,

Verdiskapende arbeid

Hva er egentlig verdiskaping?

Et uttrykt mål for de fleste politikere er å skape arbeidsplasser. NAV har brukt 2 år på å etablere et nytt gründerkurs. Man kan saktens spørre hvor mange arbeidsplasser disse politikerne, og gründer-gründerne i NAV har skapt. Det som teller her, er verdiskapende arbeidsplasser, ikke offentlige organiserte som er avhengige av utenforstående bidrag. Svaret er antakelig svært nært null.

Svært mange tror at ethvert arbeid bidrar til å sikre velferdsstaten. Slik er det ikke. Det gjør kun verdiskapende arbeid, som enklest kan defineres som en tjeneste andre er villige til frivillig å betale for. Annet arbeid, spesielt offentlige tjenester, er avhengige av at andre betaler for dem, vanligvis gjennom pålagte skatter eller avgifter. Det betyr ikke at alle er unødvendige, men det er viktig å være klar over denne forskjellen.

Etterkrigstiden har vært preget av tankene til den engelske økonomen John M. Keynes, der høyt forbruk anses vesentlig for å oppnå høy sysselsetting. Dårlige økonomiske tider møtes med budsjettunderskudd, og økte offentlige investeringer gjennom lån. I gode tider bør det spares.

Den østerrikske økonomen Friedrich Hayek mente at økonomisk vekst oppnås best gjennom sparing. I boka Vegen til trelldom beskriver han sine tanker gjennom en rekke praktiske eksempler. Tittelen henspeiler på at for mange offentlige inngrep fører til at innbyggerne blir slaver (treller) av et offentlig apparat. På mange måter har dette skjedd, ikke minst i Norge. 

Det offentlige skal i første rekke legge forholdene til rette for at verdiskaping skal skje. Vi er alle avhengige av det. Men det offentlige er ingen gründer for verdiskapende aktivitet. Det er det de enkelte innbyggere, i første rekke en kreativ elite, som er. Hayek beskriver dette i sin bok slik, om å produsere en bok (undertegnedes oversettelse):

«Ingen enkelt person vet mer enn en liten del av hva som trengs å vite om hva som skal til for å lage trykksverten og papiret med teksten du nå leser. Og, ingen person, ikke en gang en komité bestående av genier, kunne overhode vite mer enn en liten del av det som trengs for å lage avisen du nå leser. Likevel holder du den nå i hendene». Videre skriver Hayek: «Disse godene eksisterer ikke på grunn av en stor og genial plan. I stedet eksisterer de på grunn av en sosial institusjon som oppfordrer folk til å spesialisere seg i forskjellige yrker, samt lære deler av kunnskap og samle biter av informasjon om den virkelige verden. Institusjonen sender så signaler til millioner av spesialiserte produsenter om hvordan de kan utnytte sin kunnskap best».

Et bemerkelsesverdig faktum i moderne markedsøkonomi at hvert eneste produkt vi gleder oss over som forbrukere, er noe ingen enkelt person hvordan skal produseres.

Den norske velferdsstaten, og likedan med andre, kan kun reddes ved at det utføres tilstrekkelig verdiskapende arbeid, og at offentlige tjenester prioriteres til hva som er nødvendig. 

For å gjøre dette mulig, er det offentliges aller viktigste oppgave å legge forholdene til rette for verdiskaping – ikke selv å produsere.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar