Innlegg i Stavanger Aftenblad 8.8.2013 om norske politeres innblanding i styringen av Statoil (Equinor)<\/p>\n

Aftenbladet har den siste tiden hatt flere store oppslag om Statoils mulige planer om utflagging av noen hundretalls, muligens opptil 1000, stillinger. Spesielt lokale, men ogs\u00e5 nasjonale, politikere har tatt sterkt til motm\u00e6le mot selv antydninger om slike planer. Disse politikerne synes selv \u00e5 vite langt bedre enn Statoils ledelse hvordan selskapet best b\u00f8r drives.<\/p>\n

Men er et politikerstyrt Statoil (med mer popul\u00e6re ord demokratisk styrt) noe vi \u00f8nsker? I s\u00e5 fall kan interesserte lesere ta et blikk p\u00e5 historien til det venezuelanske statsoljeselskapet PDVSA de siste 10 \u00e5ra (se f.eks. Wikipedia, eller Economist-artikkelen \u00abUp in smoke\u00bb). Fra \u00e5 v\u00e6re et av verdens mest veldrevne (og st\u00f8rste) oljeselskap p\u00e5 slutten av 90-tallet, har det etter 2003 g\u00e5tt jevnt nedover. Da ble PDVSA omgjort til den bolivarianske statens sparegris. Kun en ti-dobling av oljeprisen har gjort det mulig \u00e5 holde hodet over vannet.<\/p>\n

Mange politikere (og andre) henviser til bakgrunnen for opprettelsen av Statoil, nemlig \u00e5 v\u00e6re statens redskap for utvikling av petroleumsvirksomheten p\u00e5 norsk sokkel. En viktig oppgave for selskapet var \u00e5 sikre at det ble bygget opp lokal norsk kompetanse, og at petroleumsressursene ble tilfredsstillende utviklet. Det kan knapt herske tvil om at denne oppgaven er l\u00f8st p\u00e5 en eksemplarisk m\u00e5te (i samarbeid med Oljedirekoratet, Petroleumtilsynet, Stortinget og norsk industri).\u00a0<\/span><\/p>\n

Men p\u00e5 90-tallet begynte Statoil \u00e5 bevege seg utenfor Norges grenser, og i 2002 ble selskapet delvis privatisert, og det ble b\u00f8rsnotert i Oslo og New York. Dette har gradvis endret Statoil til et middelsstort\/stort globalt oljeselskap. Det m\u00e5 derfor styres som et globalt selskap, og ikke etter norske politikeres \u00f8nsker. Den logiske konsekvensen hadde v\u00e6rt \u00e5 selge hele den statlige andelen av selskapet.<\/p>\n

Det er heller ikke lenger behov for Statoil for \u00e5 \u00absikre\u00bb norsk kompetanse. Kompetansen er allerede bygd opp, og vil h\u00f8yst sannsynlig kunne utvikles videre like godt uten et statlig eierskap. Det norske politikere imidlertid m\u00e5 s\u00f8rge for, er \u00e5 legge forholdene til rette for at eksisterende bedrifter kan utvikles videre, og nye etableres. Det gjelder all slags n\u00e6ringsvirksomhet, og m\u00e5 i st\u00f8rst mulig grad gj\u00f8res med generelle virkemidler, ikke ved at politikere blander seg inn i ledelsen av selskapene.<\/p>\n

Fordi den norske petroleumsvirksomheten er s\u00e5 viktig, og konsekvensene av gale avgj\u00f8relser kan bli s\u00e5 store, er det spesielt viktig \u00e5 stille krav om at all ansvarlig ledelse, og en stor del av meste av teknisk ekspertise, er stasjonert i Norge. Virksomheten utenfor Norge, er det de aktuelle lands regjeringer som m\u00e5 v\u00e6re ansvarlig for \u00e5 stille n\u00f8dvendige krav til.\u00a0<\/span><\/p>\n

Av \u00f8konomiske hensyn vil det i lengden v\u00e6re umulig \u00e5 styre utflagging av utvalgte aktiviteter, uten at de aktuelle selskap i lengden svekkes. Det b\u00f8r derfor heller ikke v\u00e6re noe politisk m\u00e5l.<\/p>\n

Det er for\u00f8vrig et stort paradoks at hele overskuddet fra den norske petroleumsvirksomheten, det vil si Oljefondet, i realiteten er en fordring p\u00e5 utenlandske tjenester. Den store fremtidige utfordringen for Norge er \u00e5 s\u00f8rge for at disse tjenestene ikke benyttes til \u00e5 kj\u00f8pe varer eller tjenester som vi helst burde produsere selv. Gj\u00f8r vi ikke det, kan vi risikere at vi importerer alt vi trenger. Som mange andre har hevdet, b\u00f8r derfor en stor del av Oljefondet benyttes til utbygging av infrastruktur, men uten at kostnadene for dette skyves over p\u00e5 brukerne gjennom bomavgifter etc. Dette vil umiddelbart gj\u00f8re virksomhet i Norge mer konkurransedyktig. Kanalisering av ressurser til forskning\/utdanning er en annen mulighet, men heller ikke her b\u00f8r politikerne gj\u00f8re annet enn \u00e5 legge forholdene til rette for verdiskapende virksomhet. Verdiskapingen m\u00e5 det i f\u00f8rste rekke v\u00e6re akt\u00f8rene som er ansvarlige for \u00e5 planlegge og utvikle, i samarbeid med finansielle samarbeidspartnere (som \u00abNew venture\u00bb) eller offentlige fond.<\/p>\n

Vi b\u00f8r alle v\u00e6re enige om at et b\u00e6rekraftig fremtidig Norge kontinuerlig m\u00e5 s\u00f8rge for den verdiskaping som er n\u00f8dvendig for \u00e5 opprette \u00f8nsket levestandard. Et politikerstyrt Statoil er et d\u00e5rlig instrument.<\/p>\n

Ivar S\u00e6tre<\/p>\n

Sivilingeni\u00f8r, Stavanger<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innlegg i Stavanger Aftenblad 8.8.2013 om norske politeres innblanding i styringen av Statoil (Equinor) Aftenbladet har den siste tiden hatt flere store oppslag om Statoils mulige planer om utflagging av noen hundretalls, muligens opptil 1000, stillinger. Spesielt lokale, men ogs\u00e5 nasjonale, politikere har tatt sterkt til motm\u00e6le mot selv antydninger om slike planer. Disse politikerne […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[62,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-xM","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2094"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2094"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2094\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2096,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2094\/revisions\/2096"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2094"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2094"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2094"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}