https:\/\/www.aftenbladet.no\/meninger\/debatt\/i\/On9e0O\/Trenger-vi-vindkraft-i-Norge<\/a><\/p>\nEn kraftig overgang fra ren elektrisk oppvarming, til bruk av varmepumper, vil frigj\u00f8re store mengder elektrisk energi og gj\u00f8re vindkraft un\u00f8dvendig.<\/i><\/b><\/p>\n
Total energibruk i Norge tilsvarer ca. 220 TWh (milliarder kilowatt-timer). Av dette er rundt 130 TWh elektrisitet, hovedsaklig fra vannkraft. Resten er energi (brennverdi) fra olje, gass, kull og biodrivstoff. I gjennomsnitt produseres det rundt 145 TWh elektrisitet, inkludert vel 2 TWh (2%) vindkraft. Det eksporteres \u00e5rlig 10-15 TWh. Rundt 60% av energibruken i Norge, er ra vannkraft, og 10% av vannkraftproduksjonen blir eksportert (alle tall er fra 2015, og avrundet).<\/p>\n
Det kan med god grunn sp\u00f8rres hvorfor det produseres vindkraft i Norge, med de store milj\u00f8-\u00f8deleggelser dette medf\u00f8rer. I tillegg subsidierer alminnelige str\u00f8mkunder vindkraften over str\u00f8mregningen, gjennom ulike nettavgifter, uten \u00e5 f\u00e5 noe igjen for dette.<\/p>\n
Av elektrisiteten brukes en stor del, rundt 30 TWh, i kraftkrevende industri (aluminium og ferrolegeringer). Resten g\u00e5r i hovedsak til husholdninger (45 TWh) og tjenesteytende n\u00e6ringer (30-35 TWh).\u00a0<\/span><\/p>\nOver halvparten av husholdningenes bruk (25TWh) g\u00e5r direkte til oppvarming, for tjenesteytende n\u00e6ringer ca. 20 TWh. 10-15 TWh brukes i varmepumper, noe som gir 40-50 TWh tilbake som varme.<\/p>\n
Av total elektrisk energi til oppvarming, brukes rundt 20% i varmepumper. Denne andelen kan, og b\u00f8r, \u00f8kes. Elektrisk energi brukt i varmepumper gir et vesentlig st\u00f8rre energiutbytte enn direkte til oppvarming. 1 kWh inn gir i gjennomsnitt 3-4 kWh ut.<\/p>\n
Dersom en fjerdedel av elektrisiteten som brukes direkte til oppvarming i husholdninger og tjenesteytende n\u00e6ringer (10-12 TWh), i stedet g\u00e5r via varmepumper, gir det 30-40 TWh som varme. Dermed kan det frigj\u00f8res 20-30 TWh h\u00f8yverdig elektrisk kraft, tilsvarende 10-15 ganger den ujevne produksjonen fra dagens norske vindkraftverk. Frigjort kraftmengde kan brukes til andre, langt bedre, form\u00e5l.<\/p>\n
En overgang til \u00f8kt bruk av varmepumper kan gjennomf\u00f8res nesten uten noen inngrep i naturen. For de aller fleste vil investeringene v\u00e6re l\u00f8nnsomme, og kan gjennomf\u00f8res uten subsidier. Eksisterende intensivordninger (fra Enova), kan likevel beholdes en tid for \u00e5 stimulere til en rask overgang. Dette er langt bedre enn \u00e5 subsidiere vindkraft.<\/p>\n
Etablering av norske vindkraftverk er s\u00e5ledes, fra et energisynspunkt, helt un\u00f8dvendig. At de bidrar til enorme, skjemmende og skadelige naturinngrep burde tilsi at denne virksomheten stoppes umiddelbart.\u00a0<\/span><\/p>\nDet er ogs\u00e5 uklart i hvilken grad eierne av vindkraftverk er ansvarlige for skader, spesielt om de m\u00e5 ta ansvar for og kostnadene ved full opprydding etter konsesjonsperiodens utl\u00f8p. Det er stor fare for at det ikke vil skje, og at ber\u00f8rte kommuner (og grunneiere) m\u00e5 ta disse kostnadene.<\/p>\n
Vindkraft, i alle fall p\u00e5 land, er et tapsprosjekt for Norge.\u00a0<\/span><\/p>\nFrigjort energi fra varmepumper er lang bedre. Den kan lagres og brukes direkte som balansekraft til Europa, om vi \u00f8nsker det.<\/p>\n
**********<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dette innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad 2018.09.21: https:\/\/www.aftenbladet.no\/meninger\/debatt\/i\/On9e0O\/Trenger-vi-vindkraft-i-Norge En kraftig overgang fra ren elektrisk oppvarming, til bruk av varmepumper, vil frigj\u00f8re store mengder elektrisk energi og gj\u00f8re vindkraft un\u00f8dvendig. Total energibruk i Norge tilsvarer ca. 220 TWh (milliarder kilowatt-timer). Av dette er rundt 130 TWh elektrisitet, hovedsaklig fra vannkraft. Resten er energi (brennverdi) fra […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_newsletter_tier_id":0,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_is_tweetstorm":false,"jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false}}},"categories":[69],"tags":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pamDwa-rI","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1718"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1718"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1718\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3619,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1718\/revisions\/3619"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1718"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1718"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ivars.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1718"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}