Hva er egentlig verdiskaping?<\/em><\/p>\n

Et uttrykt m\u00e5l for de fleste politikere er \u00e5 skape arbeidsplasser. NAV har brukt 2 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 etablere et nytt gr\u00fcnderkurs. Man kan saktens sp\u00f8rre hvor mange arbeidsplasser disse politikerne, og gr\u00fcnder-gr\u00fcnderne i NAV har skapt. Det som teller her, er verdiskapende arbeidsplasser, ikke offentlige organiserte som er avhengige av utenforst\u00e5ende bidrag. Svaret er antakelig sv\u00e6rt n\u00e6rt null.<\/p>\n

Sv\u00e6rt mange tror at ethvert arbeid bidrar til \u00e5 sikre velferdsstaten. Slik er det ikke. Det gj\u00f8r kun verdiskapende arbeid, som enklest kan defineres som en tjeneste andre er villige til frivillig \u00e5 betale for. Annet arbeid, spesielt offentlige tjenester, er avhengige av at andre betaler for dem, vanligvis gjennom p\u00e5lagte skatter eller avgifter. Det betyr ikke at alle er un\u00f8dvendige, men det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over denne forskjellen.<\/p>\n

Etterkrigstiden har v\u00e6rt preget av tankene til den engelske \u00f8konomen John M. Keynes, der h\u00f8yt forbruk anses vesentlig for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8y sysselsetting. D\u00e5rlige \u00f8konomiske tider m\u00f8tes med budsjettunderskudd, og \u00f8kte offentlige investeringer gjennom l\u00e5n. I gode tider b\u00f8r det spares.<\/p>\n

Den \u00f8sterrikske \u00f8konomen Friedrich Hayek mente at \u00f8konomisk vekst oppn\u00e5s best gjennom sparing. I boka Vegen til trelldom<\/i> beskriver han sine tanker gjennom en rekke praktiske eksempler. Tittelen henspeiler p\u00e5 at for mange offentlige inngrep f\u00f8rer til at innbyggerne blir slaver (treller) av et offentlig apparat. P\u00e5 mange m\u00e5ter har dette skjedd, ikke minst i Norge.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det offentlige skal i f\u00f8rste rekke legge forholdene til rette for at verdiskaping skal skje. Vi er alle avhengige av det. Men det offentlige er ingen gr\u00fcnder for verdiskapende aktivitet. Det er det de enkelte innbyggere, i f\u00f8rste rekke en kreativ elite, som er. Hayek beskriver dette i sin bok slik, om \u00e5 produsere en bok (undertegnedes oversettelse):<\/p>\n

\u00abIngen enkelt person vet mer enn en liten del av hva som trengs \u00e5 vite om hva som skal til for \u00e5 lage trykksverten og papiret med teksten du n\u00e5 leser. Og, ingen person, ikke en gang en komit\u00e9 best\u00e5ende av genier, kunne overhode vite mer enn en liten del av det som trengs for \u00e5 lage avisen du n\u00e5 leser. Likevel holder du den n\u00e5 i hendene\u00bb. Videre skriver Hayek: \u00abDisse godene eksisterer ikke p\u00e5 grunn av en stor og genial plan. I stedet eksisterer de p\u00e5 grunn av en sosial institusjon som oppfordrer folk til \u00e5 spesialisere seg i forskjellige yrker, samt l\u00e6re deler av kunnskap og samle biter av informasjon om den virkelige verden. Institusjonen sender s\u00e5 signaler til millioner av spesialiserte produsenter om hvordan de kan utnytte sin kunnskap best\u00bb.<\/p>\n

Et bemerkelsesverdig faktum i moderne markeds\u00f8konomi at hvert eneste produkt vi gleder oss over som forbrukere, er noe ingen enkelt person hvordan skal produseres.<\/p>\n

Den norske velferdsstaten, og likedan med andre, kan kun reddes ved at det utf\u00f8res tilstrekkelig verdiskapende arbeid, og at offentlige tjenester prioriteres til hva som er n\u00f8dvendig.\u00a0<\/span><\/p>\n

For \u00e5 gj\u00f8re dette mulig, er det offentliges aller viktigste oppgave \u00e5 legge forholdene til rette for verdiskaping – ikke selv \u00e5 produsere.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva er egentlig verdiskaping? Et uttrykt m\u00e5l for de fleste politikere er \u00e5 skape arbeidsplasser. NAV har brukt 2 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 etablere et nytt gr\u00fcnderkurs. Man kan saktens sp\u00f8rre hvor mange arbeidsplasser disse politikerne, og gr\u00fcnder-gr\u00fcnderne i NAV har skapt. Det som teller her, er verdiskapende arbeidsplasser, ikke offentlige organiserte som er avhengige av […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[62,63],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-sB","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1773"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1773"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1773\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1775,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1773\/revisions\/1775"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1773"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1773"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1773"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}