Global energi og ettersp\u00f8rsel<\/b><\/p>\n

\u00c5r 1800 er verdens brutto nasjonalprodukt (BNP) \u00f8kt over 160 ganger, energiforbruket ca. 25 ganger og befolkningen 8-9 ganger. Fra \u00e5 v\u00e6re en helt dominerende innsatsfaktor i \u00f8konomien i \u00e5r 1800 (>50%), utgj\u00f8r energi i dag under 10% av BNP (og under 3% for matproduksjon).\u00a0<\/span><\/p>\n

Verdens BNP ventes \u00e5 \u00f8ke fra 88 trillioner USD i 2019 til 108 trillioner USD i 2023. Energi er den essensielle driveren for en moderne sivilisasjon. Fornybare energi (sol, vind og bio) har spilt, og vil fortsatt spille, en perifer rolle i videre vekst.<\/p>\n

I 2017 sto fossiler for 79,5% av verdens energiforsyning, kjernekraft for 2,2%, tradisjonell biomasse for 7,8% og moderne fornybare kilder for 10,4%. Av de fornybare var 1,7% fra sol og vind, 0,9% fra flytende biobrensel, 3,9% fra vannkraft og 4,1% fornybar varme.<\/p>\n

Forbedringer i velstand vil nesten utelukkende bli drevet av fossile brensler. BP antar at i 2035 vil fortsatt kun 10% av energibruken komme fra fornybare kilder.<\/p>\n

Dekarbonisering<\/b><\/p>\n

Tross store anstrengelser, og med enorme kostnader, har verdens utslipp av CO2 steget jevnt. Utslippene flatet ut i 2016 og 2017, men \u00f8kte s\u00e5 med 3% i 2028. I flere OECD-land har utslipp av CO2 g\u00e5tt ned. Selv om mange p\u00e5st\u00e5r at dette skyldes overgang til sol og vind (og energieffektivisering), er en vesentlig \u00e5rsak at industriproduksjonen har g\u00e5tt ned. Import av varer har derfor g\u00e5tt opp, fordi vareproduksjonen er overf\u00f8rt til Kina (og andre land) som i stor grad bruker energi fra kull. Totale utslipp av CO2 er der for g\u00e5tt opp.<\/p>\n

Mange er ikke klar over at elektrisitet kun utgj\u00f8r i st\u00f8rrelsesorden 25% av total energibruk. Transport st\u00e5r for noe under det doble, mens resten er varme. Elektrisitet og transport varierer med rundt regnet 10% over d\u00f8gnet, og litt mer over \u00e5ret. Varme kan derimot variere med en faktor p\u00e5 rundt 5 over et kalender\u00e5r (sesongvariasjoner).<\/p>\n

Tyskland har investert over 800 milliarder Euro (tilsvarende det norske oljefondet) i sin energiomlegging (Energiewende). Landet har en teoretisk effekt fra fornybare kilder p\u00e5 det doble av norsk vannkraft. Reduksjon i utslipp av CO2 har imidlertid v\u00e6rt sm\u00e5. Kraft fra sol og vind har for\u00e5rsaket store problem for det tyske str\u00f8mnettet, og store pris\u00f8kninger p\u00e5 elektrisk kraft. Vinteren 2016-17 var det dessuten to perioder p\u00e5 rundt 10 dager da det knapt ble generert fornybar energi, noe som satte \u00f8vrig kraftproduksjon under sterkt press.<\/p>\n

I Kina var det i perioden 2004-2014 en \u00f8kning i bruk av prim\u00e6renergi p\u00e5 ca. 130 Mtoe (million tonn oljeekvivalenter). Av dette utgjorde fornybar energi under 5%. I samme periode \u00f8kte utslipp av CO2 med ca. 50%, til rundt 37 Gt\/\u00e5r (milliard tonn).<\/p>\n

Forel\u00f8pige konklusjoner<\/b><\/p>\n

\n
• Energi er lik livskvalitet. Endringer m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 overbevisende argument.<\/li>\n
• Fornybare kilder kommer ikke i n\u00e6rheten av \u00e5 v\u00e6re en l\u00f8sning p\u00e5 klimaproblemet i industrialiserte land<\/li>\n
• Kina er ikke det fyrt\u00e5rnet det utgir seg for \u00e5 v\u00e6re<\/li>\n
• Det er ingen grunn til \u00e5 g\u00e5 over til nye energikilder.<\/li>\n<\/ul>\n

  Ingeni\u00f8rutfordringer<\/b><\/p>\n

  Her er 4 utsagn om effektiviteten ved moderne energiproduksjon, og bruk av avansert teknologi:<\/p>\n

  \n
  • En Siemens gassturbin veier 314 tonn, og leverer 600 MW. Det tilsvarer 1920 W\/kg med 40 \u00e5rs levetid, og sikker kraft<\/li>\n
  • Den nyeste finske kjernekraftreaktoren (PWR) veier 500 tonn og produserer 860 MW. Det tilsvarer 1700 W\/kg med 40 \u00e5rs levetid, og sikker kraft. Kombinert med en dampturbin er tallet 1000 W\/kg.<\/li>\n
  • En 1,8 MW vindturbin veier 164 tonn (56 tonn i nacelle, 36 tonn i vingene, og 71 tonn i t\u00e5rnet). Det tilsvarer 10 W\/kg basert p\u00e5 kapasitet, men kun 3 W\/kg med 30% utnyttelse.
    \nEn 3,6 MW offshore vindturbin, med 400 tonn over vannet og 40% utnyttelse, kommer ut med 3,6 W\/kg over en levetid p\u00e5 20 \u00e5r.<\/li>\n
  • Solpanel for takmontering veier ca. 16 kg\/m2. Med 40W\/m2 fast kraft over \u00e5ret, tilsvarer det 2,5 W\/kg energi over 20 \u00e5r.<\/li>\n<\/ul>\n

    I et stolpediagram med samme m\u00e5lestokk for de forskjellige energikildene, ville sol og vind ikke ble synlige.<\/p>\n

    Arealkrav er et annet moment. Her er noen krav til areal for forskjellige kraftverk med en effekt (kapasitet) p\u00e5 225 MW (etter den avd\u00f8de engelske professoren David MacKay):<\/p>\n

    – Kjernekraft: 15 acres (ca. 60.000 m2)<\/p>\n

    \n
    • Solkraft:2400 acres (ca. 10.000.000 m2)<\/li>\n
    • Vindkraft: 60.000 acres (ca. 250.000.000 m2)<\/li>\n<\/ul>\n

      Den britiske kjernekraftreaktoren Sizewell B produserer kontinuerlig 1300 MW p\u00e5 100.000 m2 areal. Et solkraftverk med samme el-produksjon vil kreve et areal som er 1000 ganger st\u00f8rre.<\/p>\n

      Lagring av energi faller heller ikke gunstig ut for fornybare kilder. Her er noen n\u00f8kkeltall:<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n

      Teknologi<\/b><\/td>\n	Energitetthet (MJ\/kg)<\/b><\/td>\n<\/tr>\n
      Vindturbin:<\/td>\n	0,00006<\/td>\n<\/tr>\n
      Batteri (bly)<\/td>\n	0,001<\/td>\n<\/tr>\n
      Hydro<\/td>\n	0,72<\/td>\n<\/tr>\n
      Ved\/tre<\/td>\n	5,0<\/td>\n<\/tr>\n
      Bensin<\/td>\n	50<\/td>\n<\/tr>\n
      Hydrogen<\/td>\n	143<\/td>\n<\/tr>\n
      Kjernekraft – fisjon<\/td>\n	88.250.000<\/td>\n<\/tr>\n
      Kjernekraft – fusjon<\/td>\n	645.000.000<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n Produktivitet og velstand<\/b><\/p>\n Her er noen estimat for hvor mye som m\u00e5 f\u00e5s tilbake fra energiinvesteringer for \u00e5 oppn\u00e5 forskjellige velstandsniv\u00e5 (EROI -livstidsinntekt\/investering):<\/p>\n Inntekt\/investering<\/p>\n Energiproduksjon: 1,1<\/p>\n Energiraffinering: 1,2<\/p>\n Transport: 2,0<\/p>\n Matproduksjon: 5,0<\/p>\n Underhold av familie: 7-8<\/p>\n Utdanning: 9-10<\/p>\n Helsevesen: 12<\/p>\n Kunst: 15<\/p>\n For fornybar energi ligger typiske verdier for EROI i omr\u00e5det 1-3. For det britiske kjernekraftverket Hinkley point, med store kostnadsoverskridelser, er EROI rundt 7, men med potensial for h\u00f8yere verdi ved forlenget levetid (som er vanlig). Kullkraft ligger rundt 10, og gasskraft rundt 15.<\/p>\n Det er eksisterende kraftproduksjon som gj\u00f8r at energiproduksjon kun utgj\u00f8r 9% av BNP.<\/p>\n Historiske katastrofesp\u00e5dommer<\/b><\/p>\n Noen eksempler:<\/p>\n \n I 1798 hevdet Thomas Malthus at befolkningsveksten var s\u00e5 mye st\u00f8rre enn Jordas evne til \u00e5 produsere mat, at prematur d\u00f8d i en eller annen form ville komme.<\/li>\n I 1868 skrev Willia Stanley Jevons The Coal Question<\/i>. Hovedideen var at industriell utvikling burde stoppes, for \u00e5 unng\u00e5 at kullreservene ble t\u00f8mt.<\/li>\n I 1970 mente Paul Ehrlich at den europeiske sivilisasjon ville kollapse f\u00f8r \u00e5r 2000, p\u00e5 grunn av overbefolkning og massesult.<\/li>\n<\/ul>\n Det ironiske var at i alle disse tilfellene l\u00e5 l\u00f8sningen rett rundt hj\u00f8rnet.<\/p>\n Demografi<\/b><\/p>\n Utviklingen som n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r, tyder p\u00e5 at i 2050 vil over halvparten av verdens befolkning bo i megabyer (over 5 million innbyggere). Samtidig er fertiliteten sterkt nedadg\u00e5ende, fra 5 pr. Familie i1970 til 2,3 i dag. Kinas befolkning vil \u00f8ke til 2030, men \u00e5 bli mindre i 2060 enn i 2000. I hele verden ventes det \u00e5 bli 200 millioner f\u00e6rre i 2100 enn under toppen i 2060. Det blir mange ledige hus for de som eventuelt p\u00e5 flytte pga. havstigning.<\/p>\n Klimaendringer og CO2<\/b><\/p>\n Selv om den globale temperaturen \u00f8kte relativt kraftig p\u00e5 90-tallet, har den etter 2000 blitt halvert (eller flatet helt ut). Det nevnes sjelden av klimaalarmistene.<\/p>\n \u00d8kt planteproduksjon (og derved matproduksjon) blir systematisk ignorert og avskrevet i klimadebatten.\u00a0<\/span><\/p>\n Det hevdes at klimaendringer (\u00f8kt CO2) gir mer uv\u00e6r og st\u00f8rre skader. Det motsatte er tilfelle.<\/p>\n Konklusjon<\/b><\/p>\n Det mest fornuftige er \u00e5 fortsette som f\u00f8r med energieffektivisering og bedre materialbruk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Denne linken inneholder den \u00e5rlige forelesningen for GWPF (The Global Warming Policy Foundation), holdt av avg\u00e5tt professor ved Cambridge University Michael Kelly i London den 11. November 2019: https:\/\/www.thegwpf.org\/content\/uploads\/2019\/11\/Kelly-1.pdf Forelesningen viser hvor h\u00e5pl\u00f8st utopisk, og menneskefiendtlig, det p\u00e5g\u00e5ende gr\u00f8nne skiftet er. I det f\u00f8lgende gjengis noen hovedpunkt i norsk oversettelse: Global energi Drivere for ettersp\u00f8rsel […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69,68,63,60],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-E8","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2488"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2488"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2488\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2490,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2488\/revisions\/2490"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2488"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2488"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2488"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}