Vindkraftforkjemperne \u00d8. Isachsen og R. Hersvik (IH) fortsetter i Aftenbladet (\u00abFakta om energibruk\u00bb den 3.9) med flere ukorrekte p\u00e5stander om energibruk. De begynner med et misvisende diagram som viser forholdet mellom fornybar og fossil energiproduksjon i Norge. If\u00f8lge diagrammet er andelen fossil energi ca. 94%, og fornybar 6%, et godt eksempel p\u00e5\u00a0 <\/span>desinformasjon. Energi produseres f\u00f8rst n\u00e5r det fossile brenslet forbrennes.<\/p>\n

N\u00e5r IH st\u00e5r fast p\u00e5 at Norge bruker 175 TWh (milliarder kWt), er det en sannhet med modifikasjoner. Det forutsetter at all brennverdi i fossilt brensel konverteres til elektrisitet, eller mekanisk arbeid. Det er umulig med en virkningsgrad p\u00e5 +\/- 40%. Fossilt brensel i oppvarming, industrielt eller i boliger, har en h\u00f8yere virkningsgrad, og 175 TWh er et teoretisk maksimum beregnet av \u00f8konomer. Det virkelige forbruket av energi er n\u00e6rmere 60 enn 175 TWh, og uansett er andelen fornybar energi i Norge idag mellom 60 og 70%, langt h\u00f8yere enn resten av Europa.<\/p>\n

Tallene for subsidier til fossil energi som IH opererer med,\u00a0 <\/span>er hinsides all fornuft. Det IH kaller \u00absubsidiest\u00f8tte\u00bb, er i all hovedsak betalt direkte eller indirekte av fossilindustrien selv, gjennom reduserte inntekter, eller overf\u00f8ringer fra fossilindustrien til produksjonslandets innbyggere. Man kunne selvsagt valgt \u00e5 selge fossile produkt til markedspris, og overf\u00f8re disse midlene til innbyggere via trygder eller lignende (som i Norge), og derved gj\u00f8re innbyggerne i stand til \u00e5 betale for bensinen. \u00c5 \u00f8ke prisen er imidlertid en risikabel fremgangsm\u00e5te. Det ble fors\u00f8kt i Venezuela i 1989, med omfattende oppt\u00f8yer som resultat, og offisielt 276 d\u00f8de (uoffisielt over 2000). I de land det gjelder, er lave priser p\u00e5 energi en sm\u00f8ring av resten av \u00f8konomien, til beste for innbyggerne. At Skagen mener det ville v\u00e6re fornuftig for disse landa \u00e5 flytte investeringer fra fossile til fornybare prosjektportef\u00f8ljer, f\u00e5r st\u00e5 for deres regning. Det ville i de fleste tilfelle antakelig f\u00f8re til uroligheter og lavere nasjonale inntekter.<\/p>\n

Om st\u00f8tten til fornybar energi i Norge, n\u00f8yer IH seg med halve sannheter. Tilleggsprisen str\u00f8mregningen (idag 1,5 \u00f8re\/kWt) sier de vil \u00abstige med noen \u00f8re de n\u00e6rmeste \u00e5ra, for s\u00e5 \u00e5 falle ned mot null\u00a0 <\/span>de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r\u00bb. Det korrekte er at prisen vil stige frem til 2020 (3-dobles), for s\u00e5 \u00e5 falle til null i 2035, om over 20 \u00e5r. Med et gjennomsnittlig tillegg p\u00e5 2 \u00f8re\/kWt, og et \u00e5rlig forbruk p\u00e5 120 milliarder kWt, betyr dette subsidier til fornybar energi p\u00e5 500 kr\/innbygger\/\u00e5r i 20 \u00e5r. \u00c5 kalle dette \u00abfornybart uten statlige subsidier\u00bb er \u00e5 vri p\u00e5 sannheten, s\u00e5 lenge det er bestemt av Stortinget.<\/p>\n

At vindenergi er en fornybar energikilde er det ikke uenighet om. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er riktig \u00e5 fremme utviklingen ved bruk av store offentlige, eller p\u00e5tvungne private, subsidier.\u00a0<\/span><\/p>\n

St\u00f8tte til videre utvikling, med sikte p\u00e5 en fremtidig b\u00e6rekraftig industri, er det norske politikere burde fokusere p\u00e5. F\u00f8rst n\u00e5r industrien kan st\u00e5 p\u00e5 egne ben, vil de nye arbeidsplassene v\u00e6re b\u00e6rekraftige.<\/p>\n

Ivar S\u00e6tre<\/p>\n

Sivilingeni\u00f8r\u00a0<\/span><\/p>\n

Stavanger<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vindkraftforkjemperne \u00d8. Isachsen og R. Hersvik (IH) fortsetter i Aftenbladet (\u00abFakta om energibruk\u00bb den 3.9) med flere ukorrekte p\u00e5stander om energibruk. De begynner med et misvisende diagram som viser forholdet mellom fornybar og fossil energiproduksjon i Norge. If\u00f8lge diagrammet er andelen fossil energi ca. 94%, og fornybar 6%, et godt eksempel p\u00e5\u00a0 desinformasjon. Energi produseres […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[1],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-ud","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1873"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1873"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1873\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1875,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1873\/revisions\/1875"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1873"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1873"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1873"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}