I statsminister Erna Solbergs nytt\u00e5rstale 1.januar 2020 ble en stor del viet den p\u00e5st\u00e5tt forest\u00e5ende \u00abklimakrisen\u00bb. I talen tas krisen som en absolutt sannhet, uten motforestillinger, og at menneskeskapte klimaendringer er farlige:<\/p>\n
Solberg gikk s\u00e5 gjennom en rekke tiltak som planlegges i \u00e5ra som kommer, for \u00e5 avverge klimaendringene og krisen. Dette er meget kostbare tiltak, antakelig med liten effekt.<\/p>\n
Statsministeren syn er politisk korrekt, men sannsynligvis langt fra riktig. Hun baserer sitt syn p\u00e5 en teori som ikke er bevist, og som benyttes for \u00e5 fremme en politisk endring. At denne nye kursen er i retning av et sosialistisk samfunn, burde skremme en konservativ politier.<\/p>\n
Klimarealistene<\/b> har antakelig et langt mer realistisk syn p\u00e5 dette, som beskrevet i en\u00a0\u00e5rsoversikten for 2019<\/i><\/a>.<\/p>\n P\u00e5 deres nettside (klimarealistene.com<\/a>) fins en rekke artikler og videoer som dokumenterer, med vitenskapelige referanser, at den p\u00e5st\u00e5tte klimakrisen med stor sannsynlighet ikke vil skje, og at det er sola som styrer klimaet.<\/p>\n Klimaendringer skjer over tid, og skulle dette skje med u\u00f8nskede konsekvenser, vil en gradvis tilpasning v\u00e6re en langt bedre, og ikke minst mye billigere, l\u00f8sning enn \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 endre klimaet med politiske tiltak. En god oppsummering er gitt av professor emeritus (NHH) R\u00f6gnvaldur Hannesson i denne linken.\u00a0<\/i><\/a><\/p>\n At klimaendringer grunnet \u00f8kt innhold av CO2 i atmosf\u00e6ren vil f\u00f8re til mindre matproduksjon, er det lite som tyder p\u00e5. Tvert imot er det viser en rekke fors\u00f8k at det motsatte er tilfelle, og mer CO2 f\u00f8rer dessuten til at plantene har mindre behov for vann.. Dette er inng\u00e5ende dokumentert av The Center for the Study of Carbon Dioxide and Global Change<\/a>. Denne videoen gir et godt sammendrag<\/i><\/a>.\u00a0<\/span><\/p>\n Det hevdes at havniv\u00e5et stiger i et akselererende tempo. En av verdens ledende forskere p\u00e5 dette feltet, svensken Nils-Axel M\u00f6rner, hevder at dette er vitenskapelig nonsens, som n\u00e6rmere beskrevet her.<\/i><\/a><\/p>\n Et godt eksempel er m\u00e5lestasjonen Fort Denison i havna i Sydney, Australia. Der har m\u00e5linger v\u00e6rt utf\u00f8rt i smult vann i over 100 \u00e5r, med minimal og jevn havstigning p\u00e5 0,65 mm\/\u00e5r siden 1886<\/i><\/a>. Dette skjer ute i verdens st\u00f8rste hav, Stillehavet.<\/p>\n Skader pga uv\u00e6r, flom og skred har skjedd i alle tider. Det er imidlertid lite som tyder p\u00e5 at dette er blitt verre. At det rapporteres oftere i media, er en helt annen sak. Uansett vil forebyggende tiltak basert p\u00e5 en kjent, og ikke teoretisk, utvikling v\u00e6re den beste m\u00e5ten \u00e5 angripe dette p\u00e5.<\/p>\n P\u00e5 slutten av 2019, og inn i 2020, har media v\u00e6rt dominert av oppslag om store branner i Australia. Det er ingen tvil om at brannene er katastrofale for mange deler av Australia. Det er imidlertid galt at dette ikke har skjedd f\u00f8r, som bedrevet her:<\/p>\n