Dette innlegget er skrevet i forbindelse med debatten om verdiskaping i Norge.<\/p>\n

Innlegget ble sendt inn til Stavanger Aftenblad 16.mars 2020, man s\u00e5 langt ikke antatt.<\/p>\n

I 2011 uttalte dav\u00e6rende finansbyr\u00e5d i Oslo, Kristin Vinje, til Teknisk Ukeblad at \u00abOslo er den \u00f8konomiske motoren for hele landet\u00bb.<\/p>\n

Nylig var Torbj\u00f8rn Kindingstad inne p\u00e5 det samme i Aftenbladet (\u00abOsloprosessen\u00bb), om verdiskaping. Han trakk frem ei bok av Kjartan Fl\u00f8gstad fra rundt \u00e5r 2000, som dokumenterer at \u00abavindustrialiseringen startet i Oslo og har f\u00f8rt til at hovedstaden, grovt sagt er utan industriproduksjon\u00bb, bortsett fra \u00abideologi-produksjon\u00bb. Fl\u00f8gstad skrev at \u00abfolk i Oslo-omr\u00e5det er overtydde om at det berre er p\u00e5 grunn av tung subsidiering fr\u00e5 hovedstadsomr\u00e5det at ein ute i \u00abdistriktene\u00bb f\u00e5r tura fram som ein gjer med kostbar oljeutvinning, ferrosilisiumkoking og lakseoppdrett\u00bb. Hvor mye feil er det mulig \u00e5 ta?<\/p>\n

Verdiskaping og skatteinngang tales og skrives det mye om, ikke minst blant politikerne. Det synes ikke v\u00e6re tvil om at enhver ny arbeidsplass skaper \u00f8kte skatteinntekter, og bidrar til \u00e5 bevare velferdssamfunnet. Dette kan umulig v\u00e6re tilfelle dersom den nye arbeidsplassen er 100% finansiert av andres skatter. Det gjelder selv om den nye arbeidsplassen er \u00abverdiskapende\u00bb. I stor grad er dette tilfelle for alle offentlige arbeidsplasser.<\/p>\n

Verdier skapes gjennom produksjon av tjenester, i f\u00f8rste rekke varer, som andre er villige til \u00e5 betale mer for enn de koster \u00e5 produsere. Det gjelder ogs\u00e5 finansielle tjenester, som er med p\u00e5 \u00e5 bidra til verdiskapende produksjon. Aksjehandel er et spesialtilfelle, som i stor grad profiterer p\u00e5 verdier skapt andre steder, ofte i utlandet.<\/p>\n

Subsidiert produksjon betales alltid, helt eller delvis, av andres verdiskaping. Om denne produksjonen er verdiskapende, avhenger derfor av om netto overskudd er st\u00f8rre enn alle subsidier forbundet med produksjonen. Subsidier er tidvis n\u00f8dvendige for \u00e5 oppn\u00e5 spesifikke m\u00e5l, men g\u00e5r alltid p\u00e5 bekostning av samfunnets totale overskudd, og velferd. P\u00e5 lang sikt kan de f\u00f8re til feilprioriteringer, og gal bruk av ressurser. F\u00e5 synes \u00e5 v\u00e6re klar over dette.<\/p>\n

P\u00e5 denne bakgrunn gir brutto nasjonalprodukt (BNP) ikke noe godt bilde av et lands verdiskaping. Netto nasjonalprodukt (NNP) gir heller ikke et fullstendig bilde, fordi det kun trekkes fra kapitalslit, og ikke uproduktive overf\u00f8ringer, fra BNP.<\/p>\n

N\u00e5r Norge i dag kan handle som om landet har en meget stor verdiskaping, skyldes det i f\u00f8rste rekke et overskudd uten arbeidsinnsats fra petroleumsvirksomheten. Olje og gass har i lange tider hatt en salgspris som langt overstiger produksjonskostnaden og som gir et ekstra overskudd. Dette kalles grunnrente, og er \u00e5rsaken til at Norge har kunnet bygge opp Oljefondet. Bruken av fondet gj\u00f8r at Norge kan importere varer som kunne (eller burde) v\u00e6rt produsert lokalt. Det har skapt en ubalanse i \u00f8konomien. Korrigering av dette burde v\u00e6re en politisk hovedoppgave. Corona-erfaringer kan p\u00e5skynde det<\/p>\n

Bruk av Oljefondet er ogs\u00e5 en hovedgrunn til at Norge har kunnet g\u00e5 s\u00e5 langt i \u00abdet gr\u00f8nne skiftet\u00bb. Nesten ingen tiltak som er gjennomf\u00f8rt, kunne blitt realisert uten direkte eller indirekte subsidier. Om disse har noen effekt, gjenst\u00e5r \u00e5 se.<\/p>\n

Tilgang til energi er grunnleggende for moderne samfunn, men kanskje burde det satses p\u00e5 annet enn sol og vind. I s\u00e5 m\u00e5te hadde finansr\u00e5d Kristin Vinje rett n\u00e5r hun i 2011 sa at hun \u00abtror kjernekraft kan bidra til en bedre verden\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette innlegget er skrevet i forbindelse med debatten om verdiskaping i Norge. Innlegget ble sendt inn til Stavanger Aftenblad 16.mars 2020, man s\u00e5 langt ikke antatt. I 2011 uttalte dav\u00e6rende finansbyr\u00e5d i Oslo, Kristin Vinje, til Teknisk Ukeblad at \u00abOslo er den \u00f8konomiske motoren for hele landet\u00bb. Nylig var Torbj\u00f8rn Kindingstad inne p\u00e5 det samme […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[62,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-Gp","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2629"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2629"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2629\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2645,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2629\/revisions\/2645"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2629"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2629"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2629"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}