Dette innlegget er skrevet som en kommentar til norsk u-hjelp, og med forslag til hva den burde best\u00e5 av.<\/p>\n
Innlegget ble sendt inn til Stavanger Aftenblad den 14.mars 2020, men er s\u00e5 langt ikke antatt.<\/p>\n
Norad-direkt\u00f8r B\u00e5rd Vegar Solhjell skriver i Aftenbladet 14.3 at \u00abFakta skal ha makta i Norad\u00bb. Det er store ord, og forh\u00e5pentlig vil de f\u00f8re til at norsk hjelp hjelp blir mer m\u00e5lrettet og nyttig for mottakerne.<\/p>\n
Riksrevisjonen har flere ganger revidert Norad. Om den siste revisjonen refererte Nettavisen f\u00f8lgende lite tillitvekkende konklusjoner i 2018:<\/p>\n
I 2020 planlegges det brukt 7300 kroner for hver eneste innbygger i Norge, og siden 2013 er det brukt 280 milliarder kroner, mer enn 52.000 pr. nordmann. Det er ikke rart mange sp\u00f8r om konkrete resultat av denne pengebruken, som med unntak av vestlige nasjoner er g\u00e5tt til n\u00e6rmest hvert eneste land p\u00e5 Jorda. En stor del er g\u00e5tt til den norske \u00abbistandsindustrien\u00bb, men aller mest til FN.<\/p>\n
Mange er enige med Nettavisen i at det synes som \u00abm\u00e5let er \u00e5 bruke penger, ikke \u00e5 oppn\u00e5 resultat\u00bb.<\/p>\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er p\u00e5 tide med en helt ny kurs. Et gammelt kinesisk ordtak sier at \u00abGi noen en fisk, og han blir mett hele dagen. L\u00e6r noen \u00e5 fiske, og han blir mett hele livet\u00bb. Det kan v\u00e6re en rettesnor.<\/p>\n
Energi er grunnlaget for all velstand, og gjelder i alle land. Kanskje aller mest for land som \u00f8nsker \u00e5 komme ut av fattigdom. Gjennom tilgang p\u00e5 energi, f\u00e5r de en mulighet til selv \u00e5 komme videre, og dekke egne behov. Det er liten tvil om at det i sv\u00e6rt mange land ikke mangler p\u00e5 kreativitet, som venter p\u00e5 \u00e5 bli frigjort. Bruk av egen kreativitet antas \u00e5 v\u00e6re den beste m\u00e5ten \u00e5 dekke et lands behov p\u00e5.\u00a0<\/span><\/p>\n Hvordan kan s\u00e5 dette gjennomf\u00f8res?<\/p>\n Ren energi er uten tvil en del av fremtiden. De siste \u00e5rs utvikling av kjernekraft kan v\u00e6re l\u00f8sningen. Det kan i dag bygges sm\u00e5 modul\u00e6re reaktorer (SMR) som kan dekke en rekke forskjellige behov. De kan dimensjoneres og utplasseres etter lokale behov, og kapasiteten \u00f8kes, med flere reaktorer, i takt med behovet.<\/p>\n M\u00e5ten dette kan bli en del av uhjelpen, er at Norge betaler for den f\u00f8rste reaktoren (eller flere). Elektrisk str\u00f8m selges s\u00e5 til brukerne til priser som brukerne kan betale, med en gradvis \u00f8kning til markedspris. Ansvaret for drift og vedlikehold tas i f\u00f8rste omgang av Norge, men med en planmessig oppl\u00e6ring av lokalt ansatte. Etter en gitt periode, f.eks. 10 \u00e5r, overlates (eller selges) reaktorene til mottakerlandet eller eventuelle lokale selskap.<\/p>\n I tillegg til at denne form for uhjelp vil bidra til grunnleggende utvikling i mottakerlandet, kan videre slike SMR-prosjekt bidra til en ny industri i Norge. Det er allerede betydelig kunnskap om kjernekraft i Norge, men den er i \u00f8yeblikket under avvikling (i Halden og p\u00e5 Kjeller).<\/p>\n Denne nye formen for hjelp kan derfor bidra til utvikling b\u00e5de i Norge og mottakerlandet.<\/p>\n Forh\u00e5pentlig er uhjelp fortsatt p\u00e5 agendaen n\u00e5r Corona-pandemien er over.<\/p>\n Ivar S\u00e6tre<\/p>\n Sivilingeni\u00f8r<\/p>\n Stavanger<\/p>\n Kilder:<\/p>\n