Dette er en kommentar til Regjeringens korona-tiltak.
Kommentaren er sendt til Stavanger Aftenblad som debattinnlegg.
Regjeringen la nylig ut en krisepakke for å hjelpe næringslivet, og unngå konkurser. Aftenbladet skrev at «frisører, butikkeiere, treningssenter og tannleger opplever at pengene renner ut til faste kostnader, mens inntektene uteblir». Dette skjer 2 uker etter at alle ansatte som er permittert, får full lønn de første 20 dagene. Bedriftene har tydeligvis smått med reserver. Øystein Stray Spetalen har nok rett i at Norge har hatt et svakt næringsliv lenge, og at 70% av selskapene på Oslo Børs er ulønnsomme.
Uten tvil vil mange bedrifter som stanser virksomheten, grunnet statlige pålegg eller mangel på oppdrag, få problem. Noen større enn andre, og med konkurser. Da er det rimelig at Staten trer støttende til, i alle fall den norske stat som har råd til det. Men det er heller ingen tvil om at noen næringer har større betydning enn andre. Dersom krisen blir langvarig, er det spesielt viktig å sikre at den verdiskapende del av næringslivet kan starte opp igjen. Helst umiddelbart, når det hele er over. Det gjelder i liten grad eksemplene ovenfor, men først og fremst bedrifter som produserer matvarer, energi, transport, kommunikasjon samt andre nødvendige varer. Det er disse bedriftene vi alle til syvende og sist lever av.
Regjeringens krisetiltak har vært helt nødvendige, men burde hatt en annen vinkling:
- Norske permitteringsregler er gode, men full lønn i starten var nok unødvendig. Når bankrenter senkes og aktivitetsmuligheter reduseres drastisk, burde det vært satt en øvre grense (f.eks.80%), før senere reduksjon til vanlige dagpenger. Skattene reduseres jo også.
- All registrert næringsvirksomhet som må redusere eller innstille virksomheten, bør støttes etter like kriterier. Støtten kan baseres på permitteringsgrad, der full permittering gir størst kompensasjon (f.eks. 80%) av løpende utgifter. Det antas at alle bedrifter vil holde virksomheten i gang basert på etterspørsel og salg. Stans for å oppnå profitt bør være forbudt.
- Løpende utgifter basert på ikke verdiskapende virksomhet, som f.eks. husleie, bør midlertidig reduseres (med 50%), eventuelt ved lov.
Mange bedrifter vil, uten tvil, gå konkurs etter krisen. Mange små bedrifter vil imidlertid kunne startes opp på nytt med små ressurser, idet nødvendig infrastruktur vil være intakt etter krisen. For annen virksomhet som må stanse, kan ny oppstart kreve store ressurser. I noen tilfelle må konkurs om mulig unngås. For enkelte virksomheter, f.eks. flyselskap, kan det være en mulighet at Staten overtar driftsmidlene, og låner dem gradvis ut etter ny oppstart.
Det er rimelig å anta at næringsstrukturen etter en langvarig krise vil endres vesentlig. Mye av dette vil være sunt, og bidra til et sterkere næringsliv. Det vil i feste rekke skje gjennom aktive gründere og gode rammebetingelser. Noen mener dette er en stor mulighet for å skape et grønt skifte. Det er imidlertid et stort feilgrep å satse på næringer som trenger subsidier for å kunne leve. Med unntak av tidsbegrenset prosjektstøtte bør all ny virksomhet baseres på egen lønnsomhet. Det er mest fremtidsrettet og bærekraftig. Myndighetenes oppgave er å sørge for gode rammebetingelser og en effektiv infrastruktur. På sikt bør målet være en langt mer balansert næringsstruktur en den som er blitt til i løpet av de siste 10-år.
Ivar Sætre
Sivilingeniør
Stavanger
Øystein Stray Spetalen i Debatten 19.mars:
.. de i Regjeringen er stort sett udugelige, og skulle aldri vært i næringslivet … de har aldri tatt en risiko …