{"id":2126,"date":"2019-03-13T17:48:32","date_gmt":"2019-03-13T16:48:32","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=2126"},"modified":"2019-06-17T17:50:19","modified_gmt":"2019-06-17T15:50:19","slug":"energi-og-subsidier-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/energi-og-subsidier-2\/","title":{"rendered":"Energi og subsidier"},"content":{"rendered":"

Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) la nylig frem sin rapport for 2012 om verdens energi, World Energy Outlook 2012. Et av hovedpunktene i pressemeldingen fra IEA var at fossile brensler i 2011 ble subsidiert med nesten et norsk oljefond, 523 milliarder dollar eller rundt 3000 milliarder kroner. Av dette hevder IEA at over halvparten, opp mot 2000 milliarder kroner er subsidier p\u00e5 olje og oljeprodukt. Sp\u00f8rsm\u00e5let om dette er korrekt, avhenger av beregningsm\u00e5ten. Hva dette betyr, sies det lite om i media. M\u00e5ten IEA beregner subsidiene p\u00e5, er \u00e5 multiplisere differansen mellom internasjonale priser (med visse modifikasjoner) og prisen i subsidielandet med det innenlandske forbruket. IEA har identifisert vel 30 land som subsidierer sitt oljeforbruk, med fra 0,3 til 87,8%. Disse landa er samtlige oljeprodusenter, de aller fleste ogs\u00e5 netto eksport\u00f8rer, beliggende i S\u00f8r-Amerika, det tidligere Sovjetunionen, Midt-\u00d8sten, Nord-Afrika og Asia. Totalt brukte disse landa (if\u00f8lge BP Statistical Review of World Energy 2012) i 2011 vel 13 miliarder fat olje, eller ca. 2200 milliarder liter. Det IEA kaller subsidier, tilsvarer med andre ord 40 dollar\/fat, eller ca. 1 krone pr. liter olje (eventuelt bensin). Med en gjennomsnittlig oljepris i 2011 p\u00e5 125 dollar\/fat, er det IEA kaller subsidier rundt 25% av oljeprisen. N\u00e5 er det slik at de f\u00e6rreste av de \u00absubsidierende\u00bb landa har en produksjonskost p\u00e5 over 20 dollar\/fat. Fortjenesten per produsert fat var alts\u00e5 rundt 100 dollar. Det disse landa egentlig gj\u00f8r, er derfor \u00e5 kanalisere en del av fortjenesten p\u00e5 oljeproduksjon direkte tilbake til innbyggerne gjennom lave priser p\u00e5 olje, bensin og diesel. Siden de aller fleste innbyggerne har behov for drivstoff eller varme, kan dette like gjerne karakteriseres som et velferdstiltak. Dette er ikke prinsippielt forskjellig fra hva Norge gj\u00f8r gjennom oljefondet, som ikke er annet enn Statens fortjeneste p\u00e5 norsk produksjon av olje og gass. I statsbudsjettet for 2013 planlegges det brukt 125 milliarder kroner av oljefondet. Dette kan betraktes som velferdstiltak, gjennom subsidiering av offentlige tjenester. I 2011 brukte Norge (if\u00f8lge BP) innenlands ca. 253000 fat olje\/dag, eller 14,7milliarder liter i l\u00f8pet av hele \u00e5ret. Oljemilliardene tilsvarte med andre ord en subsidie p\u00e5 8,50 kroner for hver liter olje som ble brukt i Norge i 2011! Om det var helsetjenester og eldreomsorg som ble subsidert, spiller egentlig ingen rolle, men en prisreduksjon p\u00e5 8,50 kroner per liter bensin og diesel ville selvsagt f\u00f8rt til et noe st\u00f8rre forbruk av drivstoff. At mange av de landa IEA trekker frem, benytter oljeinntekter ogs\u00e5 til andre forhold, endrer ikke p\u00e5 det faktum at Norge \u00absubsidierer\u00bb offentlig forbruk. IEA refererer ogs\u00e5 til subsidier p\u00e5 fornybar energi. Dette er reelle subsidier, p\u00e5 et produkt som ellers ikke ville blitt levert. I 2011 var disse subsidiene p\u00e5 ca. 90 milliarder dollar. If\u00f8lge BP tilsvarte produksjonen av fornybar energi i 2011 (utenom vannkraft) rundt 250 milliarder liter oljeekvivalenter. Subsidiene var alts\u00e5 ca. 2 kroner for hver liter oljeekvivalent. Disse subsidiene har selvsagt sin \u00e5rsak i de politiske bestrebelsene p\u00e5 \u00e5 redusere verdens utslipp av karbondioksid (CO2). Behovet for dette, og hvilken effekt de vil ha, er imidlertid fortsatt et h\u00f8yst diskutabelt emne. Ivar S\u00e6tre Sivilingeni\u00f8r, Stavanger<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"