{"id":1741,"date":"2018-01-10T17:53:10","date_gmt":"2018-01-10T16:53:10","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ivars.no\/?p=1741"},"modified":"2018-10-12T17:54:41","modified_gmt":"2018-10-12T15:54:41","slug":"rike-land-fattige-land","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ivars.no\/rike-land-fattige-land\/","title":{"rendered":"Rike land – Fattige land"},"content":{"rendered":"

Dette innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad den 10.januar 2018.<\/em><\/p>\n

I en gjestekommentar 4.12.17 skrev professor Klaus Mohn om gapet mellom fattige og rike land. Dag Jenssen svarte i et innlegg den 11.desember.<\/p>\n

Mohn hadde v\u00e6rt i Tanzania, som \u201cetter 50 \u00e5r som hovudsamarbeidsland for Noreg og storforbrukar av utviklingshjelp \u2026 framleis (er) blant dei aller fattigaste landa i verda\u201d. Han skrev at det er forsket mye p\u00e5 fattigdom, \u201cmen framleis har ein ikkje ei fullgod forklaring p\u00e5 korfor enkelte land lykkast, mens andre land g\u00e5r ad undas\u201d. Mohn hadde ikke noe svar, kun et h\u00e5p om at hans elever ved universitetet i Dar-es-Salaam vil bidra til \u00e5 gj\u00f8re det bedre i Tanzania.<\/p>\n

Jenssen fokuserte p\u00e5 noe Mohn ikke nevnte i det hele tatt: befolkningsvekst. Eksempelvis har Tanzania \u00f8kt fra 10 millioner innbyggere i 1966 til 56 millioner i 2016. Han mener det er utopisk at et samfunn skal kunne utvikles i takt med en slik befolkningsvekst.<\/p>\n

Men selv om utviklingen har g\u00e5tt langsomt, og kanskje ikke m\u00f8tt forventningene, har det skjedd mye, ogs\u00e5 i Tanzania. If\u00f8lge gapminder.org<\/a> har brutto nasjonalprodukt pr. innbygger, korrigert for inflasjon og kj\u00f8pekraft, \u00f8kt med 150%, og levealderen fra 45 til 64 \u00e5r, siden 1960. En tilsvarende utvikling har skjedd i de aller fleste fattige land, og bare siden 1990 har andelen av verdens befolkning som lever under fattigdomsgrensen (1,90 dollar\/dag) sunket fra 35% til 9% (TIME 15.1.2018).<\/p>\n

Det hevdes, sikkert med rette, at forskjellen mellom fattige og rike land stadig \u00f8ker. I mange land skjer dette p\u00e5 tross av en betydelig utviklingshjelp utenfra. Kanskje er det slik at mye av dette skjer p\u00e5 grunn av den s\u00e5kalte utviklingshjelpen. Rwanda har v\u00e6rt gjennom store pr\u00f8velser, men er i dag et av de land der utviklingen skjer raskest. Presidenten i landet, Paul Kagame, har uttalt f\u00f8lgende: \u201cI Afrika i dag forst\u00e5r vi at handel og investeringer, ikke hjelp, er pillarene for utvikling\u201d.\u00a0<\/span><\/p>\n

N\u00e5r en leser i Aftenbladet at 1\/3 av norsk utviklingshjelp brukes i Norge, er ogs\u00e5 det et tegn p\u00e5 at noe er alvorlig galt. Bistandssektoren er dessverre blitt en viktig arbeidsplass for nordmenn og \u00f8ker stadig i omfang. Professor Terje Tvedt har i sin siste bok, \u201cDet internasjonale gjennombruddet\u201d, en bitende kritikk av norsk utviklingshjelp siden 1980-tallet.<\/p>\n

Den amerikanske \u00f8konomen Robert Genetski har skrevet en kort bok om rike og fattige land (\u201cRich Nation\/Poor Nation\u201d). Gjennom analyser av de fleste av verdens regioner\/land, er hans konklusjon entydig: \u201c\u00d8konomisk frihet er n\u00f8kkelen til nasjoners rikdom\u201d. Det offentlige m\u00e5 legge forholdene til rette, men det er de enkelte borgere (f\u00f8rst og fremst skapende gr\u00fcndere) som skaper rikdom.<\/p>\n

Prins Philip, tidligere leder av WWF, har (hadde) forresten sin egen l\u00f8sning p\u00e5 befolkningseksplosjonen: \u00abI tilfelle jeg blir reinkarnert, \u00f8nsker jeg \u00e5 komme tilbake som et d\u00f8delig virus, for \u00e5 bidra litt til \u00e5 l\u00f8se overbefolkningen\u00bb. Det er ingen l\u00f8sning, og en lite tiltalende tanke.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"