VERDIER

Om samfunnsverdier

Verdier forbindes ofte med økonomi, og hvor mye det må betales for en vare eller en gjenstand. Det meste av dette er forgjengelig. Medmenneskelige, kulturelle og åndelige verdier kan sjelden berøres fysisk, men er likevel grunnlaget for et samfunn.

Den amerikanske uavhengighetserklæringen innledes med noen «selvsagte sannheter», et verdigrunnlag: Alle mennesker er skapt like, og av Skaperen gitt ufravikelige rettigheter som liv, frihet og det å søke lykken.

§2 av Norges grunnlov lyder: “Verdigrunnlag forblir vår kristne og humanistiske arv”, og at demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene skal sikres. Menneskerettighetene er nærmere beskrevet i §§ 92-113.

Den kristne arven beskrives best med de 10 bud, og «kjærlighetsbudet» om at du skal elske din neste som deg selv.

Hva “den humanistiske arv” er, kan ikke beskrives kort. Wikipedia skiller mellom over 20 ulike retninger. Den ligger meget nær opp til den kristne, men er en spesifikt sekulær og menneskeskapt moral, i motsetning den bibelbaserte kristne.

I Grunnlovens «arv» ligger hvordan mennesker skal leve sammen. Den er vår kulturelle og sosiale kapital, basert på grunnleggende verdier som aldri er entydig beskrevet, men nedarvet gjennom generasjoner. Noen anses som selvsagte i Norge: likhet, rett til liv, personlig frihet (etter loven), ytrings- og forsamlingsfrihet, eiendomsrett, bevegelsesfrihet, rett til utdannelse og arbeid, et miljø som sikrer helsen og et felles språk

En felles forståelse av verdiene er limet som binder oss sammen.

Sikring av verdier

Å sikre og bevare verdiene er hele samfunnets ansvar. Staten gjør dette gjennom etablering av lover og etablering av nasjonale, regionale og lokale lokale institusjoner. Tvister avgjøres i rettssystemet.

Ingen verdier kan i lengden sikres ovenfra, men ved at den enkelte innbygger handler i tråd med nedarvede verdier. Det betyr at lover følges. Men det betyr også at tradisjoner og hevd respekteres og følges. Noen forutsetninger for dette er: tillit, toleranse, felles forståelse og samhørighet

Tillit er vesentlig. Det forutsetter en felles forståelse av hvordan vi lever, og bør leve, sammen. 

Toleranse og forståelse innebærer at avvikende meninger og handlinger aksepteres, så lenge de ikke er i strid med vedtatte lover. Nye syn er nødvendige for videreutvikling av samfunnet, men med tillit. 

Samhørighet består av både tillit, toleranse og forståelse. Vi er villige til å stille opp for, støtte og hjelpe hverandre, uten krav på motytelser. Nye nordmenn må forstå og tilpasse seg dette.  Først når det er skjedd, kan det være rom for å foreslå endringer. Innvandreren og sushi-kokken Roger Joya sa akkurat dette til Anne Linmo på NRK da han fikk sin Michelin-stjerne.

Rettigheter og plikter

Menneskerettighetene har blitt en del av Grunnloven. De  står kun om rettigheter, med uforholdsmessig stor vekt på hva den enkelte har rett til, og i liten grad om han eller hun har gjort seg fortjent til disse rettighetene gjennom en tolerant og tillitskapende oppførsel. Vi har på mange måter skapt et rettighetssamfunn.

Plikter er sjelden nærmere beskrevet. Den eneste plikten som er nevnt i menneskerettighetene, er plikten til å sørge for at menneskerettighetene blir fulgt. Det bør være klart at dette ikke er nok. Den enkelte har en plikt til å sørge for seg selv på en slik måte at det ikke går ut over andre, og at andre tas vare på. Det gjelder alle som bor i Norge.

En felles forståelse og praktisering av kulturell og sosial kapital er den største verdi i en nasjon.