{"id":1839,"date":"2016-11-03T15:11:07","date_gmt":"2016-11-03T14:11:07","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=1839"},"modified":"2018-11-14T15:11:59","modified_gmt":"2018-11-14T14:11:59","slug":"karbondioksid-livets-gass","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/karbondioksid-livets-gass\/","title":{"rendered":"Karbondioksid – Livets gass"},"content":{"rendered":"

Publisert i Stavanger Aftenblad 3.11.2016<\/p>\n

Det g\u00e5r knapt en dag uten noe negativt om karbondioksid (CO2) i avisene. Gassen nevnes oftest som \u00e5rsak til global oppvarming, og omtales som et problem, endatil en forurensning. Det er for mye CO2 i atmosf\u00e6ren, og gj\u00f8r at jordkloden blir varmere.<\/p>\n

If\u00f8lge siste nummer av tidsskriftet Klima er n\u00e5 innholdet av CO2 i atmosf\u00e6ren for f\u00f8rste gang i menneskehetens historie over 400 ppm (0,04%). Det er en p\u00e5stand flere betviler. Den tyske kjemikeren H-G Beck presenterte i 2008 n\u00f8yaktige (+\/-3%) kjemiske m\u00e5linger av CO2 fra tidlig p\u00e5 1800-tallet. Disse viser litt under 400 ppm rundt 1860 og 1940, og\u00a0 <\/span>over 430 ppm i 1820.<\/p>\n

De siste 18-20 \u00e5r har den globale temperaturen st\u00e5tt n\u00e6rmest stille, p\u00e5 tross av at det i denne perioden er sluppet ut over 30% av all menneskeskapt CO2. Klimamodellene som FNs klimapanel baserer seg p\u00e5, viser alle at det skulle v\u00e6rt en jevn temperaturstigning. Dette tilsier at modellene ikke er til \u00e5 stole p\u00e5.<\/p>\n

CO2 er en forutsetning for alt liv p\u00e5 jorda. Sammen med sollys og vann er gassen grunnlaget for fotosyntesen som alt planteliv er avhengig av. Et biprodukt er oksygen (O2), som alt dyreliv p\u00e5 jorda er avhengige av. CO2 er livets gass.<\/p>\n

Det er kjent at planter vokser raskere ved h\u00f8yere CO2-innhold. Derfor pumpes det inn CO2 i drivhus p\u00e5 J\u00e6ren, til innholdet blir 1000-2000 ppm. Kanskje enda viktigere, globalt, er det at de da trenger mindre vann. Planteporene trekker seg sammen, og vanntapet blir mindre. Dette kan v\u00e6re grunnen til at jordoverflata blir gr\u00f8nnere, i sterk kontrast til oppfatningen de fleste har fra media. Jorda har i de siste 50 \u00e5r blitt gr\u00f8nnere, s\u00e5 mye at det er lagt til et gr\u00f8nt areal tilsvarende Russland! Jordbruksavlingerne var p\u00e5 et rekordniv\u00e5 i 2015. Tross en befolkningsvekst fra under 5 til over 7 milliarder fra 1970 har v\u00e6rt mulig \u00e5 mette stadig flere. Nettstedet gapminder.com<\/a> til den svenske professoren Hans Rosling viser at befolkningen i s\u00e5 godt som alle land f\u00e5r det bedre.<\/p>\n

P\u00e5 nettstedet CO2Science.org<\/a> rapporteres en rekke fors\u00f8k med plantevekst i atmosf\u00e6rer med forh\u00f8yet innhold av CO2. Resultatene er entydige: mer CO2 gir bedre vekst. Kanskje \u00f8kt CO2-innhold i atmosf\u00e6ren som vil f\u00f8re til det egentlige gr\u00f8nne skiftet, ikke den storstilte satsingen p\u00e5 en subsidiert omstilling av samfunnet som n\u00e5 foreg\u00e5r.\u00a0<\/span><\/p>\n

At innholdet av CO2 i atmosf\u00e6ren har v\u00e6rt h\u00f8yere enn idag, er det ingen tvil om. I kambrium, for vel 600 millioner \u00e5r siden, da alle dagens hovedarter av liv oppsto, var det nesten 10.000 ppm. Innholdet har senere hatt en fallende trend. I siste istid var det rundt 180 ppm (Antarktis). Rundt 150 ppm vil de fleste planter d\u00f8, og med dem dyrelivet p\u00e5 jorda. Et h\u00f8yere CO2-innhold enn dagens er derfor antakelig av det gode, og ikke skadelig som altfor mange mener.<\/p>\n

Partikler og p\u00e5viselig skadelige avgasser fra brenning av fossile brensler m\u00e5 selvsagt unng\u00e5s, spesielt inne i de store byene. Det er et problem som kan l\u00f8ses p\u00e5 mange m\u00e5ter – til relativt lave kostnader.<\/p>\n

Ivar S\u00e6tre<\/p>\n

Sivilingeni\u00f8r<\/p>\n

Stavanger<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i Stavanger Aftenblad 3.11.2016 Det g\u00e5r knapt en dag uten noe negativt om karbondioksid (CO2) i avisene. Gassen nevnes oftest som \u00e5rsak til global oppvarming, og omtales som et problem, endatil en forurensning. Det er for mye CO2 i atmosf\u00e6ren, og gj\u00f8r at jordkloden blir varmere. If\u00f8lge siste nummer av tidsskriftet Klima er n\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[68],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-tF","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1839"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1839"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1839\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1841,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1839\/revisions\/1841"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1839"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1839"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1839"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}