Om journalistikk og samfunnsdebatt (med vekt p\u00e5 klima og milj\u00f8).<\/p>\n

Aftenbladet hadde mandag 23.november fire kommentarer\/innlegg om saker i grenselandet vitenskap\/sannhet\/journalistikk.<\/p>\n

P\u00e5 side 3 skriver journalist Toralf Sand\u00f8 om mobiltelefoner og andre helvetesmaskiner som han her kaller v\u00e5re tradisjonelle vedovner. Artikkelen er tilsynelatende basert p\u00e5 vitenskapelig dokumenterte fakta n\u00e5r han hevder at varmestr\u00e5lingen fra vedovnene og fra moderne mobiltelefoner begge er mikrob\u00f8lger (b\u00f8lgelengder i omr\u00e5det fra ca. 1mm til en tusendedels millimeter). Men mens vedovnene har en str\u00e5lestyrke p\u00e5 opptil flere tusen watt (flere kW), har mobiltelefonene en styrke p\u00e5 1 til 2 Watt (basestasjonene ca. 30 Watt). Styrken p\u00e5 mikrob\u00f8lgene fra en mobiltelefon er alts\u00e5 kun en br\u00f8kdel av utstr\u00e5lingen fra de gamle vedovnene som de fleste av oss har sittet tidvis lenge rundt hver eneste vinter.<\/p>\n

I samme avis hevder \u00f8konomen Thomas Middelthon, Dagens navn denne mandagen, at bruk av mobilbruk kan v\u00e6re en risikosport. Han har m\u00e5lt mikrob\u00f8lgestr\u00e5lingen hjemme i stua si, og funnet at den er p\u00e5 200 mikro-Watt pr. kvadratmeter. Det tilsvarer en 5000-dels Watt, antakelig mindre enn en milliontedel av str\u00e5lingen fra en vedovn. Likevel tror han at str\u00e5lingen fra mobiltelefonene vil f\u00f8re til en eksplosjon av helseplager i framtida. Middelthon har \u00e5penbart ikke samme kjennskap til vedovnene som Sand\u00f8.<\/p>\n

P\u00e5 debattsidene kommenterer Espen Reiss Mathiesen, lektor ved journalistikkutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS) et tidligere innlegg av Aftenblad-journalisten Harald Birkevold om hva som egentlig er sant. If\u00f8lge Mathiesen er det journalistikkens oppgave \u00e5 gj\u00f8re det beste for \u00e5 grave frem fakta om saken, framstille disse s\u00e5 balansert og rettferdig som mulig, og sette saker inn i en st\u00f8rre sammenheng, slik at resultatet blir meningsfylt og nyttig for leserne. Basert p\u00e5 dette utsagnet kan det ikke sies annet enn at Sand\u00f8s kommentar er langt bedre journalistikk enn artikkelen om Middelthon.<\/p>\n

I samme avis, igjen p\u00e5 debattsidene, har Finn Harald Husberg et innlegg om v\u00e5rt politiske CO_{2<\/sub>-klima. Han hevder at det er lite eller ingenting i Aftenbladets spalter som omhandler det Husberg kaller \u201det mer realistisk syn p\u00e5 den oppkonstruerte menneskeskapte CO2<\/sub>-problematikken\u201d. Dette har Husberg helt rett i, og de krav som Mathiesen har til journalistikken er totalt frav\u00e6rende n\u00e5r det gjelder klimakrisen eller mennskeskapt global oppvarming, i Aftenbladet som i de fleste andre aviser.\u00a0<\/span><\/p>\n}

Nesten daglig blir menneskeskapt global oppvarming omtalt som en sannhet, uten motforestillinger i ledere og annet redaksjonelt stoff. Mer av det samme kan ventes i tiden frem mot klimam\u00f8tet i K\u00f8benhavn i desember. Det forunderlige er at de som oftest uttaler seg mest skr\u00e5sikkert om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, er politikere, statsvitere, \u00f8konomer og journalister, i tillegg til de selvsagte akt\u00f8rene fra milj\u00f8bevegelsen og en del forskningsinstitusjoner som n\u00e6rmest er p\u00e5lagt \u00e5 dokumentere den menneskeskapte oppvarmingen.\u00a0<\/span><\/p>\n

Men det er mange som avviser at det skjer noen menneskeskapt global oppvarming av betydning. De som protesterer, kalt skeptikerne, er i stor utstrekning personer med naturvitenskapelig bakgrunn. I Norge fins det en slik organisasjon som kaller seg Klimarealistene, men som nesten ikke kommer til orde i pressen. N\u00e5r det av og til skjer, blir de heller latterliggjort enn h\u00f8rt p\u00e5 av alarmistene, de som tror p\u00e5 menneskeskapt oppvarming<\/p>\n

. Teknisk Ukeblad (nr.3609) hadde nylig en stort oppsl\u00e5tt artikkel om et m\u00f8te Klimarealistene holdt p\u00e5 Universitetet med 2000 tilh\u00f8rere. Det er ikke registrert at Aftenbladet en gang hadde en notis om dette. Direkt\u00f8ren i Cicero, P\u00e5l Prestrud, avfeide det hele som en ensidig fremstilling av klimaforskningen, men \u201dhadde ikke plass til \u00e5 peke p\u00e5 alle rene faktafeil og grove selektive utvelgelser av vitenskapelige resultater\u201d. Dette p\u00e5 tross av at f.eks. kurvene som ble vist for temperaturutviklingen de siste \u00e5rtusener etter manges mening er langt mer korrekte, b\u00e5de naturvitenskapelig og historisk, enn den kurven (\u201dManns hockeyk\u00f8lle\u201d) som er benyttet i de siste rapportene fra IPCC (International Panel on Climate Change). Enkelte mener endatil at de kan vise at Mann-kurven er blitt til ved manipulasjon av data.<\/p>\n

I l\u00f8pet av de siste dagene er det offentliggjort kommunikasjon mellom en del av de fremste alarmistene, og som tyder p\u00e5 at data virkelig ble manipulert eller nektet utlevert for \u00e5 hindre verifikasjon. Korrespondansen er gjort tilgjengelig gjennom hacking fra et av viktigste sentra for klimaforskning, CRU ved University of East Anglia. Selv om dataene s\u00e5ledes er stj\u00e5let, er det sv\u00e6rt mye som tyder p\u00e5 at de er autentiske, og i s\u00e5 fall alarmerende. Innholdet i e-post\u00a0 <\/span>tyder p\u00e5 at forfatterne samarbeidet om \u00e5 s\u00f8rge for at kun vitenskapelige artikler som fremmet en CO_{2<\/sub>-drevet, menneskeskat global oppvarming ble publisert. Redakt\u00f8rer og forfattere som publiserte et motsatt syn ble straffet. De fosrs\u00f8kte ogs\u00e5 \u00e5 \u201ddisiplinere forskere og journalister som publiserte \u201dskeptiske\u201d synspunkt.<\/p>\n}

Den tjekkiske presidenten, Vaclav Klaus hevder at \u201ddagens debatt om global oppvarming er til syvende og sist et sp\u00f8rsm\u00e5l om frihet. Milj\u00f8forkjemperne \u00f8nsker \u00e5 kunne styre hvert eneste mulige (og umulige) aspekt ved v\u00e5re liv\u201d.<\/p>\n

Professor Per Arne Bj\u00f8rkum ved Universitetet i Stavanger er inne p\u00e5 det samme i August-nummeret av det geologiske tidsskriftet GEO. Til slutt i en artikkel kalt \u201dTrenger vi en ny Kopernikus\u201d skriver han at \u201d..formen den vitenskapelige debatten har hatt de siste ti \u00e5rene, og m\u00e5ten man har forholdt seg til alternative forklaringer p\u00e5, og ikke minst samr\u00f8ret mellom politikk og forskning, gj\u00f8r at vi kan v\u00e6re vitne til vitenskapshistoriens st\u00f8rste (selv)bedrag\u201d.<\/p>\n

Det kan imidlertid passe \u00e5 avslutte med noe Martin Hovland skrev i Aftenbladet for et par \u00e5r siden: \u201dDet skader ikke \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8bevisst…. Ei heller er det grunn til ikke \u00e5 v\u00e6re energisparende \u2013 stopp uviktig transport, slukk uvettig lysbruk og steng ismaskinene p\u00e5 hotellene …\u201d.<\/p>\n

Sivilingeni\u00f8r Ivar S\u00e6tre<\/p>\n

Stavanger<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Om journalistikk og samfunnsdebatt (med vekt p\u00e5 klima og milj\u00f8). Aftenbladet hadde mandag 23.november fire kommentarer\/innlegg om saker i grenselandet vitenskap\/sannhet\/journalistikk. P\u00e5 side 3 skriver journalist Toralf Sand\u00f8 om mobiltelefoner og andre helvetesmaskiner som han her kaller v\u00e5re tradisjonelle vedovner. Artikkelen er tilsynelatende basert p\u00e5 vitenskapelig dokumenterte fakta n\u00e5r han hevder at varmestr\u00e5lingen fra vedovnene […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[68,64],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-v2","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1924"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1924"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1924\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1926,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1924\/revisions\/1926"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1924"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1924"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1924"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}