{"id":2404,"date":"2019-06-15T20:00:06","date_gmt":"2019-06-15T18:00:06","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=2404"},"modified":"2019-08-13T20:03:16","modified_gmt":"2019-08-13T18:03:16","slug":"energi-og-velstand-i-norge-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/energi-og-velstand-i-norge-2\/","title":{"rendered":"Energi og velstand i Norge"},"content":{"rendered":"

I en artikkel i Stavanger Aftenblad\/Sysla om bygging av anlegg for havvind i Norge\u00a0 <\/span>(https:\/\/sysla.no\/gronn\/eldar-saetre-equinor-er-klar-til-bygge-ut-havvind-norge\/<\/a>), uttaler konsernsjef Eldar S\u00e6tre i Equinor at \u00abDet er per i dag ikke l\u00f8nnsomt \u00e5 bygge ut vind i Norge\u00bb. Likevel er det mange, ikke minst Equinor og mange norske politikere, som ivrer for \u00e5 sette i gang storstilte prosjekt med havvind i Norge, vel og merke med den norske stat som sponsor. Equinor \u00f8nsker \u00e5 \u00abelektrifisere\u00bb oljefelt p\u00e5 Tampen, men ber om 2,5 milliarder kroner i st\u00f8tte for dette (80% fra Enova).\u00a0<\/span><\/p>\n

De som ivrer mest for havvind, synes ikke \u00e5 v\u00e6re klar over at Norge ikke trenger denne energien. Elektrisitet er det til vanlig overskudd p\u00e5. Selv ved en full overgang til elektrisitet som energib\u00e6rer, er det ikke noe problem \u00e5 \u00f8ke tilgangen med over 50 TWh (30-40%).<\/p>\n

Et hovedargument som brukes for havvind, er at dette vil skape grunnlag for en stor ny norsk industri, ved \u00e5 bygge p\u00e5 erfaringer og kunnskap fra petroleumsvirksomheten til havs. Isolert sett er dette korrekt, men det synes som om de viktigste delene av et vindkraftverk er glemt. Den gigantiske propellen (vingene) og generatoren (nacellen) produseres utelukkende utenlands, og det er nok liten sannsynlighet for at disse delene noen gang blir produsert i Norge. Norge har i dag en meget konkurransedyktig marin virksomhet for installasjon og drift av vindkraft til havs. Dette er imidlertid en virksomhet som p\u00e5 sikt enkelt kan overf\u00f8res til land med vindkraft til havs, og med langt lavere l\u00f8nninger enn de norske.<\/p>\n

L\u00f8nnsomheten for vindkraft til havs, med faste eller flytende installasjoner, er langt fra konkurransedyktig uten betydelige subsidier. Det hevdes at kostnadene senkes \u00e5r for \u00e5r, men dette er en prosess som g\u00e5r stadig langsommere. Dessuten er det flere kostnadselement som til stadighet undersl\u00e5s. For levering av ujevn str\u00f8m til et stamnett, kreves det balansekraft. Utgiftene til dette b\u00e6res i all hovedsak av verk som produserer balansekraft (fossile kraftverk og vannkraft). Tilgangen til stamnettet er ogs\u00e5 til sterkt reduserte priser (om det i det hele tatt betales for det). Dette er det norske str\u00f8mkunder som har betalt.<\/p>\n

Det synes meget vanskelig \u00e5 f\u00e5 en oversikt over totale direkte og indirekte subsidier forbundet med vindkraft, hverken p\u00e5 land eller til havs. Med bakgrunn i svenske tall (se kilde nedenfor) kan det p\u00e5regnes at produksjonskostnadene for vindkraft p\u00e5 land m\u00e5 \u00f8kes med rundt 60% (fra 50 til 80 \u00f8re\/kWh). For havvind antakelig mer. I Sverige har de tatt den drastiske beslutningen at samtlige kjernekraftverk skal stoppes. Det kan imidlertid skje at dette blir endret, n\u00e5r de fulle konsekvensene av dette blir klare. Kjernekraft er en meget stabil og p\u00e5litelig kilde for basiskraft.<\/p>\n

Kostnadene ved bygging av kjernekraft (i Sverige) er ogs\u00e5 fullt ut konkurransedyktig med vindkraft, antakelig betydelig lavere. Dette kommer i tillegg til at det er ingen forurensende utslipp fra kjernekraft, og ved \u00e5 bygge moderne \u00abbreeder-reaktorer\u00bb, kan til og med avfall fra gamle kjernekraftverk utnyttes. For Norge er st\u00f8tte til utvikling av reaktorer basert p\u00e5 thorium, en ressurs Norge har mye av, et langt bedre alternativ enn \u00e5 st\u00f8tte utvikling av havvind.<\/p>\n

Aftenbladet, og mange med dem, \u00abkjenner lukten av et nytt industrieventyr\u00bb for havvind, og trekker paralleller til oppstart av norsk vannkraft og petroleumsvirksomhet. Denne sammenligningen halter sterkt, for begge disse \u00abeventyrene\u00bb ble startet opp uten noen form for subsidier, fordi disse virksomhetene dekket et konkret behov. For petroleumsvirksomheten var det n\u00e6rmest motsatt, fordi de utenlandske selskapene m\u00e5tte bidra finansielt til oppbygging av norsk teknologi for \u00e5 bli tildelt lisenser.<\/p>\n

Politisk styrt industriutvikling bidrar sjelden til realisering av l\u00f8nnsom og verdiskapende virksomhet. Det er lite sannsynlig at det vil skje denne gangen heller.<\/p>\n

Norsk velstand er basert p\u00e5 verdiskapende virksomhet.<\/p>\n

Kilder:\u00a0<\/span><\/p>\n

Lars Born: https:\/\/anthropocene.live\/2019\/05\/24\/vagen-tillbaka-till-fattigsverige\/<\/a><\/p>\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"