{"id":2361,"date":"2019-07-02T08:18:28","date_gmt":"2019-07-02T06:18:28","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=2361"},"modified":"2019-07-02T08:18:28","modified_gmt":"2019-07-02T06:18:28","slug":"mot-stupet-pa-forste-klasse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/mot-stupet-pa-forste-klasse\/","title":{"rendered":"Mot stupet p\u00e5 f\u00f8rste klasse?"},"content":{"rendered":"
Om det gr\u00f8nne skiftet og n\u00e6ringsvirksomhet i Norge.<\/div>\n
En forkortet utgave av denne artikkelen ble sendt til Stavanger Aftenblad av Seniortanken, men ikke akseptert.<\/div>\n
<\/div>\n
Norske aviser har nesten daglig artikler og innlegg om det gr\u00f8nne skiftet. Sv\u00e6rt mange, men langt fra alle, mener dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre en katastrofal global oppvarming.<\/span><\/div>\n
<\/div>\n
Den norske klimabevegelsen argumenterer i f\u00f8rste rekke for to tiltak som skal redde verden:<\/span><\/div>\n
    \n
  • nedlegging av norsk petroleumsvirksomhet for \u00e5 redusere utslipp av CO2<\/span><\/li>\n
  • satsing p\u00e5 havvind (landvind er alt ute) for \u00e5 erstatte arbeidsplasser og skape ny eksport<\/span><\/li>\n<\/ul>\n
    Nordmenn har aldri hatt det s\u00e5 godt som i dag. De fleste er enige i det. Men f\u00e5 nordmenn er klar over i hvilken grad rikdommen skyldes norsk olje og gass. Over statsbudsjettet brukes det i 2019 rundt 250 milliarder kroner fra Oljefondet. I tillegg er i st\u00f8rrelsesorden 200.000 arbeidstakere knyttet til petroleumsvirksomheten. Disse l\u00f8nnes hovedsaklig direkte eller indirekte av oljeselskap, som f\u00e5r sine inntekter fra eksport av olje og gass. Dette tilsvarer rundt 200 milliarder kroner, som g\u00e5r direkte inn i den norske \u00f8konomien. Totalt brukes det i 2019 alts\u00e5 ca. 450 milliarder kroner fra olje- og gassvirksomhet i norsk \u00f8konomi. Disse midlene spres p\u00e5 forskjellig vis til alle norske innbyggere. I gjennomsnitt betyr det at hver eneste nordmann \u00abtjener\u00bb 80.000 kroner p\u00e5 petroleum, og en gjennomsnittsfamilie over 300.000 kroner. Pengene som kommer direkte fra Oljefondet, rundt 50.000 kroner per innbygger, kan betraktes som en skattefri gave, da den g\u00e5r til alle.<\/span><\/div>\n
    <\/div>\n
    Ettersom Oljefondet i dag er p\u00e5 rundt 9000 milliarder kroner, kan vi fortsette med dette i alle fall i 40-50 \u00e5r, s\u00e5fremt ikke fondet kollapser. Nordmenn kan antakelig ogs\u00e5 klare seg p\u00e5 overf\u00f8ringene alene, ved en kraftig innstramming av livremmen. Men det er det nok ikke mange som vil.<\/span><\/div>\n
    <\/div>\n
    En full nedlegging av petroleumsvirksomheten vil kreve at det skapes minst 200.000 nye arbeidsplasser. Det er en nesten uoppn\u00e5elig oppgave. Men intet er umulig. Arbeidsplassene m\u00e5 imidlertid v\u00e6re verdiskapende og gi overskudd. At norske l\u00f8nninger i gjennomsnitt er <\/span>over 50% h\u00f8yere enn i land vi i f\u00f8rste rekke konkurrerer med, representerer en stor terskel vi m\u00e5 over. De som g\u00e5r inn for dette alternativet, har f\u00e5 konkrete svar p\u00e5 hvordan dette kan gj\u00f8res. Dette er i dag mest h\u00f8yttenkning uten realiteter, og de fleste av de som fremmer dette synet, har antakelig aldri skapt en eneste arbeidsplass.<\/div>\n
    <\/div>\n
    Sv\u00e6rt mange av de som ivrer for den gr\u00f8nne b\u00f8lgen, mener n\u00e5 at satsing p\u00e5 havvind er tingen. Landvind har f\u00e5tt betydelig motb\u00f8r. Det er selvsagt mulig \u00e5 skape eksportinntekter fra bygging av vindkraft til havs. Men en stor del av investeringene til dette ligger i de enorme vingene og generatorene. Ingen av disse produseres i Norge, og vil antakelig ikke gj\u00f8re det i overskuelig fremtid. Utnytting av norske ekspertise i marine operasjoner for installasjon av vindm\u00f8ller til havs, kan p\u00e5 kort sikt gi gode inntekter. Men som fremtidig eksportindustri er det usikkert. Alt dette kan overf\u00f8res til andre, med lavere kostnader.<\/span><\/div>\n
    <\/div>\n
    Et annet, dagsaktuelt, forslag er \u00e5 etablere anlegg for havvind p\u00e5 norsk sokkel for eksport av str\u00f8m. Forslaget fremmes av personer som er fullt klar over at havvind i dag ikke er konkurransedyktig med andre energiformer. Den er i dag avhengig av subsidier i st\u00f8rrelsesorden 1 krone per kWh, og det vil g\u00e5 lang tid f\u00f8r kostnadsreduserende tiltak kan rette p\u00e5 det. F\u00f8rst da blir det eventuelt overskudd av virksomheten. Men det er flere hindre. All vindkraft i Norge nyter i dag fordel av tilgang til det norske kraftnettet, med betydelige direkte og indirekte st\u00f8nader. Det synes meget vanskelig \u00e5 skaffe en full oversikt over hva dette betyr for norske str\u00f8mkunder, som egentlig betaler for gildet gjennom h\u00f8yere nettavgifter. Den svenske sivilingeni\u00f8ren Lars Bern har indikert at for vindkraft p\u00e5 land utgj\u00f8r den indirekte subsidieringen i st\u00f8rrelsesorden 15-30 svenske \u00f8re\/kWh. For havvind antakelig mer.<\/span><\/div>\n
    <\/div>\n
    Det er lite sannsynlig at eksport av norskprodusert kraft fra havvind noen gang vil bli regningssvarende for Norge. Dersom bedrifter likevel \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 dette, b\u00f8r det skje uten noen form for subsidier. Bruk av det norske str\u00f8mnettet m\u00e5 kun tillates etter forretningsmessige prinsipp.\u00a0<\/span><\/div>\n
    <\/div>\n
    Norge har i liten grad behov for ny kraft fra fornybare kilder, og kan eventuelt skaffe denne gjennom energi\u00f8konomisering og ny utbygging eller effektivisering av vannkraft.<\/span><\/div>\n
    <\/div>\n
    Det b\u00f8r selvsagt satses p\u00e5 energiforskning, spesielt nye energiformer. I denne forbindelse er det n\u00e6rliggende \u00e5 peke p\u00e5 kjernekraft. Her har Norge lange tradisjoner p\u00e5 Kjeller og i Halden, og dessuten betydelige ressurser av det radioaktive grunnstoffet Thorium. Antakelig er kjernekraft det eneste som kan erstatte fossil energi p\u00e5 verdensbasis.<\/span><\/div>\n
    <\/div>\n
    Fremtidens Norge b\u00f8r i st\u00f8rre grad enn i dag satse p\u00e5 et n\u00e6ringsliv som dekker norske behov, og med en balanse mellom eksport og import. Det er mulig \u00e5 bruke Oljefondet til dette, og unng\u00e5 at landet blir en nasjon av rentenister. Da kan landet unng\u00e5 \u00e5 havne p\u00e5 kanten av stupet.<\/span><\/div>\n
    <\/div>\n
    Men det blir langt fra lett.<\/div>\n
    <\/div>\n
    <\/div>\n
    Ivar S\u00e6tre<\/span><\/div>\n

    \u00a0<\/span><\/p>\n

    <\/div>\n
    <\/div>\n
    <\/div>\n
    <\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Om det gr\u00f8nne skiftet og n\u00e6ringsvirksomhet i Norge. En forkortet utgave av denne artikkelen ble sendt til Stavanger Aftenblad av Seniortanken, men ikke akseptert. Norske aviser har nesten daglig artikler og innlegg om det gr\u00f8nne skiftet. Sv\u00e6rt mange, men langt fra alle, mener dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre en katastrofal global oppvarming. Den norske […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69,68,62,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-C5","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2361"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2361"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2361\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2482,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2361\/revisions\/2482"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2361"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2361"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2361"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}