{"id":1816,"date":"2017-06-19T16:44:15","date_gmt":"2017-06-19T14:44:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=1816"},"modified":"2018-10-20T16:45:32","modified_gmt":"2018-10-20T14:45:32","slug":"statoil-trenger-ikke-nytt-navn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/statoil-trenger-ikke-nytt-navn\/","title":{"rendered":"Statoil trenger ikke nytt navn"},"content":{"rendered":"

Nytt navn for Statoil? Publisert i Stavanger Aftenblad 6.juni 2017<\/p>\n

Listetoppen for de gr\u00f8nne (MDG) i Rogaland, Anna Kvam, skriver i Aftenbladet 12.juni at det er p\u00e5 tide at Statoil skifter navn, for \u00e5 forberede seg p\u00e5 den gr\u00f8nne (fornybare) fremtiden.<\/p>\n

Den 22 \u00e5r gamle filosofistudenten uttaler seg skr\u00e5sikkert om at fornybar energi er straks rundt hj\u00f8rnet. Hverken erfaring eller studiekompetanse tilsier at vi b\u00f8r h\u00f8re p\u00e5 henne, n\u00e5r hun hevder at Statoil opererer med forretningsplaner som \u201ckrever oljepris langt over det vi kan forvente, med konkurranse fra fornybare energikilder\u00bb.<\/p>\n

I begynnelsen av juni la Statoil frem perspektiver for energi frem til 2040, i 3 alternative scenarier. Det midterste, sannsynligvis det Statoil tror mest p\u00e5, viser at verden trenger litt mer fossil energi i 2040 enn i 2013, mindre kull, like mye olje og mer gass. N\u00e5r verdens olje- og gassfelt t\u00f8mmes med 5-10% av reservene hvert \u00e5r, betyr det at alle olje- og gassfelt i verden m\u00e5 erstattes innen 2040. Det er ingen liten oppgave, og betyr vel heller at oljeprisen m\u00e5 opp enn ned. Hva prisen blir, har nok Statoil bedre forutsetninger for \u00e5 vite enn Kvam.<\/p>\n

F\u00e5 er uenige i at fornybar energi er et gode, forutsatt at den kan bygges ut \u00f8konomisk. S\u00e5\u00a0 <\/span>langt har slik utbygging (unntatt vannkraft) v\u00e6rt et gedigent subsidiesluk. Det b\u00f8r ikke fortsette.<\/p>\n

Nettstedet cfact.org<\/a> har sett n\u00e6rmere p\u00e5 totale arbeidsinnsats forbundet med fossil og fornybar energi i USA. For produksjon av elektrisitet i USA arbeider det totalt 398.000 personer med gass, 160.000 med kull, 100.000 med vind og 374.000 med sol. Av total el-produksjon produseres 33,8% fra gass, 30,4% fra kull, 5,6% fra vind og 0,9% fra sol. Sett p\u00e5 en annen m\u00e5te, er \u00e5rlig produksjon for hver arbeider i kull 7,7 mill. kWh, i gass 3,8 mill.kWh, i vind 0,836 mill. kWh og i sol 0,098 mill.kWh.<\/p>\n

Timel\u00f8nn for industriarbeidere i USA er +\/- 20 dollar i timen, og \u00e5rsl\u00f8nnen ca. 40.000 dollar. Med dette som utgangspunkt, er arbeidskostnadene pr kWh: 0,52 cent for kull, 1,05 cent for gass, 4,78 cent for vind og 40,82 cent for sol. Med en kurs p\u00e5 8 NOK\/dollar tilsvarer solkostnadene 3,20 kroner\/kWh. Det er \u00e5penbart at dette ikke er \u00f8konomisk. En stor del av kostnadene for sol og vind betales via subsidier, mens energiproduksjon fra kull og gass gir store skatteinntekter.<\/p>\n

Det er gode grunner for \u00e5 gi st\u00f8tte til utvikling av ny energi. Det m\u00e5 imidlertid skje gjennom begrensede bevilgninger til lovende fors\u00f8k, ikke som subsidier til store industrier. Det er ikke b\u00e6rekraftig.<\/p>\n

Det er et tankekors at stadig flere rapporter ikke st\u00f8tter teorien om global oppvarming grunnet CO2. CO2 er en klimagass, men oppvarmingen meget begrenset. Det er imidlertid ingen tvil om at \u00f8kt innhold av CO2 i atmosf\u00e6ren er et gode for alt planteliv. Planter vokser mer og raskere, og trenger mindre vann. Jorda blir derfor stadig gr\u00f8nnere.<\/p>\n

Det er ingen grunn til at Statoil skal skifte navn. Med sine ukritiske forslag om underskuddsforetak innen fornybar energi, burde MDG heller endre sitt farge til r\u00f8dt, men det partinavnet er allerede opptatt \u2026.<\/p>\n

Ivar S\u00e6tre<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"