Dette er en ny kommentar til debatten om bruk av det norske Oljefondet.<\/p>\n
Noen relevante linker er nevnt til slutt.<\/p>\n
En link til innlegget ble i 2022 sendt til utvalget som skal vurdere Oljefondet.<\/p>\n
Ingen tviler p\u00e5 at Oljefondet representerer en stor verdi for Norge. Det er ogs\u00e5 stor enighet om at midlene skal benyttes til \u00e5 videref\u00f8re den norske velferden. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan dette best skjer.<\/p>\n
De siste 4 \u00e5ra har den norske stat tatt ut like mye av fondet som det er betalt inn direkte via skatter fra petroleumsvirksomheten. At fondet likevel har vokst, skyldes avkastningen av tidligere innbetalte bel\u00f8p. I 2019 bruker Staten rundt 250 milliarder kroner fra fondet, eller i underkant av 50.000 kroner for hver nordmann. Men dette er ikke alt. Investeringer i og drift av installasjonene til havs finansieres direkte fra salg av gass og olje. En stor del av disse utgiftene havner i Norge. De er i 2019 i st\u00f8rrelsesorden 150 milliarder kroner, eller 30.000 pr. innbygger. Totalt bruker alts\u00e5 hver nordmann ca. 80.000 kroner fra petroleumsvirksomheten.<\/p>\n
Det er ikke galt \u00e5 bruke oljeinntekter, det er p\u00e5 den m\u00e5ten vi f\u00e5r glede av dem. Noen hevder at \u00abdet er ikke forskjell p\u00e5 penger\u00bb. Oljeinntektene er imidlertid skaffet til veie ved salg til utlandet. Til syvende og sist er derfor alle disse midlene fordringer p\u00e5 utenlandske tjenester. De kan imidlertid brukes p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter.<\/p>\n
Den mest vanlige m\u00e5ten er \u00e5 bruke midlene via statsbudsjettet, eller l\u00f8nninger og tjenester i oljeselskapene. Frem til 1998, da innbetalingene til Oljefondet startet, var dette den eneste m\u00e5ten. Midlene brukes s\u00e5 videre til kj\u00f8p av varer og tjenester for de enkelte familier og virksomheter, og til slutt havner alle midlene i utlandet. Mesteparten er dermed direkte forbruk. Med dagens bruk kan Norge fortsette med dette i minst 40-50 \u00e5r, om det ikke skjer et krakk.<\/p>\n
Et kinesisk ordtak sier: \u00abGi noen en fisk, og han blir mett hele dagen. L\u00e6r noen \u00e5 fiske, og han blir mett hele livet\u00bb. I dagens Norge kan dette omskrives til \u00e5 gj\u00f8re investeringer som legger til rette for n\u00e6ringsvirksomhet p\u00e5 en slik m\u00e5te at norske bedrifter blir konkurransedyktige med utenlandske. P\u00e5 den m\u00e5ten kan norske butikker p\u00e5 nytt fylles med norske varer, i alle fall delvis, og flere norske tjenester benyttes i stedet for utenlandske. Det er en forutsetning for n\u00e6ringsvirksomhet at den er l\u00f8nnsom, med l\u00f8nninger og overskudd som skattlegges for \u00e5 finansiere n\u00f8dvendig offentlig virksomhet. I et fremtidig Norge b\u00f8r det v\u00e6re en balanse mellom innenlandsk produksjon, eksport og import. Det er det ikke i dag, og det skyldes bruken av Oljefondet. Stadig flere varer og tjenester kommer fra utlandet, mens flere og flere nordmenn egentlig er rentenister og offentlig ansatte. At det norske statsbudsjettet er 3 ganger s\u00e5 stort pr. Innbygger som det svenske, er et tankekors. Det m\u00e5 stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om dette er en god strategi, selv om det er mulig.<\/p>\n
Hva er s\u00e5 en fornuftig bruk av Oljefondet? Det b\u00f8r v\u00e6re tema for en kontinuerlig debatt og prioriteringer. Det kan skisseres noen tiltak, som i hovedsak m\u00e5 utf\u00f8res av utenlandske bedrifter:<\/p>\n
Listen kan gj\u00f8res mye lengre. Hovedfokus m\u00e5 hele tiden v\u00e6re p\u00e5 \u00e5 sikre at norsk velferd i fremtiden er basert p\u00e5 egen konkurransedyktig produksjon og tjenesteyting.<\/p>\n
Norge har god tid p\u00e5 \u00e5 diskutere dette. Til det er midlene i Oljefondet s\u00e5 store at de uansett vil vare i flere 10-\u00e5r.<\/p>\n
<\/p>\n
Noen relevante linker:<\/strong><\/p>\n Gnerelt om Oljefondet:\u00a0https:\/\/www.ivars.no\/utfordring-til-okonomene\/<\/a><\/p>\n