha f\u00e6rre arbeidsplasser, og sp\u00f8rsm\u00e5let om borgerl\u00f8nn kommer med stor sannsynlighet opp p\u00e5 nytt.<\/p>\n
Flere har ogs\u00e5 allerede nevnt muligheten for gr\u00fcndervirksomhet etter Corona. \u00ab\u00c5 stimulere til innovasjon og investere i kompetanse for fremtiden, kan v\u00e6re den smarteste skadebegrensningen man kan gj\u00f8re\u00bb, st\u00e5r det p\u00e5 Karriere 360. Det kan v\u00e6re mye rett i det, og det m\u00e5 i s\u00e5 fall legges til rette for gjennom en egnet infrastruktur og gode rammebetingelser. Slikt tar imidlertid tid, og vil ikke v\u00e6re noen umiddelbar l\u00f8sning.<\/p>\n
Nettstedet Energi og klima (EoK), sammen med MDG, ser p\u00e5 Corona som en mulighet til \u00e5 skape grunnlag for videre gr\u00f8nn vekst. Det er selvsagt mulig at det kan finnes gr\u00f8nne prosjekt som er l\u00f8nnsomme uten subsidier, men heller ikke her kan det regnes med raske endringer. EoK \u00abvet\u00bb til og med \u00abat oljen ikke kan v\u00e6re navet norsk \u00f8konomi skal bygges rundt p\u00e5 tyvetallet\u00bb. Det er nok en lite holdbar konklusjon.<\/p>\n
Det gjelder ogs\u00e5 i h\u00f8y grad videre utbygging av fornybar energi (sol og vind), dersom det fortsatt m\u00e5 skje med direkte og indirekte subsidier. Det urealistiske i dette illustreres i denne linken<\/a>.<\/p>\n En erfaring som med stor sannsynlighet vil komme etter Corona, er at de enkelte land i st\u00f8rre grad vil legge forhold til rette for at produksjon av kritiske varer i st\u00f8rre grad blir produsert i et n\u00e6romr\u00e5de. Det kan v\u00e6re en sunn utvikling. For Norge betyr det, sannsynligvis, at betydelige deler av Oljefondet b\u00f8r investeres i norsk infrastruktur, for \u00e5 effektivisere innenlandsk produksjon.<\/p>\n <\/p>\n Referanser:<\/p>\n