Kommentar til norsk klimadebatt.<\/em><\/p>\n

Ministrene Ola Elvestuen og Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen beskrev i Aftenbladet 28.februar sin visjon at \u201cFremtidens industri er faktisk gr\u00f8nn\u201d.<\/p>\n

Deres m\u00e5l er at \u201cNorge skal bli et lavutslippsamfunn i 2050\u201d, og at \u201cprosessindustrien skal ha null utslipp i 2050 samtidig som den \u00f8ker produksjonen\u201d. Det siste er helt avhengig av at en lykkes med stortstilt fangst av CO2. Norges st\u00f8rste prosessindustri er aluminium. Med dagens \u00e5rsproduksjon p\u00e5 ca. 1 million tonn, slippes det ut mellom 1,3 og 1,5 million tonn CO2 \u00e5rlig. Den m\u00e5 samles opp p\u00e5 6 forskjellige steder, transporteres til Nordsj\u00f8en, og der injiseres i bakken. I tillegg kommer annen prosessindustri. Det vil bli kostbart, om det er gjennomf\u00f8rbart.<\/p>\n

Det hele er tenkt realisert gjennom avgifter p\u00e5 utslipp og st\u00f8tte til ny teknologi. At dette skal finansieres av et n\u00e6ringsliv med et l\u00f8nnsniv\u00e5 40% over gjennomsnittet i Europa, nevnes ikke av ministrene.<\/p>\n

\u201cRegjeringen f\u00f8lger prinsippet om at forurenser betaler\u201d. Det er et godt prinsipp, for all dokumentert forurensning. Ministrene mener \u201cCO2-avgift vil sikre de mest kostnadseffektive tiltakene\u201d. De g\u00e5r med andre ord ut fra at CO2 er en forurensning. Mange har blitt innprentet dette etter 1992. Det gjelder en gass som atmosf\u00e6ren inneholder 0,04% av, og som er livets gass. Uten\u00a0 <\/span>CO2 (og sollys, vann og oksygen) hadde det ikke eksistert liv p\u00e5 jorda. Det er enighet om at CO2 er klimagass, men stadig flere analyser viser at effekten i de r\u00e5dende klimamodellene er sterkt overdrevet. Jorda har i stedet, siden 1992, f\u00e5tt betydelig mer gr\u00f8nt areal (opp til 2 ganger USA). Matproduksjonen har mer enn holdt tritt med befolkningsveksten, antakelig med god hjelp av mer CO2 i lufta.<\/p>\n

Ministrene vil bidra til at null- og lavutslipps-teknologier blir fremtidens vinnere, gjennom \u00e5 st\u00f8tte dette og bidra til \u00e5 skape marked for slik teknologi. Det er h\u00f8yst usikkert om politikere vet hva som er fremtidens teknologi, og det kan v\u00e6re direkte skadelig for samfunnet at denne teknologien fremmes gjennom subsidier.<\/p>\n

Myndighetene m\u00e5 i f\u00f8rste rekke legge forholdene til rette for verdiskapende n\u00e6ringsvirksomhet. (uten denne vil velferdsstaten forvitre). Slik virksomhet skapes i f\u00f8rste rekke av gr\u00fcndere og andre som ser bedre l\u00f8sninger. Hvem de er, og hva de kan skape, vet vi ikke.<\/p>\n

Den \u00f8sterrikske \u00f8konomen Friedrich Hayek ga i 1944 ut boka \u201cVeien til trelldom\u201d. I boka har han et eksempel p\u00e5 utvikling og produksjon av noe s\u00e5 enkelt som et trykt ark. Ingen enkeltperson da (og enda mindre i dag) ville kunnet finne opp dette. I stedet skjedde det gjennom bidrag fra tusener av enkeltmennesker p\u00e5 mange forskjellige plasser. Kun innholdet i den trykte teksten er ofte av en enkelt person.<\/p>\n

Utviklingen av det trykte arket kunne ikke v\u00e6rt styrt av et offentlig apparat, og det samme gjelder fremtidig teknologi i dag. P\u00e5tvungne l\u00f8sninger vil i stedet etter Hayeks oppfatning f\u00f8re til slaveri, en vei til trelldom.<\/p>\n

Kanskje vi skulle lytte til Hayeks \u00f8konomiske motpart, John M. Keynes, som sa: \u201cN\u00e5r fakta endrer seg, endrer jeg mening. Hva ville du gjort?\u201d.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kommentar til norsk klimadebatt. Ministrene Ola Elvestuen og Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen beskrev i Aftenbladet 28.februar sin visjon at \u201cFremtidens industri er faktisk gr\u00f8nn\u201d. Deres m\u00e5l er at \u201cNorge skal bli et lavutslippsamfunn i 2050\u201d, og at \u201cprosessindustrien skal ha null utslipp i 2050 samtidig som den \u00f8ker produksjonen\u201d. Det siste er helt avhengig av at […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[1],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-ss","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1764"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1764"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1764\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1766,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1764\/revisions\/1766"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1764"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1764"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1764"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}