Det mangler ikke p\u00e5 superlativer for hvor store verdier havvind kan skape for Norge. Spesielt er politikerne meget begeistret i sine uttalelse, men de f\u00e5r ogs\u00e5 f\u00f8lge av mange i n\u00e6ringslivet, ikke minst NHO. Det vil nok vare ved s\u00e5 lenge utbyggerne, gjennom offentlige subsidier, ikke trenger \u00e5 ta noen stor risiko.<\/p>\n

Men politisk besluttet n\u00e6ringsvirksomhet f\u00f8rer sjelden til verdiskaping. Det beste eksemplet p\u00e5 det, er kanskje Norsk Jernverk i Mo i Rana. Noen vil kanskje hevde at Statoil (n\u00e5 Equinor) er et godt eksempel. Men det var utenlandske oljeselskap som startet petroleumsvirksomheten i Norge, uten at mange nordmenn hadde noen tro p\u00e5 det. En liten gruppe personer i dav\u00e6rende Utenriks- og Industridepartement gjorde en flott jobb med \u00e5 sikre at (eventuelle) verdier i st\u00f8rst mulig grad tilfalt det norske samfunnet. Det var uten tvil fremtidsrettet og riktig. Like riktig var det \u00e5 etablere Statoil (og OD) for \u00e5 skape et grunnlag for \u00e5 kontrollere utenlandske oljeselskap. Norsk kompetanse p\u00e5 dette omr\u00e5det var da minimal.<\/p>\n

At Statoil, og norsk petroleumsvirksomhet generelt, ble en suksess skyldtes to faktorer: Verdens behov for energi og petroleum, og store petroleumsressurser p\u00e5 norsk sokkel.\u00a0<\/span><\/p>\n

Verdiskaping defineres ofte som l\u00f8nnsutgifter pluss overskudd f\u00f8r skatt. En bedrift som ikke har overskudd, vil ikke kunne drive lenge. Dersom den kun kan fortsette med offentlige subsidier, er virksomheten ikke samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom sammenlignet med bedrifter som g\u00e5r med overskudd. Det er dessuten disse bedriftene som til syvende og sist m\u00e5 finansiere subsidiene.\u00a0<\/span><\/p>\n

Som i tilfellet med Statoil, er det politikernes, og det offentliges, hovedoppgave \u00e5 legge forholdene til rette for ny virksomhet. Selve virksomheten er det personer med gode id\u00e9er og \u00abgr\u00fcnder-\u00e5nd\u00bb som m\u00e5 etablere.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00d8konomen Friedrich Hayek forklarer, og gir mange eksempler p\u00e5, dette i boka The Road to Serfdom<\/i> (Veien til trelldom). Ser vi rundt oss, er nesten hvert eneste produkt vi benytter, eksempler. Hayek sier det slik (oversatt): \u00abIngen enkelt person, intet r\u00e5d, ingen komit\u00e9, intet parlament kan planlegge et suksessfullt \u00f8konomiske utfall. Det er et vakkert bilde, et som viser at vi kan ha \u00f8konomisk velstand uten \u00e5 gi stor makt til politikere og offentlige ansatte, ansatte som, ved \u00e5 v\u00e6re mennesker, alltid vil v\u00e6re fristet til \u00e5 misbruke slik makt\u00bb.\u00a0<\/span><\/p>\n

Dette b\u00f8r v\u00e6re rettesnoren for all utvikling av ny n\u00e6ringsvirksomhet. Norge st\u00e5r i en s\u00e6rstilling i s\u00e5 m\u00e5te, med det store Oljefondet. Brukt med fornuft kan det gi store og nyttige ringvirkninger for landet. Selv om subsidier b\u00f8r unng\u00e5s i st\u00f8rst mulig grad, b\u00f8r det ikke v\u00e6re noe i vegen for \u00e5 gi st\u00f8tte til lovende utviklingsprosjekt. Den m\u00e5 imidlertid v\u00e6re begrenset i tid, og ikke g\u00e5 til l\u00f8pende produksjon eller virksomhet.<\/p>\n

Politikernes viktigste oppgave er \u00e5 legge forholdene til rette for at verdiskapende virksomhet kan skapes, og s\u00f8rge for at offentlig virksomhet balanseres mot dette.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det mangler ikke p\u00e5 superlativer for hvor store verdier havvind kan skape for Norge. Spesielt er politikerne meget begeistret i sine uttalelse, men de f\u00e5r ogs\u00e5 f\u00f8lge av mange i n\u00e6ringslivet, ikke minst NHO. Det vil nok vare ved s\u00e5 lenge utbyggerne, gjennom offentlige subsidier, ikke trenger \u00e5 ta noen stor risiko. Men politisk besluttet […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-Eu","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2510"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2510"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2510\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2512,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2510\/revisions\/2512"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2510"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2510"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2510"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}