{"id":2452,"date":"2019-09-29T20:11:04","date_gmt":"2019-09-29T18:11:04","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=2452"},"modified":"2019-09-29T21:30:11","modified_gmt":"2019-09-29T19:30:11","slug":"burde-vi-feire-co2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/burde-vi-feire-co2\/","title":{"rendered":"Burde vi feire CO2?"},"content":{"rendered":"

Tittelen er hentet fra et foredrag (Should we celebrate carbon dioxide?<\/i>) den kanadiske \u00f8kologen Patrick Moore holdt for The Global Warming Policy Foundation (GWPF) i London i 2015. Moore var en av stifterne av milj\u00f8organisasjonen Greenpeace. Moore viser at I l\u00f8pet av de siste 150 millioner \u00e5r har innholdet av CO2 i atmosf\u00e6ren gradvis sunket fra godt over 2000 ppm. Under siste istid n\u00e5dde innholdet en bunn p\u00e5 rundt 180 ppm. Det var bare s\u00e5vidt over niv\u00e5et der plantene begynner \u00e5 d\u00f8, 150 ppm. Etter istiden steg CO2-innholdet, grunnet oppvarming av havet, til omkring 280 ppm f\u00f8r den industrielle revolusjon startet for omkring 200 \u00e5r siden. Siden har innholdet av CO2 i atmosf\u00e6ren, godt hjulpet av utslipp fra brenning av fossiler, \u00f8kt til vel 410 ppm i dag. Dette er imidlertid langt under det optimale niv\u00e5et for plantevekst, rundt 2000 ppm. Uten menneskeskapte utslipp av CO2 ville det v\u00e6rt fare for at niv\u00e5et igjen begynte \u00e5 synke mot den nedre grense for plantevekst. Det ville betydd slutten for alt liv p\u00e5 Jorda.<\/p>\n

Eksos fra brenning av fossile brensler inneholder gasser og partikler som kan v\u00e6re farlige, men CO2 er ikke en av dem. Rensing av eksosen er derfor viktig, og \u00f8konomiske alternativ til fossiler b\u00f8r alltid s\u00f8kes. Et slikt alternativ er kjernekraft. Selv om dette antakelig er den sikreste form for produksjon av energi, vil det antakelig enn\u00e5 ta lang tid f\u00f8r det blir allment akseptert.<\/p>\n

En del av befolkningen, ikke minst politiske ledere, tror i dag fast p\u00e5 teorien om at CO2 har v\u00e6rt \u00e5rsak til den globale oppvarmingen de siste 150 \u00e5r, selv om dette ville v\u00e6re helt naturlig etter en lang kuldeperiode (Den lille istid). I tillegg har ikke global temperatur steget de siste 20 \u00e5r, mens 1\/3 av alle menneskeskapte utslipp av CO2 har funnet sted i denne perioden.\u00a0<\/span><\/p>\n

Modeller som fors\u00f8ker \u00e5 beregne og fremskrive temperatur\u00f8kningen grunnet CO2, viser nesten utelukkende betydelig h\u00f8yere temperaturer enn de m\u00e5lte. Avviket er s\u00e5 stort at modellene kan betraktes som falsifiserte (ikke brukbare). Men de er fortsatt \u00abpolitisk korrekte\u00bb. Det har f\u00f8rt til politiske vedtak om \u00e5 redusere utslipp av CO2 i stor skala, med enorme \u00f8konomiske kostnader og uante fremtidige konsekvenser. Spesielt gjelder det dersom fossile kraftkilder skal fjernes, eller vesentlig reduseres, f\u00f8r 2050.<\/p>\n

Global temperatur synes imidlertid ikke \u00e5 f\u00f8lge endringer i atmosf\u00e6rens innhold av CO2. Det er liten korrelasjon mellom temperatur og CO2-innhold, hverken historisk eller i dag. Korrelasjonen er derimot meget god mellom solaktivitet og global temperatur. Solaktiviteten har igjen innvirkning p\u00e5 kosmisk str\u00e5ling som treffer Jorda. Historisk er det meget god korrelasjon mellom kosmisk str\u00e5ling og global temperatur, basert p\u00e5 proxy-data.\u00a0<\/span><\/p>\n

Kosmisk str\u00e5ling har innvirkning p\u00e5 dannelsen av skyer i atmosf\u00e6ren. Mer kosmisk str\u00e5ling gir flere skyer, og flere skyer reduserer temperaturen i atmosf\u00e6ren. Antall solflekker (en del av solaktiviteten) varierer med en periode p\u00e5 ca. 11 \u00e5r, og intensiteten av disse har blitt gradvis lavere. Mange frykter derfor at Jorda er p\u00e5 vei inn i en kald periode, tilsvarende det s\u00e5kalte Maunder-minimum mellom ca. \u00e5r 1500 og 1850. Kanskje er det dette en b\u00f8r forberede seg p\u00e5, i stedet for en varmere Jord.<\/p>\n

I mellomtiden b\u00f8r vi glede oss over \u00f8kt innhold av CO2, spesielt de \u00f8kte avlinger dette antakelig vil medf\u00f8re. Forh\u00e5pentlig vil dette sikre nok mat ogs\u00e5 i en kaldere periode.<\/p>\n

Noen kilder og forslag til videre lesing:<\/b><\/p>\n

Tidligere Greenpeace-leder Patrick Moore:<\/p>\n

I kort intervju gir han her en kortfattet oversikt:<\/p>\n

https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=JYQ6eZDXXRE<\/a><\/p>\n

I et lengre foredrag i London i 2015, for The Global Warming Policy Foundation, gir han en utfyllende forklaring p\u00e5 hvorfor CO2 er et gode, og ikke et onde, for Jorda:<\/p>\n

https:\/\/www.thegwpf.org\/content\/uploads\/2016\/10\/Moore-2.pdf<\/a><\/p>\n

I forbindelse med FNs klimam\u00f8te i New York i september 2019 sendte 500 prominente personer, de fleste med naturvitenskapelig bakgrunn, nylig et \u00e5pent brev til FNs generalsekret\u00e6r, der det p\u00e5pekes at det ikke eksisterer noen klimakrise:<\/p>\n

https:\/\/notrickszone.com\/2019\/09\/24\/no-climate-emergency-mit-climate-expert-500-prominent-global-scientists-write-in-letter-to-un\/<\/a><\/p>\n

Og helt til slutt, et overbevisende foredrag av verdens antakelig fremste klimaforsker, Richard Lindzen. Foredraget ble holdt i London i 2015, p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet for The Global Warming Policy Foundation:<\/p>\n