Direkt\u00f8ren for Oljefondet annonserte p\u00e5 slutten av fjor\u00e5ret at det ble forventet at fondet i 2019 ville f\u00e5 en avkastning p\u00e5 1800 milliarder kroner. I tillegg kommer antakelig differansen mellom innskudd og uttak. Bel\u00f8pet representerer en meget betydelig avkastning, og tilsvarer at hver eneste norske statsborger ble rundt 350.000 kroner \u00abrikere\u00bb. For en vanlig arbeidstaker kan dette sammenlignes med en brutto l\u00f8nn p\u00e5 5-600.000, og for en familie p\u00e5 4 der begge foreldrene arbeider en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 1,5 til 2 millioner kroner. De fleste har vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 dette. I tillegg var Oljefondet fra f\u00f8r p\u00e5 nesten 2 millioner kroner pr. innbygger.<\/p>\n

\u00c5ret 2019 var ellers preget av en kraftig debatt om bompenger og finansiering av infrastruktur, spesielt for samferdsel, og som f\u00f8rte til en liten revolusjon i kommunevalget. Samtidig er det nesten allmen politisk enighet om at avkastningen ikke skal brukes, bortsett fra en langsiktig avkastning p\u00e5 3%. I 2019 vil dette omtrent tilsvare det som tilf\u00f8res fondet direkte fra petroleumsvirksomheten.<\/p>\n

Det vil fortsatt g\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r direkte inntekter fra sokkelen avtar. Det forventes at i 2024 vil norsk olje- og gassproduksjon n\u00e5 sin topp, og siden oljeprisen ventes \u00e5 holde seg h\u00f8y, kanskje til og med stige, kan det ventes at st\u00f8rrelsen p\u00e5 Oljefondet vil n\u00e5 nye h\u00f8yder. I alle fall dersom verdens aksjeb\u00f8rser ikke opplever et krakk.<\/p>\n

Skal vi s\u00e5 bli rikere og rikere, uten at dette f\u00e5r noen merkbare konsekvenser for det norske samfunnet? N\u00e5 kan det innvendes at det allerede merkes. Norske l\u00f8nninger er tross alt rundt 50% h\u00f8yere enn i v\u00e5re n\u00e6rmeste naboland, og vi har en offentlig sektor som relativt er 2-3 ganger s\u00e5 stor som i Sverige eller Finland. Det som de fleste ikke er klar over, er imidlertid at hele Oljefondet er fordringer p\u00e5 utenlandske tjenester. Det betyr at midlene, til syvende og sist, m\u00e5 brukes p\u00e5 import av varer og tjenester. I dag er det ingen midler som brukes p\u00e5 konkrete investeringer, selv om finansiering av import via statsbudsjettet er indirekte bruk av Oljefondet.<\/p>\n

De fleste er enige i at midlene i Oljefondet skal brukes til \u00e5 sikre en varig norsk velferd. Det kan selvsagt gj\u00f8res ved at vi importerer alle varer vi trenger. Et langt bedre alternativ er at vi etablerer en balansert \u00f8konomi, og innretter oss slik at n\u00f8dvendige varer i hovedsak produseres innenlands. I tillegg vil det selvsagt v\u00e6re slik at en del av \u00f8konomien best\u00e5r av eksport\/import, ogs\u00e5 i tiln\u00e6rmet balanse.<\/p>\n

Dette fordrer at norsk industri gj\u00f8res konkurransedyktig med utenlandsk, og at offentlig administrasjon tilpasses det verdiskapende n\u00e6ringsvirksomhet kan t\u00e5le.\u00a0<\/span><\/p>\n

Siden norske arbeidstakere ikke er smartere eller mer produktive enn utenlandske, m\u00e5 derfor l\u00f8nningene reduseres. Dette er selvsagt vanskelig, og langt fra popul\u00e6rt. En endring m\u00e5 skje over tid, og uten \u00e5 skape store konflikter.<\/p>\n

Noe som kan utf\u00f8res raskt, er \u00e5 fjerne noen un\u00f8dvendige kostnader.\u00a0<\/span><\/p>\n

I f\u00f8rste omgang kan bompengel\u00e5n nedbetales umiddelbart, og alle bompenger fjernes. I neste omgang kan alle samferdselsinvesteringer gj\u00f8res direkte via Oljefondet, i hovedsak med bruk av utenlandske firma. Dernest kan andre viktige investeringer tas over Oljefondet, som h\u00f8yhastighets jernbane, sykehus eller milit\u00e6rt utstyr.<\/p>\n

M\u00e5let med investeringene m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re norske bedrifter konkurransedyktige gjennom lavere kostnader, med en samtidig nedsetting av samtlige skatter.<\/p>\n

For mange er dette utopisk, men det er kanskje helt n\u00f8dvendig.<\/p>\n

************************************************<\/p>\n

Noen eksempler p\u00e5 at norske bedrifter flytter produksjonen ut av Norge:<\/p>\n