Om erstatning for tapte arbeidsplasser i oljeindustrien. Innlegg i Stavanger Aftenblad 6.november 2015.<\/p>\n

Norsk petroleumsvirksomhet er bygd opp i de siste 50 \u00e5r, og sysselsetter n\u00e5 over 200.000 mennesker totalt, med 60.000 direkte i oljeselskapene. Det har v\u00e6rt en enest\u00e5ende n\u00e6ringsutvikling, som neppe kan gjentas. Fallet i oljeprisen har gitt n\u00e6ringen en, forh\u00e5pentlig kortvarig, knekk. Mange arbeidsplasser er likevel borte for alltid.<\/p>\n

Oljevirksomheten vil i lang tid fremover sysselsette titusener. Arbeidsplasser knyttet direkte til drift, vedlikehold, modifikasjoner og utfasing varer lengst. Gradvis vil arbeidsplasser innen leting, og ikke minst ny feltutvikling avta.<\/p>\n

Hver prosent reduksjon i antall ansatte utgj\u00f8r idag over 2000 mennesker. Det er en stor utfordring \u00e5 kompensere for dette, og vil kreve en betydelig etablering av tilsvarende verdiskapende virksomhet. Oljevirksomheten har i de siste \u00e5ra, inntil prisfallet, \u00e5rlig tilf\u00f8rt rundt 2 millioner kroner for hver av de over 200.000 ansatte til den norske stat. Annen skatt kommer i tillegg. F\u00e5 nye arbeidsplasser vil kunne bidra s\u00e5 mye. Offentlige arbeidsplasser betinger, p\u00e5 sikt, \u00f8konomisk verdiskapende virksomhet: nye arbeidsplasser i n\u00e6ringslivet.<\/p>\n

Det meste av norsk n\u00e6ringsvirksomhet er et resultat av tilgang til betydelige naturressurser som har v\u00e6rt etterspurt, nasjonalt eller internasjonalt. F\u00e5 arbeidsplasser er etablert med utgangspunkt i m\u00e5lrettet forskning og utvikling, med unntak for bl.a. utstyr for petroleumsleting og produksjon.<\/p>\n

Virksomhet som ikke er ressursbasert, er i hovedsak basert p\u00e5 privat initiativ hos enkeltpersoner, i noen tilfeller fri forskning ved universiteter.<\/p>\n

Bedrifter utvikles videre i den grad det er \u00f8konomisk forsvarlig. Rasjonalisering og effektivisering er en vesentlig del av utviklingsprosessen, men gir liten sysselsettingseffekt.<\/p>\n

Det er overveiende sannsynlig at betydelig ny virksomhet i Norge ogs\u00e5 vil v\u00e6re basert p\u00e5 nasjonale ressurser. Noen eksempler:<\/p>\n

\n
• Videreutvikling av oppdrettsvirksomhet\n
  \n
  • Oppdrett av flere fiskeslag, muslinger og skjell<\/li>\n
  • Biologisk fremstilling av f\u00f4r med redusert behov for import<\/li>\n
  • Oppdrett p\u00e5 land og til havs for \u00e5 redusere milj\u00f8p\u00e5virkning<\/li>\n
  • Industri basert p\u00e5 oppdrett<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n
  • Mineralutvinning\u00a0<\/span>\n
    \n
    • Mineraler fra havet eller havbunnen<\/li>\n
    • Mineralforekomster p\u00e5 land<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n
    • Energi\n
      \n
      • Fornybar kraftproduksjon, uten subsidier<\/li>\n
      • Utveksling av elektrisk kraft mellom Norge og Kontinentet<\/li>\n
      • Fornybar produksjon av hydrogen som drivstoff<\/li>\n
      • Utvikling av kjernekraft basert p\u00e5 norske forekomster av Thorium<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n

        Det meste av ny utvikling m\u00e5 igangsettes og drives av private bedrifter eller enkeltpersoner. Det offentlige har historisk v\u00e6rt en d\u00e5rlig gr\u00fcnder for verdiskapende virksomhet, og dettes ansvar b\u00f8r i all hovedsak v\u00e6re \u00e5 legge forholdene til rette for at eksisterende virksomhet og nyutvikling kan drives p\u00e5 enkleste m\u00e5te, gjennom offentlige prosjekt og strategiske insentiver:<\/p>\n

        \n
        • Infrastruktur\n
          \n
          • Utbygging av \u00f8konomisk b\u00e6rekraftige veger, baner og annen infrastruktur ved bruk av Oljefondet<\/li>\n
          • Fjerning av bomstasjoner (l\u00e5n nedbetales av Oljefondet). Dette vil gi en umiddelbar \u00f8konomisk effekt og \u00f8kt konkurranseevne for et stort antall bedrifter. Private f\u00e5r ogs\u00e5 en lettere hverdag.<\/li>\n
          • En ambisi\u00f8s utbygging av lyntog mellom de st\u00f8rste byene. Dette vil sikre h\u00f8y anleggsaktivitet i lang tid, og sannsynligvis ha en lang rekke synergieffekter for n\u00e6ringsliv og befolkning langs togtras\u00e9ene.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n
          • Insentiver\n
            \n
            • Alt utviklingsarbeid gis en refusjon tilsvarende fremtidig skatt (f.eks. 30%) i minst 5 \u00e5r, tilsvarende den eksisterende insentivordningen for leting etter olje og gass. Dette tilsvarer en \u00f8king av den eksisterende Skattefunn-ordningen med 50%.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n
            • Grunnst\u00f8tte til spesielt attraktive prosjekt.<\/li>\n
            • St\u00f8rre anledning til fri forskning ved universitet (og h\u00f8yskoler)\n
              \n
              • Utstrakt utveksling, gjennom stipendordninger, av vitenskapelig og teknisk personell med utenlandske institusjoner og bedrifter.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n

                Ny virksomhet som ikke er ressursbasert, vil resultere i betydelig virksomhet i relativt f\u00e5 tilfeller. Slikt utviklingsarbeid er i en global konkurransesituasjon, hvor ressurssterke bedrifter, personer eller andre (f.eks. land) har store fordeler. Det er usannsynlig, kanskje bl\u00e5\u00f8yd, at et land med mindre enn en promille av verdens befolkning kan ha en uforholdsmessig stor suksess (selv om Israel har klart det). At det vil skje i enkelte nisjer drevet frem av ressurssterke enkeltpersoner eller bedrifter, og der forholdene ellers ligger til rette for det, er mulig. En forutsetning for dette er imidlertid at det legges til rette for utvikling av n\u00f8dvendig kunnskap, og at initiativrike og innovative personer f\u00e5r tilstrekkelig spillerom. Komit\u00e9er vil ikke utrette mye.<\/p>\n

                Ivar S\u00e6tre<\/p>\n

                Sivilingeni\u00f8r, Stavanger<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                Om erstatning for tapte arbeidsplasser i oljeindustrien. Innlegg i Stavanger Aftenblad 6.november 2015. Norsk petroleumsvirksomhet er bygd opp i de siste 50 \u00e5r, og sysselsetter n\u00e5 over 200.000 mennesker totalt, med 60.000 direkte i oljeselskapene. Det har v\u00e6rt en enest\u00e5ende n\u00e6ringsutvikling, som neppe kan gjentas. Fallet i oljeprisen har gitt n\u00e6ringen en, forh\u00e5pentlig kortvarig, knekk. […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[62,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-uH","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1903"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1903"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1903\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1905,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1903\/revisions\/1905"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1903"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1903"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1903"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}