{"id":2145,"date":"2019-03-23T10:41:51","date_gmt":"2019-03-23T09:41:51","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=2145"},"modified":"2019-03-23T10:41:51","modified_gmt":"2019-03-23T09:41:51","slug":"demokrati-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/demokrati-2\/","title":{"rendered":"Demokrati – 2"},"content":{"rendered":"
Er det kapitalismen (markedsmekanismen) eller demokratiet det er noe galt med?<\/div>\n
<\/div>\n
I en kommentar i Aftenbladet 13.mars skrev Harald Birkevold meget negativt om det han kaller \u201ckapitalismen\u201d. Han ble 18.mars kraftig im\u00f8teg\u00e5tt av Steinar Juel i Civita, som mener Birkevold ikke skiller mellom det marxistiske begrepet kapitalisme og markeds\u00f8konomi. I kapitalismen har kapitaleierne nesten all makt, og kan styre produksjon og priser, som i dagens Russland og Kina. I markeds\u00f8konomien, som i Europa og USA, styrer markedet, og \u201cingen enkeltbedrifter (har) makt til \u00e5 ta overpriser og superprofitt fordi de konkurrerer hardt med andre\u201d.\u00a0<\/span><\/div>\n
<\/div>\n
Ren kapitalisme er det ingen andre enn kapitalistene som \u00f8nsker. I et demokrati m\u00e5 valgte politikere, gjennom det det demokratiske systemet, s\u00f8rge for at det ikke skjer.\u00a0<\/span><\/div>\n
<\/div>\n
Birkevold lister opp flere negative \u201charde fakta\u201d, som han mener skyldes kapitalismen, mao. kapitaleierne i Europa og USA. Disse \u201cfakta\u201d er ikke alltid korrekte. De skyldes ofte ikke \u00f8konomisk virksomhet, men mer mangel p\u00e5 demokratisk styring. Politikerne mangler ofte tilstrekkelig kunnskap om det de beslutter, og langsiktig strategisk tenking med kjennskap til konsekvenser er mangelvare.\u00a0<\/span><\/div>\n
<\/div>\n
Birkevold mener at selv om markeds\u00f8konomien har skapt verdier som er fordelt til mange, har fordelingen v\u00e6rt sv\u00e6rt ujevn. Han mener \u00e5penbart at dette er urettferdig, men gj\u00f8r ingen tanker om at det er noen som skaper mye mer enn andre. De som tjener mest, betaler ogs\u00e5 klart mest for drift av samfunnet. Eksempelvis betaler de 1% med st\u00f8rst inntekt i USA 39%, og de 10% som tjener mest 71%, av alle f\u00f8derale skatter. De 50% som tjener minst, betaler knapt 3% av f\u00f8deral skatt, og det er estimert at ca. 45% av alle husstander i USA ikke betaler f\u00f8deral skatt i det hele tatt. Det er tvilsomt om de rikeste i Norge eller Europa kommer bedre ut.<\/span><\/div>\n
<\/div>\n
Den avd\u00f8de svenske professoren Hans Rosling har gjennom sine presentasjoner (gapminder.org<\/a>) dokumentert at verden de siste 100 \u00e5r nesten utelukkende har g\u00e5tt fremover. Alt er blitt bedre, i alle land. Det nevnes kanskje ikke spesifikt, men det er liten tvil om at det er markeds\u00f8konomien som har gjort dette mulig (basert p\u00e5 energi fra fossile brensler).\u00a0<\/span><\/div>\n
<\/div>\n
Birkevold mener at \u201ckapitalismen m\u00e5 endres dersom den skal overleve, for uten et marked d\u00f8r den\u201d. Uten et marked vil alle bedrifter d\u00f8. Markeds\u00f8konomien er imidlertid kun et verkt\u00f8y, det viktigste verkt\u00f8yet for \u00e5 skape verdier. Hvordan den fungerer, avhenger av hvilke rammevilk\u00e5r den f\u00e5r, og det er det politikerne som m\u00e5 bestemme, i et demokrati.\u00a0<\/span><\/div>\n
<\/div>\n
Politikken m\u00e5 i tillegg baseres p\u00e5 faktisk kunnskap, og ikke p\u00e5 f\u00f8lelser, h\u00e5p og tro. Altfor mange er i dag av den oppfatning at goder uten videre kan spres til befolkningen. Disse godene er det kun et verdiskapende n\u00e6ringsliv som kan skape, og det kan ikke v\u00e6re en menneskerett at alle skal f\u00e5 like mye av dette, ofte uten motytelser. At aktive og n\u00e6re eiere ofte er best til \u00e5 ta langsiktige valg, er kanskje riktig. Dersom eierne er ulike fond, er det den lokale ledelsen og ansatte som m\u00e5, og kan, ta en stor del av dette ansvaret.<\/span><\/div>\n
<\/div>\n
At noen blir ekstremt rike er uheldig. Sv\u00e6rt ofte skyldes dette at rikdom g\u00e5r i arv. Slike arvinger mottar, sv\u00e6rt ofte, rikdommen uten noen form for ytelser. Det er kun en m\u00e5te \u00e5 redusere denne ulikheten p\u00e5: en kraftig \u00f8kning av arveavgiften. En stor del av rikdommen er skapt ved hjelp av det \u00f8vrige samfunnet. Andre, som har skapt sin rikdom gjennom et aktivt liv, m\u00e5 derimot kunne beholde den s\u00e5 lenge de lever.<\/span><\/div>\n
<\/div>\n
S\u00e5, la oss alle bidra til \u00e5 skape et bedre demokrati.<\/span><\/div>\n
<\/div>\n
Ivar S\u00e6tre<\/span><\/div>\n
Sivilingeni\u00f8r<\/span><\/div>\n
Stavanger<\/span><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Er det kapitalismen (markedsmekanismen) eller demokratiet det er noe galt med? I en kommentar i Aftenbladet 13.mars skrev Harald Birkevold meget negativt om det han kaller \u201ckapitalismen\u201d. Han ble 18.mars kraftig im\u00f8teg\u00e5tt av Steinar Juel i Civita, som mener Birkevold ikke skiller mellom det marxistiske begrepet kapitalisme og markeds\u00f8konomi. I kapitalismen har kapitaleierne nesten all […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[62,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-yB","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2145"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2145"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2145\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2278,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2145\/revisions\/2278"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2145"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2145"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2145"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}