Alle samfunn er avhengige av energi – ogs\u00e5 Norge. Jo st\u00f8rre velstand, desto mer bruk av energi. \u00d8konomisk uttrykkes dette ofte ved at brutto nasjonalproduktet (BNP) \u00f8ker med bruken av energi. \u00c5rsaken er at energi kan omdannes til arbeid, og bruk av energi reduserer behovet for menneskelig arbeid (eller f.eks. hester). I dag bruker hver nordmann i st\u00f8rrelsesorden 40.000 kWh med energi i \u00e5ret (220 TWh for hele landet). Til sammenligning vil en person som arbeider fysisk 8 timer hver dag hele \u00e5ret, utf\u00f8re et arbeid tilsvarende 300 kWh. Det utgj\u00f8r mindre enn 1% av det vi virkelig bruker. Vi kan selvsagt bruke energi mer effektivt, men for \u00e5 opprettholde v\u00e5rt levesett, og dermed v\u00e5r velstand, m\u00e5 energien skaffes til veie fra eksterne kilder.<\/p>\n
Av den totale energibruken i Norge er ca 70% (140 TWh) elektrisitet fra vannkraft, mens resten i all hovedsak kommer fra fossile brensler (olje, gass og kull) og trevirke (ved). En ubetydelig del, 1-2%, kommer fra sol og vind.<\/p>\n
Sterke politiske krefter vil i dag redusere bruk av fossiler, til fordel for energi fra sol og vind. I tillegg vil flere eksportere norsk fornybar kraft via kabler til land i Europa. Det hevdes at dette er et samfunns\u00f8konomisk gode for Norge.<\/p>\n
Antakelig er det fullt mulig \u00e5 etablere et 100% fornybart Norge. Det kan skje ved utbygging og effektivisering av eksisterende vannkraftverk, uten store naturinngrep, dersom skattereglene endres. Siden en stor del av oppvarmingen i norske bygg fortsatt gj\u00f8res med direkte bruk av elektrisitet, er det et stort potensiale for sparing ved overgang til varmepumper, som kan 4-doble effektiviteten. I tillegg kommer et betydelig bidrag gjennom full overgang fra gl\u00f8delamper til LED-lys, og annen energisparing.<\/p>\n
Et eventuelt overskudd av kraft kan benyttes til eksport, gjennom eksisterende kraftkabler til utlandet, med klare kriterier for virksomheten. Tilsvarende kan det \u00e5pnes for import for lagring av energi i norske dammer, eller dekning av underskudd p\u00e5 kraft i Norge. At Norges kapasitet for kraftproduksjon (MW), kun er i st\u00f8rrelsesorden 5% av kapasiteten i v\u00e5re n\u00e6rmeste naboland (SF, S, DK, D, NL og GB), og v\u00e5rt overskudd mindre enn 1%, er i denne sammenheng vesentlig.<\/p>\n
Det nordiske kraftmarkedet opererer med priser levert fra kraftverk til stamnettet. Bruk av stamnettet er styrt av EU-regulativ, og det er satt en \u00f8vre grense for bruken (ca 1,3 \u00f8re\/ kWh). Denne prisen gjelder uansett om kraften som leveres, er stabil (vannkraft) eller ustabil (sol og vind). Det norske stamnettet \u00abeies\u00bb egentlig av norske str\u00f8mkunder, betalt gjennom nettavgifter i tidligere \u00e5r. Men de samme str\u00f8mkundene straffes \u00f8konomisk gjennom subsidier til sol og vind, og ved at det kun er de (unntatt kraftkrevende industri) som betaler nettavgift.<\/p>\n
En effektiv og ressursvennlig bruk av kraft og ledningsnett kan kun skje ved at det betales reelle kostnader, uten bruk av subsidier. Det inneb\u00e6rer:<\/p>\n
leveringssikkerhet<\/li>\n<\/ol>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
Produksjon av elektrisk kraft i Norge er et nasjonalt konkurransefortrinn. Det har ingen mening at kraften skal kunne benyttes til eksport uten full \u00f8konomisk kompensasjon.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Alle samfunn er avhengige av energi – ogs\u00e5 Norge. Jo st\u00f8rre velstand, desto mer bruk av energi. \u00d8konomisk uttrykkes dette ofte ved at brutto nasjonalproduktet (BNP) \u00f8ker med bruken av energi. \u00c5rsaken er at energi kan omdannes til arbeid, og bruk av energi reduserer behovet for menneskelig arbeid (eller f.eks. hester). I dag bruker hver […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-Gl","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2625"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2625"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2625\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2643,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2625\/revisions\/2643"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2625"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2625"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2625"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}