Dette er en oversettelse til norsk av innledningen til boka nedenfor om sammenheng mellom overbefolkning og klimaendringer.<\/p>\n

POPULATION BOMBED – Explaining the link between overpopulation and climate change av\u00a0<\/b>Pierre Desrochers and Joanna Szurmak<\/b><\/p>\n

\n
• Pierre Desrochers er assisterende professor i geografi ved universitetet i Toronto<\/li>\n
• Joanna Szurmak er doktor-student ved York Universtity i Toronto<\/li>\n<\/ul>\n

  Bakgrunn<\/b><\/p>\n

  Mange l\u00e6rde, skribenter, aktivister og meningsdannere har forbundet befolkningsvekst med \u00f8delegging av milj\u00f8et, spesielt katastrofal klimaendring. De argumenterer med at:<\/p>\n

  \n
  • En tallrik og stadig mer velst\u00e5ende befolkning skaper \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter ressurser av alle slag. Den \u00f8kte ettersp\u00f8rselen krever \u00f8kt bruk av fossile brensler.<\/li>\n
  • Brenning av stadig st\u00f8rre mengder av disse brenslene (kull, olje og gass) \u00f8ker konsentrasjonen av CO2 i atmosf\u00e6ren til niv\u00e5er som f\u00f8rer til en katastrofal global oppvarming.<\/li>\n
  • Fordi f\u00e6rre barn er den beste m\u00e5ten \u00e5 redusere milj\u00f8skader p\u00e5, er knebling av befolkningsvekst den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 unng\u00e5 en farlig klimaendring p\u00e5.<\/li>\n<\/ul>\n

    Med orda til forretningsmagnaten Ted Turner:<\/p>\n

    Vi har global oppvarming fordi for mange mennesker bruker for mange ting. Hvis det var f\u00e6rre mennesker, ville de bruke mindre.<\/p>\n

    I l\u00f8pet av de siste \u00e5ra har imidlertid en rekke skribenter og akademikere dokumentert betydelige forbedringer i menneskers velstand, tilgang p\u00e5 ressurser og milj\u00f8ets generelle tilstand (se f.eks. Steven Pinkers Enlightenment Now: The case for reason, Since, Humanism and Progress<\/i>, 2018 og Hans Roslings Factfulness: Ten Reasons We Are Wrong About the World – and Why Things Are Better Than You Think<\/i>, 2018. Blant andre uimotsigelige fakta har disse forfatterne vist at:<\/p>\n

    \n
    • Folk verden over lever lengre og sunnere. De er rikere og bedre utdannet enn noen gang<\/li>\n
    • P\u00e5 tross av \u00f8kt forbruk, er reservene av begrensede og ikke fornybare ressurser som petroleum st\u00f8rre enn de noen gang har v\u00e6rt.<\/li>\n
    • I utviklede \u00f8konomier har luft og vann bedre kvalitet enn p\u00e5 flere hundre \u00e5r. I mange deler av verden, inkludert flere utviklingsland, har skogarealet \u00f8kt betydelig i de siste ti-\u00e5r<\/li>\n<\/ul>\n

      Ivrige etter \u00e5 peke p\u00e5 positive trender, argumenterer imidlertid optimistiske skribenter sjelden systematisk for spontane markedsprosesser som gjorde disse trendene mulig.<\/p>\n

      Fremtredende bidrag<\/b><\/p>\n

      Denne boka er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 presentere et relativt konsist bilde av milj\u00f8messige fordeler ved \u00f8konomisk utvikling, befolkningsvekst og bruk av fossile brensler.<\/p>\n

      \n
      • Den forklarer hvordan, paradoksalt, \u00f8konomisk fremgang og et renere milj\u00f8 er et direkte resultat av b\u00e5de befolkningsvekst og menneskehetens \u00f8kte bruk av fossiler. Dagens positive tilstand ville ha v\u00e6rt umulig uten disse.<\/li>\n
      • Den hevder at mens varslede katastrofale utfall av klimaendringer fortsatt i hovedsak er usikre, og trenger en \u00e5pen debatt i stedet for fastl\u00e5st konsensus, er p\u00e5g\u00e5ende kampanjer for \u00e5 redusere eller stoppe utviklingen i bruk av fossiler, i frav\u00e6r av virkelig konkurransedyktige og elektrisk-nett-vennlige alternativ, garantert flere negative utfall:\n
        \n
        • et stort antall i d\u00f8de i utviklingsland<\/li>\n
        • et \u00f8kende antall \u00f8konomisk s\u00e5rbare mennesker som blir f\u00f8rt inn i energifattigdom i utviklede \u00f8konomier<\/li>\n
        • en alarmerende rekke av n\u00f8dvendige erstatninger for produkt som kommer fra under bakken (som syntetiske produkt fra fossiler) med ressurser som er produsert over bakken (f.eks. \u00abfornybare\u00bb, men ikke b\u00e6rekraftige produkt fra planter og dyr), en prosess som kan ende i omfattende skade av \u00f8kosystemet.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n

          Fremtredende trekk i denne boka er:<\/p>\n

          \n
          • En sammenfattende historisk dekning av:\n
            \n
            • den langvarige debatten mellom folk som frykter \u00f8konomiske og milj\u00f8messige konsekvenser av befolknings\u00f8kning, og de som mener at, i sammenheng med markeds\u00f8konomien, flere folk er flere hender som arbeider og flere hjerner til \u00e5 innovere, og ikke bare flere munner \u00e5 mette<\/li>\n
            • hvordan produkt basert p\u00e5 fossiler letter trykket p\u00e5 milj\u00f8et ved \u00e5 erstatte ressurser i biosf\u00e6ren med ressurser fra under bakken<\/li>\n
            • innsikt i hvorfor det \u00e5 se p\u00e5 befolkningsvekst som lik den for alle andre arter (f.eks. bakterier i en pr\u00f8veballong full av mat) er helt misvisende og feil. I boka blir det lagt vekt p\u00e5 at, unikt blant andre arter, utveksler moderne mennesker informasjon og kunnskap mellom individer og gjennom tid, innoverer ved \u00e5 kombinere det eksisterende p\u00e5 nye m\u00e5ter, og involverer seg i langveis handel, og frigj\u00f8r seg p\u00e5 den m\u00e5ten, til en viss grad, fra lokale begrensninger<\/li>\n
            • En detaljert diskusjon om hvorfor, selv etter to \u00e5rhundrer med bevis som tilbakeviser det pessimistiske synet p\u00e5 befolkningsvekst, ressurstilgang og milj\u00f8p\u00e5virkning, dette synet fortsatt dominerer i den akademiske og offentlige debatten. De sakene denne boka unders\u00f8ker, spenner fra finansielle insentiv blant akademikere og aktivister til innsikt i hvorfor velmenende folk ikke er i stand til \u00e5 endre mening n\u00e5r de blir konfrontert med bevis p\u00e5 det motsatte.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n

              Sammendrag<\/b><\/p>\n

              Innledningen<\/i> viser hvordan fremtredende individer (inkludert Hillary Clinton, Al Gore og Bill Gates) har koblet klimaendringer med befolkningsvekst, og etterlyst en politikk for befolkningskontroll.<\/p>\n

              Kapittel 2<\/i> oppsummerer viktige historiske argument for og imot befolkningsvekst, og deres kobling til milj\u00f8messig helse, utvinning av ressurser og \u00f8konomisk utvikling.<\/p>\n

              Pessimister mener at:<\/p>\n

              \n
              • I en endelig verden er fortsatt demografisk og \u00f8konomisk vekst umulig<\/li>\n
              • Alt annet uendret, vil en redusert befolkning nyte en h\u00f8yere levestandard<\/li>\n
              • Avtagende utbytte vil alltid skje ved bruk av naturlige ressurser. I en verden hvor ressursene er endelige, vil fl\u00f8ten alltid bli skummet f\u00f8rst, og utvikling av mer fjerntliggende mineralressurser eller mindre fruktbart land vil bli stadig mer kostbart og mer \u00f8deleggende for milj\u00f8et<\/li>\n
              • Teknologisk innovasjon og syntetiske produkt kan ikke fjerne behovet for naturlige ressurser. Fabrikkerte erstatninger, inkludert de som er basert p\u00e5 fossiler, som plast, kan ikke utvide Jordas endelige kapasitet til \u00e5 forsyne menneskers behov.<\/li>\n
              • Befolkningskontroll m\u00e5 ha prioritet: \u00e5 redusere menneskenes bruk av naturlige ressurser er den eneste m\u00e5ten \u00e5 unng\u00e5 en katastrofe p\u00e5.<\/li>\n
              • Tidligere suksess med \u00e5 overkomme naturlige grenser er irrelevante i dagens situasjon. Hver generasjon tror at en ny global milj\u00f8katastrofe endrer alt og det advares mot vekst i befolkning og \u00f8konomien.<\/li>\n<\/ul>\n

                Optimister mener at:<\/p>\n

                \n
                • En st\u00f8rre befolkning som engasjeres i handel og arbeidsdeling vil skape st\u00f8rre velstand, per person, enn f\u00e6rre folk som arbeider alene. En st\u00f8rre, og tettere, befolkning skaper storskala \u00f8konomier som gj\u00f8r b\u00e5de ressursbruk og arbeidskraft mer effektiv og produktiv.<\/li>\n
                • Menneskelig kreativitet gir \u00f8kende avkastning. Mennesker kommer stadig opp med progressivt mindre skadelige m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5, og som \u00f8ker effektiviteten av jordbruk, ressursutvinning, industri, transport og kommunikasjon.<\/li>\n
                • Menneskelig levestandard er ikke begrenset av lokale ressurser. Biologiske metaforer og \u00f8kologiske konsept som b\u00e6rekapasitet gjelder ikke for \u00f8konomiske system p\u00e5 grunn av handel, innovasjon og stadig optimalisering av ressursbruken.<\/li>\n
                • Tidligere suksess gir grunn til optimisme. Av de 7,6 milliarder mennesker som lever i dag, lever f\u00e6rre i dyp fattigdom enn noen gang f\u00f8r, og naturen gjenoppst\u00e5r tross en st\u00f8rre og rikere befolkning.<\/li>\n<\/ul>\n

                  Kapittel 3<\/i> sammenligner forutsigelser gjort av pessimister og optimister gjennom de siste to \u00e5rhundrer. Bevisene er klare: Pessimistene har gjentatte ganger beviselig tatt feil, oftere snart enn sent. I markeds\u00f8konomier er folk blitt flere, friskere og rikere mens ressursene er blitt st\u00f8rre enn noen gang. I utviklede \u00f8konomier er milj\u00f8et renere enn det har v\u00e6rt p\u00e5 \u00e5rhundrer, mens det samme holder p\u00e5 \u00e5 skje i mest lovende \u00f8konomier under utvikling. Pessimistene har bare f\u00e5tt rett for sentralstyrte kommunistiske og sosialistiske \u00f8konomier, hvor folk er blitt fattigere og milj\u00f8et gradvis verre over tid.<\/p>\n

                  Kapittel 4<\/i> beskriver hvordan positive resultat ble oppn\u00e5dd spontant via markedsaktiviteter og menneskenes \u00f8kte bruk av fossiler. Hovedprosessene bak dette er:<\/p>\n

                  \n
                  • \u00d8kt effektivitet<\/i>: Kreative individer har intensiver for \u00e5 spare ressurser gjennom \u00e5 utvikle prosesser som genererer flere og bedre ferdige produkt ut med mindre r\u00e5varer inn.<\/li>\n
                  • Ressursskaping<\/i>: N\u00e5r reserver av n\u00f8kkelressurser begynner \u00e5 bli sm\u00e5, \u00f8ker prisen. Dette f\u00e5r automatisk folk til bruke resursene mer effektivt, men ogs\u00e5 til \u00e5 lete etter mer eller \u00e5 utvikle mer effektive og mer rikelige substitutt.<\/li>\n
                  • Transformasjon av avfall til verdifulle biprodukt<\/i>: Langt fra \u00e5 bel\u00f8nne sl\u00f8sende virksomhet, som fors\u00f8pling av milj\u00f8et, har profittmotivet alltid oppfordret folk til \u00e5 skape lukrative biprodukt fra avfallsprodukt.<\/li>\n<\/ul>\n

                    Disse prosessene er diskutert i detalj gjennom flere historiske utviklinger, og viser deres viktigste milj\u00f8fordeler: Erstatning av ressurser tatt fra planetens overflate (som ved, t\u00f8mmer, gummitre, ull, indigo-planter, hvalolje, arbeidskraft fra dyr) med ressurser som kommer fra under bakken (som brennstoff for transport og varme, plast, syntetisk gummi, tekstiler, fargestoff).<\/p>\n

                    Kapittel 5<\/i> demonstrerer at de f\u00f8rende pessimistiske intellektuelle rammer (\u00f8kologisk fotavtrykk og planetens grenser) har viktige konseptuelle mangler. P\u00e5st\u00e5tte negative fremtidige utfall, sammen med ekstreme scenarier for klimaendringer, er bygd inn i deres antagelser. I stedet for objektive virkelige observasjoner om milj\u00f8skader, gjentas disse antagelsene p\u00e5 en sirkul\u00e6r m\u00e5te (tautologi), uten uavhengig vitenskapelig praksis. Videre tar de som fremmer befolkningskontroll for gitt fordelene ved fossiler og store folketall, mens de nedgraderer eller er fullstendig uvitende om kostnadene og konsekvensene av deres anbefalinger.<\/p>\n

                    Kapittel 6<\/i> er en refleksjon over hvorfor, etter to \u00e5rhundrer med repetisjon av de samme argumentene som er beviselig gale, aktivister for befolkningskontroll og teoretikere om b\u00e6rekraftig utvikling forblir l\u00e5st i et demonstrerbart falskt verdensbilde og er uvillige til \u00e5 adressere noe mer enn en forenklet karikatur av deres opponenters syn. Vi benytter bevis fra adferdsvitenskap, statsvitenskap, sosiologi og \u00f8konomi til \u00e5 vise hvordan selv demonstrerbart falske verdensbilder blir til fastl\u00e5ste intellektuelle posisjoner. Vi unders\u00f8ker de selvpreserverende mekanismer bak overlevelsen av \u00abjerntrialgelet\u00bb, vi dykker inn i konsekvensene av bekreftelsesavvik og motivert skepsis, og vi l\u00f8ser opp disiplintenking. I tillegg \u00e5pner vi for en diskusjon om grensene og lovnadene til vitenskapelig forskning og publisering, med fokus p\u00e5 hvordan all kognitiv praksis og avvik kan skape, og til slutt forstyrre, en forskers motivasjon for \u00e5 samle og bruke kunnskap, til et punkt der det snus til en elitists \u00f8nske om \u00e5 kontrollere og ford\u00f8mme.<\/p>\n

                    I konklusjonen<\/i> gjentas v\u00e5rt syn om befolkningsvekst og fossil-drevet \u00f8konomisk utvikling som den eneste praktiske l\u00f8sningen, n\u00e5 og i fremtiden, for \u00e5 l\u00f8fte mye av menneskeheten ut av fattigdom, \u00e5 bygge motstandsevne mot enhver nedside for \u00f8kte antropogene utslipp av drivhusgasser, og \u00e5 muliggj\u00f8re en varig reduksjon av menneskehetens p\u00e5virkning p\u00e5 milj\u00f8et.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                    Dette er en oversettelse til norsk av innledningen til boka nedenfor om sammenheng mellom overbefolkning og klimaendringer. POPULATION BOMBED – Explaining the link between overpopulation and climate change av\u00a0Pierre Desrochers and Joanna Szurmak Pierre Desrochers er assisterende professor i geografi ved universitetet i Toronto Joanna Szurmak er doktor-student ved York Universtity i Toronto Bakgrunn Mange […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[68],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-vo","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1946"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1946"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1946\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1958,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1946\/revisions\/1958"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1946"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1946"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1946"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}