Figuren viser utviklingen i verdens produksjon av prim\u00e6renergi fra 1965 til 2017. Endringen i 2020 er liten. Fornybar energi (sol, vind og vannkraft) utgj\u00f8r ca. 10%, og av dette er 70% vannkraft. Paris-avtalen i 2015, og nye m\u00e5l basert p\u00e5 denne, tilsier at bruken av av fossiler (olje, gass og kull)\u00a0 <\/span>skal reduseres med 30% innen 2030 og 80% innen 2050. Realismen i slike m\u00e5l er meget liten,\u00a0 <\/span>og antakelig er de umulige \u00e5 n\u00e5.<\/p>\n

Figur 1<\/p>\n

Hovedgrunnen til de m\u00e5l som ble satt i Paris, er teorien om at utslipp av CO2 vil f\u00f8re til en katastrofal global oppvarming. Mange avviser dette p\u00e5 vitenskapelig grunnlag, og teorien er derfor usikker.<\/p>\n

Det er mulig at avgasser og partikler fra fossile brensler kan v\u00e6re skadelige, og p\u00e5 sikt kan derfor andre former for prim\u00e6renergi v\u00e6re \u00f8nskelige. Utslipp kan uansett bedres gjennom rensing. P\u00e5 sikt b\u00f8r imidlertid renere energi v\u00e6re et m\u00e5l. Det m\u00e5 skje gjennom utvikling av konkurransedyktig energi, som kan produseres uten bruk av subsidier. Ellers vil verden oppleve en redusert velferd.<\/p>\n

Grunnlaget for den betydelige velstands\u00f8kning som har funnet sted de siste 100 \u00e5r har v\u00e6rt fossil energi. Som figuren viser, er det lite sannsynlig at dette vil endres p\u00e5 kort sikt. Med \u00f8kt befolkning p\u00e5 Jorda vil bruken av fossiler antakelig fortsatt \u00f8ke de neste 10-\u00e5r.<\/p>\n

Som et ledd i kampen mot global oppvarming, er sol og vind fremmet som gode alternativ for energiproduksjon. Men sammenlignet med eksisterende former er disse hverken mer \u00f8konomiske, sikrere eller mer milj\u00f8vennlige. Spesielt gjelder dette sammenlignet med kjernekraft.<\/p>\n

Kjernekraft har hatt et d\u00e5rlig rykte siden kampen mot atombomber p\u00e5 60- og 70-tallet, og de to store ulykkene i Ukraina (Tsjernobyl) og Japan (Fukushima). Men selv om en regner med disse ulykkene, har kjernekraft statistisk den klart laveste d\u00f8dsrisikoen av alle energiformer.\u00a0<\/span><\/p>\n

I l\u00f8pet av de siste 10 \u00e5r har det skjedd en kraftig endring i synet p\u00e5 kjernekraft. En ting er at kjernekraft ikke f\u00f8rer til utslipp av CO2, eller skadelige partikler. I likhet med energi fra fossiler eller vannkraft gir den stabile forsyning av energi, i motsetning til sol og vind. Enorme kraftverk av den typen som i dag fins (og fortsatt bygges), er heller ikke lenger n\u00f8dvendige. I stedet kan det bygges\u00a0 <\/span>s\u00e5kalte sm\u00e5 modul\u00e6re reaktorer (SMR) som kan ferdigstilles p\u00e5 fabrikk. De kan plasseres i n\u00e6rheten av kundene og dimensjoneres deretter. Dette er ikke helt nytt, siden ub\u00e5ter har v\u00e6rt drevet med reaktorer siden 50-tallet. Det nye er at reaktorteknologien er vesentlig forbedret, og det kan i dag bygges reaktorer som ikke kan l\u00f8pe l\u00f8psk. Sikkerheten er dermed langt st\u00f8rre enn f\u00f8r. Et annet moment er at ny teknologi (breeder-reaktorer) kan utnytte gammelt kjernefysisk avfall, og p\u00e5 den m\u00e5ten redusere eller eliminere det kanskje viktigste ankepunktet mot kjernekraft- radioaktivt avfall.<\/p>\n

Selv fossiler kan oppleve et nytt gjennombrudd. Prosesser (Allen-cycle), basert p\u00e5 gass eller kull, er under utvikling (og bygging), og kan produsere elektrisitet uten utslipp av CO2 til atmosf\u00e6ren. Avgassene, ren CO2 og vanndamp, kan injiseres direkte i bakken ved kraftverket. Om dette er \u00f8konomisk, gjenst\u00e5r \u00e5 se, men et fullskala verk er planlagt ferdig i 2022 (i USA).<\/p>\n

Fremtidig energiproduksjon st\u00e5r foran et mulig paradigmeskifte. Et fullelektrifisert samfunn kan bli en realitet i l\u00f8pet av noen 10-\u00e5r, uten bruk av hverken sol eller vind, og faren for en menneskeskapt global oppvarming blir en saga blott.<\/p>\n

Figur 2 nedenfor er interessant. Frem til litt etter 1970 sank kostnadene for kjernekraft betydelig. S\u00e5 krevde atom-motstandere (som Nei til atomv\u00e5pen) av det skulle legges restriksjoner p\u00e5 bygging av kjernekraft. Ofte helt urimelige restriksjoner. Det resulterte i at kostnadene begynte \u00e5 stige, og det ble gradvis f\u00e6rre kjernekraftverk som ble igangsatt. Dette p\u00e5 tross av at kjernekraft er den klart sikreste form for energiproduksjon.<\/p>\n

Figur 2<\/p>\n