Om bruk av Oljefondet. Piblisert i Stavanger Aftenblad 3.nov. 2017.<\/p>\n

Kverulantkatedralen (K\u00e5K\u00e5) arrangerer denne uka en \u00f8konomifestival (\u00ab\u00f8konomi med nogot att\u00e5t\u00bb). Blant annet skal en Verdikommisjon besvare f\u00f8lgende: \u00abTilh\u00f8rer oljefondet nordmenn? Hvordan bevare oljefondet?\u00bb<\/p>\n

F\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l er enkelt. Selvsagt eies Oljefondet av nordmenn (Den norske stat). Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er mer interessant, og burde heller omformuleres til \u00abHvordan skal vi best bruke Oljefondet?\u00bb.<\/p>\n

Det dreier seg om \u00f8konomi. Helst real\u00f8konomi, der m\u00e5let er \u00e5 skape fremtidige verdier av fondet. Mens \u00f8konomi opprinnelig dreide seg mest om ressursregnskap, der det var viktig \u00e5 vite om reelle utgifter og inntekter balanserte, har faget blitt stadig mer innviklet. Det er s\u00e5ledes interessant at nobelprisen i \u00f8konomi for 2002 gikk til en psykolog, Daniel Kahneman. S\u00e5ledes ogs\u00e5 med Oljefondet. Realverdiene ikke skal r\u00f8res, men \u00abplasseres\u00bb. Kun den \u00e5rlige avkastningen skal brukes.<\/p>\n

De fleste omtaler Oljefondet p\u00e5 samme m\u00e5te som sparepenger i en bank. Pengene er riktignok plassert i verdipapir, som i en bank. Det som skiller oljepengene fra sparepenger, er at de egentlig er fordringer p\u00e5 utenlandske tjenester, og m\u00e5 brukes i utlandet. Utlandet har f\u00e5tt levert olje og gass, mens Norge har puttet fortjenesten for dette i Oljefondet. Som nasjon har Norge ingenting igjen for dette f\u00f8r verdiene realiseres. Det gj\u00f8res gjennom kj\u00f8p av varer eller tjenester i utlandet. Men det er ogs\u00e5 viktig hvordan midlene brukes. Til n\u00e5 har de blitt overf\u00f8rt til statsbudsjettet, og derfra fordelt til det norske folk p\u00e5 forskjellig vis. N\u00e5r penger p\u00e5 denne m\u00e5ten blir spredt til alle, blir de, i hovedsak, brukt p\u00e5 sm\u00e5 ting: import av vanlige varer og tjenester fra utlandet. Mye av dette kunne lett v\u00e6rt produsert i Norge, men blir i stedet produsert utlands. Et naturlig resultat av dette er at\u00a0 <\/span>tallet p\u00e5 norske arbeidsplasser synker. Et sett kurver i OECD Economic Outlook 2\/2016 (utarbeidet av OECD Labour Market Statistics) viser at nettopp dette har skjedd. Andelen personer\u00a0 <\/span>mellom 15 og 64 \u00e5r i arbeid i Norge har sunket jevnt siden 2013. I fem viktige naboland har derimot andelen steget. Spesielt har stigningen v\u00e6rt stor p\u00e5 Island, kanskje delvis fordi de har m\u00e5ttet reparere skadene etter de gigantiske tapene til utlandet under krakket i 2008.\u00a0<\/span><\/p>\n

Mange vil selvsagt hevde at tendensen i OECD-kurvene ogs\u00e5 har andre \u00e5rsaker. Det er nok korrekt. Men det er helt sikkert at ukritisk bruk av penger fra Oljefondet vil f\u00f8re til tapte arbeidsplasser i Norge.<\/p>\n

Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l blir da om Norge kan gj\u00f8re noe annet. Det er mulig. En strategisk riktig bruk av midlene i Oljefondet, kan legge forholdene til rette for nye arbeidsplasser i Norge, og en mer effektiv drift av landet. Da m\u00e5 det tenkes annerledes enn i dag.<\/p>\n

Ivar S\u00e6tre<\/p>\n

Sivilingeni\u00f8r<\/p>\n

Stavanger<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Om bruk av Oljefondet. Piblisert i Stavanger Aftenblad 3.nov. 2017. Kverulantkatedralen (K\u00e5K\u00e5) arrangerer denne uka en \u00f8konomifestival (\u00ab\u00f8konomi med nogot att\u00e5t\u00bb). Blant annet skal en Verdikommisjon besvare f\u00f8lgende: \u00abTilh\u00f8rer oljefondet nordmenn? Hvordan bevare oljefondet?\u00bb F\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l er enkelt. Selvsagt eies Oljefondet av nordmenn (Den norske stat). Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er mer interessant, og burde heller […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[62,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-sT","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1791"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1791"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1791\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1793,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1791\/revisions\/1793"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1791"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1791"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1791"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}