Kommentar til debatten om fornybar energi i Norge.<\/p>\n
La det v\u00e6re klart med en gang: Det ikke er behov for energi fra kjernekraft i Norge – muligens med ett unntak (se nedenfor). Det betyr imidlertid ikke at det ikke b\u00f8r drives med kjernekraft.<\/p>\n
I over 70 \u00e5r har Norge hatt to fors\u00f8ks-reaktorer for kjernekraft p\u00e5 Kjeller og i Halden. Denne virksomheten er dessverre i ferd med \u00e5 bli avviklet. Samtidig har Norge store ressurser av grunnstoffet Thorium, som kan brukes som r\u00e5stoff i kjernekraftverk.<\/p>\n
Globalt brukes det i dag enorme finansielle ressurser p\u00e5 utbygging av sol- og vindkraft, godt hjulpet frem av subsidier. Det landet som har gjort mest, er Tyskland. P\u00e5 dager med mye vind og sol, kan hele Tysklands behov for elektrisitet dekkes med disse kildene. Likevel var i hele 2016 under 6% av Tysklands bruk av elektrisitet fra sol og vind. Hovedgrunnen til utbyggingen har v\u00e6rt \u00f8nsket om \u00e5 redusere utslipp av CO2, men utslippene har knapt nok sunket etter 2000.<\/p>\n
Subsidiering av sol og vind er p\u00e5 ved ned, og det er tegn som tyder p\u00e5 at dette vil f\u00f8re til en langt lavere vekst. En faktor som kan redusere veksten ytterligere, er at marginalverdien av \u00f8kt sol- og vindkraft synker med \u00f8kende markedsandel. Beregninger viser at for hver prosent markedsandelen for vindkraft \u00f8ker, synker marginalverdien med 1,5% – tilsvarende for solkraft er 4,5%. Det kan derfor regnes med at det er en \u00f8vre grense for hvor mye sol- og vindkraft som kan bygges ut. \u00d8vrig energibehov m\u00e5 derfor dekkes med andre kilder.<\/p>\n
I dag dekkes 80-85% av verdens energibehov av fossiler. En kraftig reduksjon av dette, kan i dag bare erstattes av kjernekraft. Det er nesten bare i Norge dette ikke er tilfelle.<\/p>\n
Det er en vanlig oppfatning at kjernekraft medf\u00f8rer stor risiko. Historisk kan det vises at dette er en grunnl\u00f8s frykt:<\/p>\n
\u00a0<\/span><\/p>\n Det er s\u00e5ledes b\u00e5de milj\u00f8- og sikkerhetsmessig gode grunner for \u00e5 satse p\u00e5 kjernekraft globalt. Den mest moderne kjernekraft-teknologien (breeder-reaktorer) kan til og med utnytte gammelt radioaktivt avfall som brensel, og s\u00e5ledes bidra til \u00e5 redusere et stort milj\u00f8problem. Utviklingen g\u00e5r ogs\u00e5 i retning av mindre, modulbaserte reaktorer som kan plasseres i n\u00e6rheten av brukerne.<\/p>\n Som nevnt i starten, er det ikke bruk for kjernekraft i Norge, i alle fall ikke p\u00e5 fastlandet. P\u00e5 Svalbard st\u00e5r det imidlertid et kullkraftverk som det er meningen \u00e5 stenge senest i 2038. Et lite kjernekraftverk kunne der v\u00e6re en mulighet. Dersom dette ble valgt, kan Norge:<\/p>\n Modulbaserte reaktorer kan ha et stort potensiale globalt. Ikke minst gjelder dette i utviklingsland. I Afrika er det fortsatt sv\u00e6rt mange som mangler elektrisk kraft. Sol og vind kan sjelden skaffe stabil kraft, som er et krav for nesten all virksomhet.<\/p>\n Som et betydelig bistandsland kan Norge, gjennom modulbaserte kjernekraftverk, gi et viktig bidrag til stabil energiforsyning i Afrika plasser med fattigdom grunnet mangel p\u00e5 energi. Dette vil v\u00e6re et stort bidrag til \u00e5 l\u00f8fte millioner av mennesker ut av fattigdom, og \u00f8kt velstand. Antakelig vildette ha langt st\u00f8rre effekt enn mye av den bistanden som gis i dag.<\/p>\n Et par kilder:<\/b><\/p>\n Fra TED-foredrag av Michael Shellenberger (2017)<\/p>\n\n
\n