{"id":2091,"date":"2013-09-17T15:00:52","date_gmt":"2013-09-17T13:00:52","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=2091"},"modified":"2019-02-19T15:03:13","modified_gmt":"2019-02-19T14:03:13","slug":"tid-for-ydmykhet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/tid-for-ydmykhet\/","title":{"rendered":"Tid for ydmykhet"},"content":{"rendered":"

Innlegg i Stavanger Aftenblad 17.9.2013 om politikeres overdrevne tro p\u00e5 eget syn og ferdigheter<\/p>\n

I det siste nummeret av Dag og Tid f\u00f8r stortingsvalget skrev forfatteren Kaj Skagen om den p\u00e5g\u00e5ende valgkampen. \u00abUnderholdningsdemokratiet\u00bb kalte han den – med rette. Sjelden eller aldri var det en saklig debatt vi fikk h\u00f8re p\u00e5 fjernsynet – eller lese i avisene. I fjernsynet fikk vi hele tiden vite hva det ene eller andre partiet var god p\u00e5 (og visste alt om), og det forferdelige som ville skje hvis motparten vant valget. Hele tiden var det kun snakk om en serie av enkeltsaker.<\/p>\n

Avisene skrev mest om, og analyserte, bevegelsene p\u00e5 de nesten daglige meningsm\u00e5lingene.<\/p>\n

Med ett hederlig unntak (som undertegnede er kjent med) ble det aldri snakket om det som burde v\u00e6re grunnlaget for valg av parti: Hvilket samfunn er det vi \u00f8nsker p\u00e5 lang sikt? Unntaket skjedde i Litteraturhuset i Oslo, p\u00e5 initiativ av dets direkt\u00f8r Aslak Sira Myhre. Hvert parti fikk der inntil 1 time, hvor de kunne snakke uten avbrytelser om dets ideologi og langsiktige m\u00e5l. Med unntak av Ap, som stilte med Jonas Gahr St\u00f8re, stilte partiene med sine\u00a0 <\/span>ledere. Foredragene ble lagt ut p\u00e5 www.nrk.no\/valg2013<\/a>, men uten noen st\u00f8rre pr-kampanje. Antakelig var det sv\u00e6rt f\u00e5 som brukte dette som grunnlag for sin stemmegiving. Sv\u00e6rt mange brukte i stedet en av flere Valgomater, som igjen baserte sine anbefalinger p\u00e5 grunnlag av enighet eller uenighet i en rekke enkeltsaker.<\/p>\n

N\u00e5 etter valget vil vi, med stor sannsynlighet, igjen m\u00f8te skr\u00e5sikre politikere. De siste \u00e5tte \u00e5ra har vi v\u00e6rt vant til at ministre og andre politikere p\u00e5 kort varsel sto fram i media med sikre meninger om det meste. Og om en minister skiftet departement, var vedkommede straks ekspert p\u00e5 sitt nye omr\u00e5de. Vi f\u00e5r nok se mye av det igjen. Men hvrfor m\u00e5 det v\u00e6re slik?<\/p>\n

Erna Solberg har visstnok uttalt at hun kun \u00f8nsker seg erfarne politikere som ministre. Forh\u00e5pentlig vil de ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 voksne at de kjenner sin begrensning. Politikerne skal f\u00f8rst og fremst arbeide for \u00e5 n\u00e5 langsiktige m\u00e5l for samfunnet. Til dette trengs det visjoner og planer. Til hjelp i planleggingen har de en lang rekke offentlige etater og virksomheter. N\u00e5r planer er foresl\u00e5tt, og vedtatt med tilh\u00f8rende \u00f8konomiske rammer av politikerne, er det igjen etater og virksomheter som b\u00f8r st\u00e5 for gjennomf\u00f8ringen. Det er disse organisasjonene som har, eller b\u00f8r ha, den n\u00f8dvendige kompetansen for dette, med spesialkunnskap som langt overg\u00e5r politikernes. Derfor m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re disses ledere som st\u00e5r frem i media og forklare, eller forsvare, hvorfor en spesiell situasjon har oppst\u00e5tt. Det m\u00e5 jo v\u00e6re en grunn til at mange av disse lederne har 2-3 ganger s\u00e5 h\u00f8y l\u00f8nn som sine politiske overordnede.<\/p>\n

De politisk ansvarlige skal selvsagt f\u00f8lge opp sine saker, og p\u00e5se at resultatene er i tr\u00e5d med de politiske m\u00e5l som er satt. Men de skal ikke m\u00e5tte st\u00e5 til ansvar for enhver sak. Slipper de det, kan de kanskje ogs\u00e5 kvitte seg med et flertall av informasjonsmedarbeidere og r\u00e5dgivere som idag st\u00e5r bak og forteller politikerne hva de skal si.<\/p>\n

Og politikerne f\u00e5r mer tid til \u00e5 tenke politikk.<\/p>\n

Ivar S\u00e6tre<\/p>\n

Stavanger<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"